Synd på deltakerne i Luksusfellen?

Lager en poll.

Jeg tenker vel at det (i de fleste av tilfellene?) er noe patologisk over handlingsmønsteret. Det gjør at jeg synes det trenger hjelp og at jeg i den forstand synes synd på dem.

Jeg merker at de gangene jeg ser på programmet blir jeg mer irritert enn noe annet.
Jeg syns de fleste stikker hodet i sanden og drar kortet når de VET at de ikke har penger til å betale luksus-varer.

Mennesker som ikke får pengene til å strekke til for å dekke reelle behov, de syns jeg synd på.

Mulig jeg er litt i overkant kynisk, men jeg sliter med å føle voldsom sympati. Men jeg har hatt det stramt økonomisk selv over en periode og vet hvor slitsomt det er. Da er det viktig å gjøre de riktige tingene, som å betale regninger blant annet.

Jeg har ikke sett programmet, men hvis det er slik at folk tar opp forbrukslån for å finansiere luksusvarer så syns jeg ikke synd på dem, nei.

De har selv satt seg i den situasjonen. For de som er med på luksusfellen virker det som om de fleste bare har hatt et forbruk langt over evne. Det er vel ingen av de som har vært med som har havnet i problem pga sykdom eller andre faktorer som de ikke kunne påvirke selv. Jeg har bare sett noen få episoder så det kan godt hende at jeg tar feil. Vel, de få jeg har sett har det ikke vært synd på. Kjipt å havne i en sånn situasjon men det har vært selvforsynt.

Jeg har ikke sett mange programmer, men i et par programmer jeg faktisk har sett har det vært deltagere jeg definitivt vil si det er synd på. Der det ikke har vært overdreven sløsing på noe plan, men hvor de bare har hatt utrolig uflaks, kanskje kombinert med å ha vært litt dumme i utgangspunktet. For eksempel et firma som har gått over ende på feil tidspunkt eller boligpriser som har stupt på verst tenkelige tidspunkt for en familie. Familier som slett ikke lever over evne, men hvor deler av familien har blitt med i dragsuget på grunn av den ene voksnes jobbsituasjon. Akkurat de episodene har jeg jeg fått vondt av å se på, det gjør seg dårlig som tv-underholdning.

Jeg synes vel kanskje litt synd på de som åpenbart har satt seg selv i den situasjonen også, men det blir på et annet plan. Det er jo litt synd på dem selv om de har satt seg i den situasjonen selv. Men jeg føler ikke med dem på samme måte som de som har havnet mer eller mindre uforskylt i en økonomisk bakevje. Jeg synes jo synd på de som får lungekreft selv om de røyker også.

Jeg har sett litt på programmet. Jeg synes ikke synd på deltakerne. Folk det virkelig er synd på har ikke vært representert; i hvert fall ikke de episodene jeg har sett. Det har vært folk med grei inntekt og usunt forbruk; ikke folk som i utgangspunktet trenger å foreta beinharde prioriteringer.

Programlederne har jo selv sagt at de ALDRI har vært hos deltakere som ikke sitter der med en svær flatskjerm i stua. Da trenger man egentlig bare lære litt om økonomistyring.

Jeg synes det er vanskelig å generalisere, og synes det er rart om andre generaliserer også egentlig. (Har bare sett en eller to episoder av den serien.) Men jeg har møtt mange mennesker som har rotet det skikkelig til økonomisk, på tross av grei inntekt. Ofte ligger det mer bak enn det man ser ved første øyekast, jeg antar at ikke serien går så veldig i dybden på årsaksforhold og historien bak. Det finnes mange utfordringer i livet, det være seg spiseforstyrrelser, adferdsforstyrrelser, shoppeavhengighet og you name it. Det er ikke slik at jeg automatisk mister sympatien for folk som har satt økonomien på styr. Det kan ligge mye av de samme årsaksforholdene bak, som til andre problemer.

Nei, jeg syns ikke synd på dem. De får jo et godt tilbud om hjelp og veiledning for å komme seg ut av en selvforskyldt situasjon.

I den grad det er synd på dem, er det fordi de ikke blir skjermet mot å utlevere seg i all offentlighet.

Har ikke sett serien.

Og jeg kan skjønne at det er nærliggene å tenke at det er deres egen feil.

Men jeg tror det er som med misbruk av andre saker - det være seg alkohol, mat, spillavhengighet - bildet er langt mer komplekst enn det synes å være ved første øyekast.

Jeg har aldri sett programmet, kun lest og hørt om det, men jeg sier meg enig med Dragen:

Dragen skrev:

Nei, jeg syns ikke synd på dem. De får jo et godt tilbud om hjelp og veiledning for å komme seg ut av en selvforskyldt situasjon.

I den grad det er synd på dem, er det fordi de ikke blir skjermet mot å utlevere seg i all offentlighet.

Jeg er fryktelig kynisk når det gjelder slike ting, og synes ikke synd på de som bruker mer enn de har og dermed kjører seg selv på ræv.

007 skrev:

Jeg er fryktelig kynisk når det gjelder slike ting, og synes ikke synd på de som bruker mer enn de har og dermed kjører seg selv på ræv.

Du vet ikke at man kan utvikle avhengighet når det gjelder pengeforbruk på lik linje med annen avhengighet?

Eller tenker du generelt slik om avhengighet? De som er alkoholikere kan skylde seg selv også, dumme som de er når de drikker øl midt på dagen når de VET at det er dumt?

For meg blir det litt irrelevant om det er synd på dem eller ikke. Det jeg ser er folk som tar tak i situasjonen og gjør nødvendige forandringer. Det synes jeg er bra og jeg heier mer enn jeg sitter og synes synd på. Hva skulle den medlidenheten være godt for?

Dere som sier at det antakelig er andre ting som ligger bak. Hva tenker dere på da? Er det å bruke mer penger enn man har alltid et tegn på psykiske problemer f.eks? 😕

Men dere som generaliserer i forhold til økonomiske problemer, gjelder det samme alkoholproblemer, spiseforstyrrelser, selvskading +++? Man "velger" (innholdet i ordet kan diskuteres) om man skal ta de fem pilsene etter middagen? Man velger å stikke fingeren i halsen? Man velger å skjære i armen sin? Og da er det uansett grunn til at man tar disse valgene ikke sympati å hente?

Zoë skrev:

Du vet ikke at man kan utvikle avhengighet når det gjelder pengeforbruk på lik linje med annen avhengighet?

Eller tenker du generelt slik om avhengighet? De som er alkoholikere kan skylde seg selv også, dumme som de er når de drikker øl midt på dagen når de VET at det er dumt?

Ja, jeg var at økonominsk uføre kan skyldes avhengighet. Nei, jeg synes ikke synd i alkoholikere heller uten at jeg dermed mener at de er dumme (i og med at du setter likehtestegn mellom sympati og dummhet.)

Jeg synes vel ikke direkte synd på dem.

Luksusfellen er en ok program og det er fint at deltakerne får hjelp til å komme seg ut av vansklighetene. Men det at de får en premie på slutten fordi de har vært så flinke, det skjønner jeg ikke. Jeg får ingen premie får å betale lånet mitt i tide. 🙄

Irma skrev:

Men dere som generaliserer i forhold til økonomiske problemer, gjelder det samme alkoholproblemer, spiseforstyrrelser, selvskading +++? Man "velger" (innholdet i ordet kan diskuteres) om man skal ta de fem pilsene etter middagen? Man velger å stikke fingeren i halsen? Man velger å skjære i armen sin? Og da er det uansett grunn til at man tar disse valgene ikke sympati å hente?

Jeg velger å tro på at de som driver med casting til dette programmet faktisk gjør jobben sin og luker ut de der det ligger store bakenforliggende problemer.

Det blir jo litt som det samme til programmer som Tjukkholmen, slankekrigen, Bedre Puls osv. Dette er programmer jeg synes det er greit nok at lages, fordi det kan motivere andre til å ta tak i sin egen situasjon. De som har større problemer hjelper det vel ikke uansett.

Irma skrev:

Men dere som generaliserer i forhold til økonomiske problemer, gjelder det samme alkoholproblemer, spiseforstyrrelser, selvskading +++? Man "velger" (innholdet i ordet kan diskuteres) om man skal ta de fem pilsene etter middagen? Man velger å stikke fingeren i halsen? Man velger å skjære i armen sin? Og da er det uansett grunn til at man tar disse valgene ikke sympati å hente?

Jeg synes det er vanskelig (og en smule rart) å sidestille alkoholisme og spiseforstyrrelser med overdreven pengebruk. Så vidt jeg vet, er de to første diagnoser der det vel hersker liten tvil om at personen har en sykdom. Mener du at det er psykisk sykdom som ligger til grunn for at man bruker penger over evne? Er ansvarsløshet og dumhet helt utelukket? Blir man ansvarsløs og dum fordi man har en diagnose?

Jeg synes for øvrig ikke synd på alkoholikere, men veldig synd på familien deres.

Dragen sa akkurat det jeg hadde tenkt å si, så da bare stiller jeg meg bak henne. :nemlig;