Når feiret barnet ditt sin første barnebursdag?

Det blir fireårsdagen.

Første bursdag med barn fra barnehagen har vært 4 års dagen. Alle tre har hatt barneselskap fra de var 2 år, men da kun med en 4-5 venner med foreldre.

3 årsdagen var den første bursdagen vi inviterte Oda sin eigne vener og ikkje våre vener med barn (eller vi gjorde det også, ein annan dag). Hanna blir 3 i januar og snakker stadig om alle som skal kome i bursdagen hennar, så det vert nok til 3 årsdagen for henne også. 🙂

Bare så det er sagt. Ungene våre får jo bursdagsfeiring. Det er bare at vi har så mye unger i slekta at det har vært nok frem til de blir 3 (eller 4 for snuppas del, men det var et "uhell").

Kate skrev:

På 1 årsdagen kom alle de andre 6 barna på babytreffgruppa.

Her også. For mamma sin del 😉

Her har vi hatt "resteselskap" etter familieselskapet for venners barn de første årene. Første gang de har invitert "egne venner" har vært ved 3 år.

Storesøster var 3, TurboTrollet har ikke hatt barnebursdag ennå. Han er 4.

Første barnebursdag med venner fra barnehagen hadde de da de ble fem.

Ville nok hatt da de var fire også, men vi var bortreist og nøyde oss med familieselskap med noen nære venner m barn i tillegg.

Vi har i en del barn i nær familie, så "voksenselskapene" har vært ganske så fulle av unger. Spør du ungene mine, sier de nok at de har hatt barnebursdag siden de var ett.

Vi har hatt barnebursdag til begge våre fra 1 års dagen.

Er jeg rar som gruer meg til barnebursdager?
Storebror er bare 3 og har bursdag 3 dager etter meg, så vi har pleid å feire sammen (trykket mellom konfirmasjoner og helligdager)

I mai blir han 4. Da må vi kanskje feire.

Jeg tror det blir til neste år, da blir han 4. "Problemet" er jo at han har bursdag på sommeren så spørsmålet blir jo hvor mange som er hjemme når han har bursdag.(og om vi selv er hjemme) Vi har jo feiret han hvert år, med mine venner og de som har barn har hatt disse med seg.

Bauche skrev:

Er jeg rar som gruer meg til barnebursdager?

Overhode ikke. Jeg gruer meg til hver eneste en. Det holder meg våken i mange dager før. Spesielt når storesøster skulle ha barn fra barnehagen. Var redd for at vi ikke klarte å leve opp til forventningene, det er mye å ordne, og mange å forholde seg til. Heldigvis har mamma og svigermor tatt hver sin 'tørn' i forhold til å få ting vel i havn. Jeg er så utrolig glad når hver gang det er over. En enorm lettelse. Føler det er sånn press på meg de dagene.

Vi hadde forøvrig ikke barn fra barnehagen før ungene var 4 år, bl.a. fordi bare tanken på mange "fremmede" foreldre sammen med barna på besøk gjorde meg helt .

Til våren skal storesøster få feire siste bursdag som barnehagejente i Lekeland. Det har tatt noe av presset fra oss. Lillebror skal derimot ha sin første bursdag med kompiser + + i mai.

Fireårsdagen var den første. Da inviterte vi hele barnehagen, og hadde festen i barnehagens lokaler. Stor stas. 🙂

Hva kvalifiserer til å være "barnebursdag"? Litt usikker på fortolkningen. Vi hadde våre venners barn på barnebursdag på hennes ettårsdag, selvfølgelig med foreldrene. De fleste av de små vennene hennes er under 3 år. 😛

når de fylte tre år.:)

Jeg likte ikke å feire bursdagen min selv - var så livredd for at ingen ville komme. Pussig følelse, for jeg var vel jevnt over svært godt likt på skolen. Nå er frykten at ingen vil komme til storebror. *skrullemamma*

Bauche skrev:

Jeg likte ikke å feire bursdagen min selv - var så livredd for at ingen ville komme. Pussig følelse, for jeg var vel jevnt over svært godt likt på skolen. Nå er frykten at ingen vil komme til storebror. *skrullemamma*

Ja man blir redd for at de skal bli skuffet når de gleder seg sånn. 🙂

Storebror: 3 år. Det var den første bursdagsfesten til alle som kom, så det var veldig stas.
Lillesøster: 2 år. Hun hadde egentlig byttet barnehage to måneder før, men vi inviterte kun de to som hun hadde gått sammen med i den gamle.