De fleste av oss har både et moralsk kompass og et “skikk og bruk”-kompass som gjør at samfunnet ikke trenger å henge en straffebestemmelse på likt og ulikt som ikke skal gjøres. Imidlertid er akkurat det jeg svarte på i #24
også innenfor straffelovens rekkevidde ved uriktig bruk av av opplysningene man har, det samme er en del sladder generelt. Ikke alt som (teknisk)
kan sies
skal av den grunn sies,selv om fakta i seg selv er uten påviselige feil, det skal sladrelystne alltid notere seg. (Og, Tjorven: Det meste i loven er faktisk veldig logisk for personer med normal innsikt og dømmekraft, men noen ganger kan man også merke at lovens tekst er skrevet av jurist med holdningen “stemmer juridisk metodekartteori ikke overenstemmelse med almenn rettsforståelse er det selvfølgelig den ulærde almenhets rettsforståelse som er riv ruskende feil

)
I den gamle straffeloven var bestemmelsen om slikt i paragraf 390 og lød: “ Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold.”. Den gamle loven gjelder fremdeles, men nå bare for forhold begått/startet mens den gjaldt. I den nye straffeoven fra i fjor (?) - bygget opp på annen måte enn den gamle - har jeg i en oversikt sett bestemmelsens innhold er “speilet”, men husker ikke “speilets” nøyaktig ordlyd eller paragraf her.
“Gi offentlig meddelelse” er i praktisk hverdag å gjøre noe kjent - direkte eller indirekte - for en nå eller senere ukjent krets, evt til noen dette helt åpenbart ikke angår som “part i saken” (=åpenbart for den som tenker to ganger og kan tenke noenlunde som gjennomsnittet), “Huslige forhold” er grovt sagt hva ektefeller eller foreldre/barn snakker om ved middagsbordet eller alene i sofakroken, men alle og enhver ikke ville snakke om på en offentlig sammenkomst (og da av andre grunner enn unngå å kjede de andre der).
Taushetserklæringer for likt og ulikt blir generelt overdrevet av den som ikke kjenner straffelovens bud på området, men er ellers akkurat som My sier: For de tilfellene som av ulik grunn ikke automatisk omfattes a denne eller andre lovbestemmelser på området.
Ingen har altså noen blankofullmakt til fritt og uhmmet sladder uten ansvar fordi de aldri har undertegnet noen taushetserklæring. Ingen trenger heller føle seg beklemt pga sitt eget kompass om man i utførelsen av et lovlig gitt oppdrag får vite noe som ikke egner seg til offentlig drøfting.
(Bestemmelsen i loven er for øvrig også en ansvarsbegrensning mht hvilket arbeid en bedrift og hvilke oppgaver en forening bør sette en ung arbeidstaker under kriminell lavalder til. Setter man en 13-åring til noe og 13-åringen etterpå viser sin umodenhet ved å lekke som en sil om det som burde holdes tett med er det den som gav oppdraget som har ikke bare en utfordring, men et problem. 13-åringen er under kriminell lavalder og kan (bør etter mitt syn) få en skrape, men den som overlater slikt til en 13-åring med munndiarè og lav dømmekraft får mer enn skrape om det bærer galt av sted!)
Edit:
Fant bestemmelsen i den nye straffeloven også, § 267 der - og maksimal strafferamme for øvrig utvidet fra 3 måneder til ett år.