Hvor mye kake er ok? (Avsporing fra store matbokser-tråden)

1. Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?

2. Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)

3. Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?

4. Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?

Jeg bryr meg fint lite om hva andre spiser, men pappa og en onkel som er over gjennomsnittelig glad i kake blir alltid småmobbet litt av hele familien. Men det er ikke vondt ment altså.

Selv spiser jeg alltid for mye. Men kake er godt. Jeg spiser like mye borte som hjemme, hva andre syns om det bryr jeg meg ikke om.

Neket: Men har du noe bevisst forhold til hvor mange stykker du spiser?

Jeg reagerer ikke på andres kakeinntak med mindre de spiser fatet tomt før andre har fått forsynt seg. Jeg har ikke noen regler for meg selv heller, bortsett fra å rose gode kaker overstrømmende og unngå å spise meg ubehagelig mett. :enkel:

1. Så mye man har lyst på.
2. Jeg er opplært til at "man teller ikke maten til folk", og det er virkelig noe jeg ikke gjør. Så hvor mye andre spiser går meg hus forbi, og det kunne ikke falle meg inn å mene noe om andres inntak. Med mindre noen tar med seg kakefatet og setter seg i et hjørne for å spise innholdet alene.
3. Hjemme spiser jeg nok mer enn ute, ja, men det er fordi jeg blir gående og småspise i ettertid.

Jeg la til et fjerde spørsmål. Det var egentlig hovedpoenget med tråden, jeg bare klarte å glemme å ta det med, i iveren etter å forsøke å gjøre det generellt heller enn personlig.

Jeg bryr meg virkelig ikke om hvor mye andre spiser. Selv spiser jeg ikke så mye da jeg ikke har lyst på for tida. To-tre små kakestykker kanskje? Jeg liker ikke å spise sånt sammen med andre pga dårlig selvfølelse ang kropp og sånn, og alene spiser jeg ikke kaker.

For barne mine setter jeg ikke grenser. Det er så sjelden de spiser kake, og det er ikke noe som tilsier at de bør begrenses. Kan hende jeg begrenser det til ett stykke om det er seint på dagen og kort tid igjen til leggetid for eksempel.

DM skrev:

Neket: Men har du noe bevisst forhold til hvor mange stykker du spiser?

Nei, ikke annet enn at jeg stopper når jeg får vondt i magen. Jeg setter ikke grenser for ungene heller, de er ikke kake-barn, så de overdriver sjelden.

Sånn for egen del er vel mottoet at jeg skal ikke skal spise meg mett på kake og dessert, jeg skal spise meg mett på ordentlig mat på forhånd. Utover det har jeg ikke noen begrensninger, jeg spiser så mange kakestykker jeg måtte ha lyst på når jeg spiser kake, men jeg prøver begrense antallet kakespiseanledninger litt. Det er ikke gitt at jeg spiser kake selv om det er kake i lunsjen en fredag, i alle fall ikke dersom jeg vet at det er kaker på programmet på lørdag.

Det samme gjelder ungene, også. De får spise så mye de vil, så fremt de har spist skikkelig mat først. Og da er det gjerne ikke plass til så mye is og kake. Og så begrenser jeg heller antallet kakeanledninger med de også, heller enn å gnåle om at de ikke får spise så mye når de først spiser det.

Divine skrev:

1. Så mye man har lyst på.
2. Jeg er opplært til at "man teller ikke maten til folk", og det er virkelig noe jeg ikke gjør. Så hvor mye andre spiser går meg hus forbi, og det kunne ikke falle meg inn å mene noe om andres inntak. Med mindre noen tar med seg kakefatet og setter seg i et hjørne for å spise innholdet alene.
3. Hjemme spiser jeg nok mer enn ute, ja, men det er fordi jeg blir gående og småspise i ettertid.

Dette er det jeg skulle skrive så da kopierer jeg bare. :lat:

Jeg teller ikke hvor mye andre spiser, men prøver å begrense mitt eget inntak. Er det mange fristende kaker, prøver jeg å ta små stykker - man vil jo smake på alt. 😉

Passende mengdebegrensing for barn? Tja, de bør jo slutte en stund før de er så mette at det kommer opp igjen. Med Lille Ville har det stort sett gått greit, hun slutter når hun er mett. (Med unntak av sjokolade, da pleier jeg å bremse henne etter en stund.)

Jeg bryr meg ikke om hva andre stapper i seg, med mindre det er sånn at det ikke er noe igjen til andre.
Jeg spiser sjelden veldig mye kake, men jeg er gift med en som har egen kakemage og det har også Knotten arvet. De kan ete kake til det tyter ut ørene, og det er helt greit. Det er ikke så ofte det er kake.
Har ingen begrensninger på Knotten, annet enn at han jo bør ha fått i seg ordentlig mat først. (Ikke minst for å unngå at han blir helt apekatt.)

1. og 2.: Jeg kan spise en god del, og har ingen "regel" om hvor mye det kan få lov til å bli. Jeg legger neppe merke til hvor mye andre spiser (med de alminnelige unntakene som at de ikke bør spise opp alt uten at de andre får), og om jeg får med meg at noen spiser mye, synes jeg i alle fall ikke det er negativt. Er det mitt selskap, blir jeg glad for at de liker kakene, og er vi i samme selskap et annet sted, blir jeg glad for at jeg ikke er den eneste.

3. Ja. Jeg kan "overspise" hjemme alene, det gjør jeg så å si aldri sammen med andre. (Ikke som i at jeg spiser meg dårlig og kaster opp, men noe over grensen for det som egentlig er behagelig, det hender.)

4. Du spør om grenser overfor eget barn og ikke generelt, ja? Poden pleier å stoppe når han er mett, også når det er sjokoladekake, og andre typer kaker er han ofte ikke fullt så glad i. Hvis han er ordentlig sulten når det blir servert kake, vil jeg kanskje prøve å finne noe "mat-aktig" han kan spise først, slik at han ikke spiser seg mett på kake, for det kan slå uheldig ut senere. Og så vil jeg jo be ham passe på å ikke spise opp alt (så de andre ikke får), dersom det er en aktuell problemstilling. Ellers er det ikke så ofte han får kake at jeg ser noen grunn til å begrense ham ut fra et ernæringsperspektiv.

1. Jeg har ingen grenser egentlig. Jeg var undervektig i oppveksten, og har vel egentlig stort sett vært det. Og pga det, så har jeg alltid blitt foret av folk, og nærmest fått applaus for å spise mye, så jeg spiser til jeg kjenner meg mett, enten det er et stykke, eller åtte.

2. Jeg legger stort sett ikke merke til hvor mye folk spiser.

3. Nei, ingen forskjell. Jeg spiser mye og lite begge steder.

4. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker. Derav denne tråden.

Ah, barn, ja. Mine er forholdsvis bunnløse når det gjelder kaker de liker, men det er såpass sjelden at de får kake at jeg kun passer på at det blir nok igjen til andre, at de ikke forsyner seg med 18 kakestykker og tar én musebit av hver, og at de ikke spiser seg dårlige.

1. Akkurat så mange jeg har lyst på, hvis det ikke er begrenset tilgang sånn at det går utover andre.

2. Nei

3. Nei

4. Er ikke så ofte, så her går det også på tilgang, ellers kan hun spise til hun blir kvalm. (Så sant hun har spist mat på forhånd.)

Skilpadda skrev:

4. Du spør om grenser overfor eget barn og ikke generelt, ja?

Begge deler egentlig. Det er interessant å høre hva en tenker om eget barn og hvorfor, og om noen tenker at det finnes en slags generell grense.

Vi sørger alltid for at Poden har ordentlig mat i seg før kakespising, men likevel kan han liksom ikke få nok. Han får litt problemer med å sitte i ro etterpå også, så det er et poeng for oss å begrense det litt, og har forsøkt ulike grenser uten at vi egentlig har funnet noen generell regel som funker alltid, det varierer (og det føles litt dumt å ha en konsekvent regel også).

Jeg serverte vafler til ham og nabogutten hin dagen, og da spiste nabogutten en helt "normal mengde" vafler. Sånn uten at jeg telte maten i noen på noe vis, men vi satt sammen alle sammen og spiste og forsynte oss ganske jevnt, og jeg og nabogutten og Admini ble mett samtidig, mens Poden maste på at jeg måtte hente mer vafler. Nabogutten svarte ham at det var nok og at de skulle gå og leke nå.

Jeg sitter vel egentlig og funderer på om det som nabogutten "har", om det er noe jeg kan lære bort ved å sette konsekvente grenser.

1) Så mye jeg har lyst på. Som er mye mer enn hva visse folk tror. Jeg har stor rumpe og jeg liker kake, men jeg spiser sjeldent mer enn ett stykke. Spiser jeg mer har kaken for vane å miste sin glans. Det er bare teit.

2) Legger ikke merke til det, med mindre det er helt unormalt. Ungen som tok hele kaka i hånda og løp av gårde med den la jeg merke til. Ellers, ikke.

3) Ja. Men med meg så gjelder det absolutt alt. :fobiker:

4) Har bare bittesmå barn. Snuppa får bare det lille av kake hun måtte klare å sjarmere til seg fra bestefaren de få gangene han er i nærheten av kake. Pjokken får kake by proxy. Når de blir større så blir det "alt med måte". Hvis mye skjer en uke og det blir mye tilgang på kake så begrenser vi. Når det er sjeldent så er ikke behovet for å begrense tilstede.

DM skrev:

Jeg serverte vafler til ham og nabogutten hin dagen, og da spiste nabogutten en helt "normal mengde" vafler. Sånn uten at jeg telte maten i noen på noe vis, men vi satt sammen alle sammen og spiste, og jeg og nabogutten og Admini ble mett samtidig, mens Poden maste på at jeg måtte hente mer vafler. Nabogutten svarte ham at det var nok og at de skulle gå og leke nå.

Hehe. Tilsvarende har jeg sett flere ganger hos oss, når kamerater har vært på besøk og er enten mindre glad i mat eller mer opptatt av Podens lego/dataspill/tegneserier enn det han er selv, sånn at de har det mer travelt med å gå fra bordet. "Pliis ikke ta en skive til!" hørte jeg sist helg, for eksempel, da de spiste formiddagsmat og jeg vennlig hadde bedt kameraten vente med å gå tilbake til spillingen til Poden var ferdig med å spise.

1. Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
Jeg spiser ett kakestykke eller en bolle/muffins. Jeg er ikke så glad i kakesaker egentgli.

2. Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Åja, definitivt. Som sagt er jeg ikke så glad i kaker, men andre må spise hva de vil for min del.

3. Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Når jeg er for meg selv/med barna, spiser jeg ingen kake/bolle/muffins.

4. Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
Nja, vanskelig å si.. To kakestykker, eller en bolle og en muffins, eller kanskje litt mer om de spør pent. De får ikke ta 5 av 8 muffins på et serveringsfat om vi er i besøk, for å si det sånn.