Hvorfor shopper du?

Om du nå da shopper..

Er det et nødvendig onde? Noe du gjør for å komme i godt humør? Du har penger, så hvorfor ikke bruke de? Tidsfordriv? Du finner et salg, og må sikre deg noe?

Har du "shoppet" matvarer? Kan man gjør det forresten?

Er vellykket shopping å sikre seg noe på salg, eller noe du virkelig har lyst på? Eller en kombinasjon av de to nevnte...

Så mange spørsmål... Så liten tid..

Kunne laget en snerten undersøkelse, men jeg er bare for kul.. 😎

Jeg er ikke særlig glad i å shoppe. Så jeg får vel si det er et nødvendig onde.

Et nødvendig onde vil nok jeg også kalle det. Jeg blir ihvertfall ikke i godt humør av det. Gi meg et par timer i byen og jeg gir deg ei grinete kjerring resten av dagen.

JEg blir veldig fornøyd når jeg får handlet på salg.

Jeg liker å føle jeg har gjort en god handel, enten det er noe jeg virkelig ønsker meg, eller en "bargain".


KDG er et farlig fenomen.

trøtt skrev:

Et nødvendig onde vil nok jeg også kalle det. Jeg blir ihvertfall ikke i godt humør av det. Gi meg et par timer i byen og jeg gir deg ei grinete kjerring resten av dagen.

JEg blir veldig fornøyd når jeg får handlet på salg.

Som jeg skulle ha sagt det selv. Jeg er flink til å handle på salg og har til en hver tid den neste størrelsen ungene kommer til å vokse inn i liggende på vent.

Elsker å shoppe, men det må være på salg ettersom jeg er alene og ikke svømmer i penger.

Jeg shopper matvarer og, prøver nye spennende smaker og blir fullstendig blank i øynene av små spennende glass hvor innholdet kan tilsettes gryteretter osv.

Jeg blir definitivt i bedre humør av shopping, men bruker aldri mer penger enn jeg kan så er nok ikke totalt hektet.

Er jeg blakk så bare titter jeg, men kan fint finne på å prøve noe jeg liker selv om jeg ikke kan kjøpe det.

Jeg blir av å shoppe
That`s it.
Og når jeg finner klær som passer, OG som er billige og lekre.

Jeg shopper fordi jeg må. Tidligere ble jeg i godt humør, men nå synes jeg bare det er slitsomt.

Jeg shopper for å slippe og gå naken.

Er det bare jeg som blir glad av å shoppe?

guniss skrev:

Er det bare jeg som blir glad av å shoppe?

Nope 😮

Jeg shopper for å skaffe meg perfekte utgaver av ting jeg trenger. Dette gjør meg veldig sliten for jeg må lete lenge for å finne det perfekte, - hvis jeg overhodet er så heldig å finne det.

Men jeg har funnet ut at jeg må slutte å bare handle på salg, og at dersom jeg går opp noen prisklasser, så finner jeg ganske tilnærmet det perfekte. Så da gjenstår det bare å bearbeide hjernen min til å takle å bruke mye penger. For et plagg skal tross alt ikke koste mer enn max 200 kr. (Heldigvis har jeg en mann som har bearbeidet meg og "tvunget" meg til å gjøre bedre kjøp enn som så oppigjennom. 😮)

Det er sjelden jeg blir glad for å shoppe, mest blir jeg stresset av å bruke penger. Men dersom jeg en dag klarer å finne gode utgaver av det vi trenger OG mannen går i kassen og betaler for meg. Da kan humøret stige noen hakk og jeg føler en følelse av ... å være fornøyd. 😛

Jeg er nok som DM.

Eg shoppe fordi det gir meg lykke å få en pose med noko nytt. Klippe av en ny merkelapp. Få tilbakemeldingar på at eg er fin i klærna og ser bra ut. At folk seie til meg at eg alltid ser velstelt og bra ut. Det gir meg ein lykkefølelse å finne sko som matche perfekt yndlingsbuksa, finne øreringar som er nydelige til den halvnye toppen.

Mulig eg er shallow, men 25 kilo i minus har gjort at eg er stolt over kroppen min og eg bruke klær for å vise det.

Fluke skrev:

Jeg er nok som DM.

Finnes det flere som meg?

Jeg er som Guniss, Haugtussa og Georgina. Å shoppe fine ting gir meg en lykkefølelse, og den er faktisk ikke kortvarig heller. Jeg gleder meg lenge over gode kjøp.

Jeg liker å shoppe dersom jeg ikke må ha noe og dermed får et element av stress inn i shoppingen. Jeg kan shoppe for å feire, fordi jeg kjeder meg, fordi jeg er i dårlig humør, fordi jeg trenger noe, fordi jeg kanskje finner noe jeg trenger, fordi det er salg... det er som regel alltid en "unnskyldning" som passer. Som regel blir jeg glad og innimellom også lykkelig av å shoppe.

Salg er skummelt. Jeg øver meg stadig på å ikke kjøpe ting bare fordi jeg kan/de er billige. Et av nyttårsforsettene våre var å spørre "trenger vi virkelig dette" før vi handler. Vi har blitt mye flinkere til å la være å kjøpe ting vi ikke trenger - men det skjer vel innimellom likevel.

Av og til blir jeg i dårlig humør av å shoppe. Det er dersom jeg blir stresset, dersom det er fult av folk rundt meg (les: stress), dersom jeg ikke finner det jeg leter etter/noe jeg vil ha eller bare dersom jeg tok feil og trodde jeg var i shoppe-humør når jeg ikke var det likevel.

Matshopping er også morsomt. Å gå i en velutstyrt butikk uten masete mann&barn og se etter nye matvarer, lese på pakkene, planlegge retter og finne ting som bare må prøves ut.

Jeg har shoppet litt i det siste 😀 . Til meg selv og for mitt eget velvære. Begynte med nytt treningsutstyr, siden har jeg shoppet voksing av legger og lår, årskort på brasilansk voksing, diverse hudpleieprodukter, bestilt brystreduksjon... Og i takt med at kroppen blir slankere så har jeg også begynt å shoppe litt klær. Ikke mye, men litt sommerklær, mest topper. Har bl.a kjøpt flere singleter - noe jeg ikke kunne gå med før pga diiigre overarmer og ikke akkurt pene skuldre. Men nå... 😀 .

Jeg shopper rett og slett fordi klesskapet mitt er begynt å bli merkbart tomt pga kilo forsvinner, og jeg shopper velvære for å føle meg bra. Alt som en del av mitt nye & bedre liv, det jeg både ser bra ut og føler meg bra . Min kjære har heldigvis gitt meg "blankofullmakt" til å pleie meg selv, og rynker ikke på nesen av at forbruket på kles- og velværebudsjettet går opp.

Og til høsten kommer det nok til å toppe seg kraftig, for da er jeg i mål mht vektnedgangen og har gått ned ca tre cuper i bh, da snakker vi nok helt ny garderobe....

Matbudsjettet har muligens gått ned en god del det også da 😉 .

Så mitt shoppemønster har endret seg fra å shoppe det jeg trengte, til å shoppe det jeg har lyst på. Neppe helt politisk korrekt i disse dager, men akkurat det bryr meg mitt på ryggen akkurat nå. Og klesskapet mitt kommer jo til å bli fullt igjen det også, så det er ikke akkurat som om jeg har tenkt å fortsette på denne galeien i årevis 😉 .

Og heldigvis har vi økonomi som tåler at jeg shopper i vildensky 🙂 .

MinaX skrev:

Jeg er som Guniss, Haugtussa og Georgina. Å shoppe fine ting gir meg en lykkefølelse, og den er faktisk ikke kortvarig heller. Jeg gleder meg lenge over gode kjøp.

Jeg også. Jeg er glad i fine klær, og har mange av klærne mine i mange år. Å få tak i fine ting som kanskje passer til noe jeg har fra før, og gjerne på salg så jeg også får følelsen av å ha gjort et kupp - det syns jeg er gøy.

zol skrev:

Jeg liker å shoppe dersom jeg ikke må ha noe og dermed får et element av stress inn i shoppingen. Jeg kan shoppe for å feire, fordi jeg kjeder meg, fordi jeg er i dårlig humør, fordi jeg trenger noe, fordi jeg kanskje finner noe jeg trenger, fordi det er salg... det er som regel alltid en "unnskyldning" som passer. Som regel blir jeg glad og innimellom også lykkelig av å shoppe.

Jeg er på hytteferie for øyeblikket og har vært "innesperret" med syk 2-åring uten mannen tilstede. Da mannen kom på torsdag kveld var det første (nesten) jeg gjorde å sette meg i bilen til et kjøpesenter 😛 Fikk avreargert med ny veske, ny tunika, klær på salg til ungene og en sekk med leketelt, lommelykt og sovepose til eldstemann.