Hvordan slår dere sammen juletradisjonene?

I min trønderske familie er vi godt oppdratt til å gifte oss med vestlendinger ettersom broren til mormor innførte pinnekjøtt en gang like etter krigen.

Tallulah skrev:

Blås nå i naboene da! Det er vel ikke dem dere pynter for?

Ehh. Jo …

Noen venner av oss holdt på å bli sprett gale hver jul i flere år. Naboene rett over gata hengte opp en gigantisk, blinkende, neonlysende krans midt på husveggen sin hvert år, 1. desember. Naboene levde sikkert helt fint med å se den hver gang de kom eller gikk fra huset sitt, mens vennene våre, som måtte leve med diskobelysningen inn av stuevinduet 24/7, holdt på å gå på veggen.

(Den var virkelig til å bli helt gal av, altså.)

Vi har feiret jul sammen så lenge at jeg ikke husker hvilke tradisjoner som var hans og hvilke som var mine. Vi har våre egne iallefall, og de er veldig tradisjonelle. Jeg elsker jul!

Man sørger for å finne en partner som er vant til samme julmiddag som en selv, dersom man har funnet en med tradisjon som tilsier at denne skal spises julaften. Derfor har jeg giftet med med en østlending med vestlandsgener, sånn at han ikke hadde det minste problem med at de er pinnekjøtt som serveres.
Eller, rettere sagt, så slapp jeg å måtte forholde meg til at det serveres noe annet, annehver jul. Vi har nemlig tiolbrakt annenhver jul hos min og hans familie. Etter 11 år sammen er muligens i år det året vi skal begynne å feire hjemme. Eller så blir det neste år. (Vi flyttet til mine hjemtrakter i sommer, etter ordinær turnus skal vi til svigers i jula, mulig vi drar siden vi allerede har flyttet til mine folk, men deretter er det slutt!)

Så sånn egentlig er det vel først når vi begynner å feire hjemme at noe annet enn "pynte det vi gidder, pakke alt vi får plass til, og ta til oss tradisjonene i det huset vi da oppholder oss" kan bli våre tradisjoner. Og da skal vi vel plukke litt herfra og litt derfra, sånn vi nå delvis har gjort allerede, det fungerer finfint ved at vi begge får velge de tradisjonene vi setter mest pris på. (Og begge er oppvokst med farge på juletrelysene, så vi har MASSE farger på vårt. Selv om våre foreldre med tiden har blitt ensfargede...)

Jeg og min familie har alltid vært temmelig "julete" av oss, langt mer enn min mann og hans familie. Da har det falt naturlig at mine tradisjoner preger våre etter hvert felles tradisjoner, men vi har laget vårt eget særpreg på det.

Til tross for at vi kommer fra hver vår ende i landet så hadde vi ganske så like juletradisjoner, spesielt med tanke på mat. I min familie har vi julemiddagen senere enn hans familie, der har vi havnet på et kompromiss som passer oss som familie best. Å ha julemiddag i sekstiden for så å åpne pakker når man har unger som er skikkelig a-mennesker går ganske dårlig. Han har fått bestemme desserten, mens jeg har fått bestemme at vi virkelig pynter oss til julefeiringen. Jeg har fått styre med pynting, rett og slett fordi han ikke har noen sterke følelser, men jeg har måttet gi meg på å ha et superstilig juletre med bare matchende pynt.

Ute skulle jeg gjerne pyntet med et reinsdyr eller tre, men enn så lenge har jeg ikke fått mannen med på det, men vi får flere og flere hvite utelys.

Tja. Det er nok for det meste ganske likt, men vi har nok litt forskjellig stil. F.eks nekter jeg å henge opp 20 år gammel glanspapirpynt, det er ikke pent! Mitt juletre skal skinne.

Vi har feiret jul sammen jeg og mannen siden jula 2000. Da var vi 23 år. Vi hadde ingen diskusjoner om noe. Vi spiser ribbe, og det er liksom det. Etter som barna kom til, så har vel ting bare utviklet seg etter hvert. Juletreet pynter jeg og ungene lillejulaften. Vi har ikke dessert julaften, men godteri, kransekake og lefser på bordet etterpå. Vi spiser middag når det passer seg. Som regel mellom 16 og 17. Vi åpner pakker når det passer seg, - som regel en stund etter middag. Mellom 18 og 19. Ungene åpner først og får litt ro i kroppen, og så åpner vi. Så er det lek, tv og avslapping.

Alt av pynt og ordning styrer jeg jo med til vanlig, og også i jula. Mannen er nisse.

Vi bor langt unna familie, og har vel kun hatt besøk av svigermor 2 julaftener (2007 og 2011). Ellers har vi kanskje et besøk av ett eller to vennepar i jula, og er på ett eller to besøk selv. Så det er ikke så mye stress. Men ungene liker at vi gjør ting på vår måte, og at vi feirer jul hjemme. Slik skaper vi våre tradisjoner.

I år blir det dog en endring. Jeg har ordnet gaver til ALLE fram til i år. Jeg orker ikke mer av det. Nå skal han få ta sin del.

isola skrev:

Mitt juletre skal skinne.

Ditt? Er dere ikke en familie med felles juletre?

Teofelia skrev:

Ehh. Jo …

Noen venner av oss holdt på å bli sprett gale hver jul i flere år. Naboene rett over gata hengte opp en gigantisk, blinkende, neonlysende krans midt på husveggen sin hvert år, 1. desember. Naboene levde sikkert helt fint med å se den hver gang de kom eller gikk fra huset sitt, mens vennene våre, som måtte leve med diskobelysningen inn av stuevinduet 24/7, holdt på å gå på veggen.

(Den var virkelig til å bli helt gal av, altså.)

Sa de aldri ifra? Bare hintet på rommene sine?

Vi har merget juletradisjoner ved at Drammen begynte å feire jul. Han lar være å sitte med ipod under middagen mot at jeg ikke setter på Sølvguttene. Også har vi endret litt på mine gamle tradisjoner sammen fordi de ikke fungerte godt - men han har aldri tenkt over dette med jul før han ble sammen med meg.

-Nj- skrev:

Mannen har i alle de årene han har bodd her siklet på uttallige diiigre juledekorasjoner for å ha ute. Hans største ønske er bl.a en diger slede med reinsdyr som blinker så fint i hele nabolaget! Gjennomsnittalderen her i nabolaget er omtrent 60 år
I fjor fikk han lov å ha juletrelys i farger! *da strakk jeg meg langt*

Skulle ønske min mann var sånn.
Mannen min har ikke noe forhold til julen, foreldrene var skikkelig meeh til hele julen under hele hans oppvekst, så han har ingen spesielle tradisjoner å ha med seg heller. Ganske greit med maten da, så ble det lettere for ham å gå vekk fra kjøttet. Jeg, derimot, er julesjef i huset. Jeg ELSKER julen og er som en femåring halve november og hele desember. Det har forsåvidt begynt å krible litt allerede. Er jo bare et par uker til marsipanen er i butikkene og.

Så her faller altså alt på meg, men jeg har jo sluppet å forhandle om tradisjoner, ALT er greit for ham. Kan'kke klage, selv om jeg skulle ønske han var litt mer ivrig på julen ...

Mannen har sjeldent lite tradisjoner i sin familie. SÅ lite at sivgermor har tatt noen av de vi har i min familien (og nå vår familie)
Vi er begge oppvokst med ribbe, så den er grei - desserten har mannen bestemt (karamellrand) - og tilbehøret kan vi takke FP for, faktisk - både rosenkål stekt med bacon og potetene på islandsk vis (nam)

- mat er ca klokka fem - vi er på grava til pappa før den tid en gang - og ut over det er det juletrepynting lille julaften - gavene kommer under treet om natta etter at gutta har vært her.
Forøvrig har vi bare feiret julaften hjemme i eget hjem to ganger de 9 gangene vi har feiret jul sammen. Vi har i hovedsak vært hjemme hos min bror, men og hos svigermor og hos min søster.
Tradisjonen eller er at vi 1. juledag drar til min manns søster og er der over natta. Det er veldig hyggelig - svogeren min serverer rype - og jeg får på den måten min barndoms mellomjulsmat servert.

Litt styr i starten, med to foreldrepar på hans side. Da vi flyttet fra rekkehus til enebolig for tre år siden, så bestemte vi oss også for å gjøre julen "vår". Nå feirer vi jul i egen stue, og er veldig fleksible på hvem som feirer sammen med oss. Det er veldif fint å få skape egne tradisjoner.

Tallulah skrev:

Ditt? Er dere ikke en familie med felles juletre?

Eh, jo, selvsagt. I mitt hode, da. Min mening er at. Og sånn.

Vi har både multekrem og riskrem. Og karamellpuddig også.
Og kald ribbe, varm ribbe, pannestekt ribbe og kotletter.

Vi prøver å komme oss i kirken og innom graven til svigerfar. Og det er fint med mat rundt kl 18. Det gir er ganske tett program, siden det skal stelles fjøs to ganger i løpet av dagen også men alt gikk i stå det året vi hadde fjøsfri.

Så alt i alt hadde vi ganske like tradisjoner, bortsett fra dette med maten da.
Som vi har løst ved å ha enda mer mat
Dessert og kaffe sammen med gavene.

isola skrev:

Eh, jo, selvsagt. I mitt hode, da. Min mening er at. Og sånn.

Freudian slip?

amylin skrev:

Vi skal ha norske juletradisjoner på julaften, nederlandsk julemiddag på 1.juledag. Dessuten har jeg en mistanke om at Svartepete og Sinterklaas kommer med godteri 6.desember.

Hva er nederlandsk julemiddag?

Her kommer Sinteklaas 5 desember.

Ingen problem:D Min mann kommer fra en familie med ingen tradisjoner bortsett fra Ribbe på julaften. Vi har i de årene vi har vært sammen fulgt noen av mine og lagt til felles nye tradisjoner.

Nei, si det. Vi prøver å få til noe fint sammen, men det blir gjerne torpedert av hans forholdsvis kravstore familie og min lite samarbeidsvillige eks.

Det tar ikkje mange år før det du syns var fremmed er blitt ein tradisjon du gler deg til. Så dei første åra må ein vere litt rund i kantane, og så går det seg til. Vi har ein liten miks av hans barndom og min barndom, og litt eigne tradisjonar.