Tror du at du har overnaturlige evner?

Jeg har en meget velutviklet intuisjon og er langt mer enn vanlig var for å plukke opp et par sinnsstemninger hos andre. Det har ikke en damned shit med overnatur å gjøre - det er rett og slett et par sider ved meg som måtte utvikles så langt det gikk for å kunne overleve barndommen. Med andre ord ren Darwin.

Forresten, glemte at jeg har øyne i nakken.

ingen evner her.
Men jeg er i perioder plaget av nattskrekk/søvnparalyse, hvor jeg også "ser" mennesker i rommet rundt meg. Det kan være de samme menneskene jeg ser fra gang til gang, noen ganger kommer det nye til og de gamle blir "borte". Noen ganger er det skummelt, noen ganger helt greit.
Med denne tilstanden er det ganske vanlig med slike hallusinasjoner om noe eller noen tilstede i rommet, og et eller annet sted leste jeg at det store flertallet av de som mener seg bortført av aliens også lider av søvnparalyse og/eller nattskrekk

Hadde jeg vært litt annerledes skrudd sammen hadde jeg sagt at jeg så spøkelser/gjenferd

Å, m^2, søvnparalyse har jeg også hatt. Det er helt grusomt. Jeg kan ikke bevege meg, har øynene igjen. Likevel ser jeg rommet helt klart i drømmen, og det står noen ved sengen eller døren. Som oftest klarer jeg å komme meg ut av det med å endelig få til å bevege hodet slik at jeg våkner.

Heldigvis mange år siden sist. Noen fordeler skal man ha med å være zombiesmåbarnsmor.

ingen søvn=ingen drømmer

Ved søvnparalyse er det jo ikke bare syner man ser, men de fleste greier ikke å bevege seg, og blir fryktelig redde i tillegg.

Carrera skrev:

Ja, jeg _tror_ de fleste innehar en eller annen evne. Og da mener jeg ikke nødvendigvis det å kunne utrette ting, men også det å oppleve ting.

Og det er også en av mine grunner til at jeg misliker ordet overnaturlig, for jeg mener ikke slike ting er overnaturlige. De er naturlige, bare man er villig til å se og tro.

Dette er et tema som man aldri kan finne noe fasit svar på. Enten tror man, eller så tror man ikke, og det er nok ikke mulig å komme til et svar som dekker begge deler. Slik som det er med alt annet man tror eller ikke tror på.

Godt poeng. Hva er overnaturlig? Naturlig er jo noe vi har definert ut i fra hva vi anser som logisk, fornuftig, forståelig og vitenskapelig. Hva som er naturlig og dermed også hva som er overnaturlig defineres ut i fra tid, sted, kultur og religion.

Det var jo en tid hvor lyn og torden ble ansett å være overnaturlige fenomener.

Så ta vardøger, for eksempel, som mange sier de har opplevd, men de fleste mener var tilfeldig. Man kan jo velge om man vil kalle dette overnaturlig eller ikke. Man kan også si at noen personer er mer følsomme, mottakelige, osv. Det er da ikke noe hokus-pokus-heksekunst over det for det.

bina skrev:

Ved søvnparalyse er det jo ikke bare syner man ser, men de fleste greier ikke å bevege seg, og blir fryktelig redde i tillegg.

Etter flere år blir du så vant til det at du ikke blir redd lengre, eller dvs lærer deg metoder for å ufarliggjøre det :erfart:
Det blir mer sånn "jaja, jeg ser deg borti kroken, og jeg vet jeg ikke får rørt på meg, så gjør nå ferdig bø-så-farlig-jeg-er-greia så jeg får sove"
Men ja, i utgangspunket følger det med en sterk følelse av frykt. Og desto større grunn til at man fort kunne trodd det var spøkelser og det som var var...

Jeg har hørt fok si (altså de som mener de har evner utenom det vanlige) at alle innehar en slags sjette sans. Vi har bare ikke lært å bruke den ennå.

Kate skrev:

Jeg har hørt fok si (altså de som mener de har evner utenom det vanlige) at alle innehar en slags sjette sans. Vi har bare ikke lært å bruke den ennå.

Det har jeg også hørt. Og tenk om det er sånn. Jeg antar de fleste av oss erkjenner "intuisjon", selv om det heller ikke kan bevises vitenskapelig.

Mange av de fenomenen man samler under betegnelsen intuisjon er det jo godt illustrert hvordan hjernen får til, av den del illusjonister o.l. Han fyren på tv som ser ned på en gate, sier "den personen kommer snart til å snu seg og gå tilbake", og så skjer det. Og så forklarer han, med sakte film, hvilken informasjon han la til grunn for den "gjettingen". Og det er det samme de som er veldig intuitive gjør: De legger sammen masse informasjon de ikke engang er klar over at de har.

For eksempel: Dersosm en kollega eller et familiemedlemmer girer eller bremser på en bestemt måte når han er på vei mot huset, så kan det godt hende hjernen har lagret den informasjonen, slik at man, særlig når man venter vedkommende hjem snart, ubevisst hører den oppgiringen eller nedbremsingen, får et "vardøger": Hjernen kobler sammen informasjonen, og konstruerer de lydene som vanligvis etterfølger den giringen.

Polyanna skrev:

Mange av de fenomenen man samler under betegnelsen intuisjon er det jo godt illustrert hvordan hjernen får til, av den del illusjonister o.l. Han fyren på tv som ser ned på en gate, sier "den personen kommer snart til å snu seg og gå tilbake", og så skjer det. Og så forklarer han, med sakte film, hvilken informasjon han la til grunn for den "gjettingen". Og det er det samme de som er veldig intuitive gjør: De legger sammen masse informasjon de ikke engang er klar over at de har.

For eksempel: Dersosm en kollega eller et familiemedlemmer girer eller bremser på en bestemt måte når han er på vei mot huset, så kan det godt hende hjernen har lagret den informasjonen, slik at man, særlig når man venter vedkommende hjem snart, ubevisst hører den oppgiringen eller nedbremsingen, får et "vardøger": Hjernen kobler sammen informasjonen, og konstruerer de lydene som vanligvis etterfølger den giringen.

Likevel så er intuisjon noe litt uforklarlig, som ikke kan vitenskapelig bevises. Noen er gode på det, andre ikke så gode. Og noen mangler det helt og fullstendig.

Vardøger, jeg er enig i at "pleier å gjøre sånn omtrent på denne tiden" ikke kvalifiserer til betegnelsen. Da tenker man på at nå kommer vel han eller hun snart, og så setter hjernen i gang sitt arbeid med å få en til å tro på det.

Men jeg har opplevd helt andre vardøger. Eksempelvis en gang jeg var ute og gikk. Det var en del skog, og jeg så ikke særlig langt fremover veien. Plutselig kom jeg til å tenke på en venninne jeg ikke hadde sett på et par-tre år. Smilte for meg selv og tenkte at det hadde vært hyggelig å treffe henne snart. Det tok 2-3-4 minutter, rundt en sving, og der møtte jeg henne. Det var ingen logisk grunn til at hun skulle være der. Ingen logisk grunn til at jeg skulle være der heller. Ingen av oss hadde for vane å gå der.

Eller en annen gang jeg var ute og gikk, og så et menneske som jeg syns lignet på en jeg kjente. Det tok bare et øyeblikk, og så konstaterte jeg at det var jo ikke henne, det var noen helt andre. Men igjen ble jeg gående og tenke på vedkommende, for det var også en jeg ikke hadde sett på veldig lenge. Noen minutter senere traff jeg på henne.

Det kan godt hende at jeg er svært intuitiv. At jeg koblet ett eller annet ubevisst. Kanskje hadde jeg uten å legge merke til det passert bilen til vedkommende, og fått et ubevisst hint. Eller kanskje hadde jeg plukket opp en stemme på lang avstand. Men når man har slike opplevelser så blir man litt overrasket også.

bina, jeg tror i hvert fall at sannsynligheten for at at det er en høyst rasjonell, naturlig forklaring, som er helt åpenbar hvis man bare hadde hatt alle parametrene, er mye mer sannsynlig enn at det har skjedd en loop i tid-rom og du faktisk hadde fått en smakebit av noe som ikke hadde skjedd enda. 🙂

m^2 skrev:

ingen evner her.
Men jeg er i perioder plaget av nattskrekk/søvnparalyse, hvor jeg også "ser" mennesker i rommet rundt meg. Det kan være de samme menneskene jeg ser fra gang til gang, noen ganger kommer det nye til og de gamle blir "borte". Noen ganger er det skummelt, noen ganger helt greit.
Med denne tilstanden er det ganske vanlig med slike hallusinasjoner om noe eller noen tilstede i rommet, og et eller annet sted leste jeg at det store flertallet av de som mener seg bortført av aliens også lider av søvnparalyse og/eller nattskrekk

Hadde jeg vært litt annerledes skrudd sammen hadde jeg sagt at jeg så spøkelser/gjenferd

Det kalles hypnagoge hallusinasjoner. Jeg har også hatt det noen ganger, komplett med full paralyse og full skrekk. Det dreier seg jo bare om en endret bevissthetstilstand, men jeg synes ikke det er så rart om noen kan fortolke det annerledes, for det er virkelig ekkelt.

Det er jo ikke så uvanlig at hallusinose generelt tolkes i retning ånder eller noe lignende, hverken i vår kultur eller i andre kulturer. Ikke er det så rart heller, det er jo naturlig å søke en forklaring på det tilsynelatende uforklarlige man opplever, og for noen er det vel en nærliggende forklaring.

Og nei, jeg mener med dette ikke at de som mener å ha opplevd overnaturlige fenomener nødvendigvis er psykotiske, bare så det er sagt. Det var en avsporing. Men jeg tror at mange slike fenomener rett og slett skyldes at sansene våre spiller oss et aldri så lite puss. Det å tenke på noen/snakke om noen og så viser den personen seg rett etterpå er jo så vanlig at det er nedfelt i folkepsykologien som et ordtak ("snakke om solen så skinner den"). Intuisjon og magefølelse er vel også helt legitime begreper idet en tenker at man prosesserer masse informasjon automatisk, det er massevis av sanseinntrykk som ikke rekker innom de mer bevisste områdene, men som likevel lagres. Det er masse forskning rundt dette når det gjelder dette med å ta beslutninger, for eksempel. Det er vel også sånn at vi har en tendens til å huske disse tilfeldighetene eller de gangene magefølelsen har vært korrekt, mens vi ikke like godt husker de gangene vi tok feil.

Scarlett skrev:

bina, jeg tror i hvert fall at sannsynligheten for at at det er en høyst rasjonell, naturlig forklaring, som er helt åpenbar hvis man bare hadde hatt alle parametrene, er mye mer sannsynlig enn at det har skjedd en loop i tid-rom og du faktisk hadde fått en smakebit av noe som ikke hadde skjedd enda. 🙂

Greia er at vi kan ikke forklare det. Ikke på generell basis, og ikke de enkelte tilfellene. Nettopp fordi det kan være tilfeldigheter også. Slike ting følger ikke et mønster.

Og når noe er uforklarlig, da kan man velge ulike forklaringer. Noen velger da å tro at det er noe overnaturlig, en sjette sans, mens andre velger å tro at "det må da finnes en rasjonell forklaring". Men i bunn og grunn er begge parter like "religiøse", for vi VET ikke. Vi bare tror. Og velger å tro.

Kanskje er det samme forklaring på de vardøger-fenomenene jeg nevnte som på det at man av og til kan føle, og bare vite, at det står noen bak en. Sitter og jobber i fred og ro, og plutselig så bare merker man noens nærvær. Snur seg rundt og der står en eller annen. Jeg tipper de fleste har opplevd det. Til og med i situasjoner hvor det er et glassvindu i mellom, slik at det ikke kan forklares med lyder, lukter, osv.

Det er jo forsket en del på feromoner og den slags, og det er teorier om at også mennesker kan merke dette, på lang avstand. Kanskje en del mennesker har en "sterk" signatur, og derfor er lett å "være" selv for en menneskenese? Og kanskje noen har bedre utviklet sanseapparat for å ta inn slikt?

Pr i dag er alt dette uforklarlig. Det betyr ikke at man er smågal om man tror på slike ting, for de skjer. Det er bare det at vitenskapen ennå ikke har funnet ut hvorfor. Jeg sier ennå ikke, for jeg tror ikke at vitenskapen har nådd sitt maksimale potensiale.

Turban Smukk skrev:

Det kalles hypnagoge hallusinasjoner. Jeg har også hatt det noen ganger, komplett med full paralyse og full skrekk. Det dreier seg jo bare om en endret bevissthetstilstand, men jeg synes ikke det er så rart om noen kan fortolke det annerledes, for det er virkelig ekkelt.

Det er jo ikke så uvanlig at hallusinose generelt tolkes i retning ånder eller noe lignende, hverken i vår kultur eller i andre kulturer. Ikke er det så rart heller, det er jo naturlig å søke en forklaring på det tilsynelatende uforklarlige man opplever, og for noen er det vel en nærliggende forklaring.

Og nei, jeg mener med dette ikke at de som mener å ha opplevd overnaturlige fenomener nødvendigvis er psykotiske, bare så det er sagt. Det var en avsporing. Men jeg tror at mange slike fenomener rett og slett skyldes at sansene våre spiller oss et aldri så lite puss. Det å tenke på noen/snakke om noen og så viser den personen seg rett etterpå er jo så vanlig at det er nedfelt i folkepsykologien som et ordtak ("snakke om solen så skinner den"). Intuisjon og magefølelse er vel også helt legitime begreper idet en tenker at man prosesserer masse informasjon automatisk, det er massevis av sanseinntrykk som ikke rekker innom de mer bevisste områdene, men som likevel lagres. Det er masse forskning rundt dette når det gjelder dette med å ta beslutninger, for eksempel. Det er vel også sånn at vi har en tendens til å huske disse tilfeldighetene eller de gangene magefølelsen har vært korrekt, mens vi ikke like godt husker de gangene vi tok feil.

Men igjen, du har sikkert også opplevd den følelsen av at barnet ditt gjør noe galt. Du er ikke i samme rom, kanskje er du inne og barnet er ute. Og plutselig skjønner du bare at nå gjør h*n noe ulovlig. Ofte stemmer slike intuisjon. Ofte stemmer det ikke, for den del. Men kanskje er det noe ved andre menneskers hjerneaktivitet som vi kan oppfange. Og kanskje er vi lite mottakelig akkurat når vi er konsentrert om en film, en god bok, en eksamen, eller en arbeidsoppgave som krever tankevirksomhet. Men når du står der og bretter tøy, eller når du er i ferd med å sovne, da slapper du av og er ikke fokusert på noe spesielt. Kanskje du da er mer mottakelig for å "høre" andre menneskers hjerneaktivitet?

I og med at hjerneaktivitet kan måles med instrumenter ser jeg ikke bort i fra at vi også kan være utstyrt med "måleinstrument" som kan "høre" at det er andre i nærheten. Kanskje også "høre" sinnsstemninger.

Dette betyr ikke at det er ånder eller demoner, fortapte sjeler eller gjenstridige gjenferd. Det betyr ikke at det er noe guddommelig eller at du er gal. Men kanskje er vi ikke vant med å bruke kanalen som "hører" hjerneaktivitet hos andre. Så de gangene vi slumper til å gjøre det, så kan man kanskje oppleve at man plutselig vet at det foregår noe. Du oppfatter ting du verken ser eller hører eller lukter. Kanskje har vi en sans som ikke er utnyttet og som vi ikke forstår. Kanskje kunne vi oppfattet mye mer enn vi gjør hvis vi åpnet sansene våre?

Og en dag er jeg sikker på at man greier å bevise dette - hvis det altså er sånn. Men det kan godt være noe helt annet. Det jeg trekker fram her er bare en tanke. Det er sikkert mange måter man kan forklare slike fenomener på.

Forskjellen på vår tilnærming er at jeg ikke tror det er uforklarlig. Jeg tror at vi bare ikke har alle parametrene. Pluss at mye av det bare rett og slett er tilfeldig, selvsagt. Du hadde jo aldri husket at du tenkte på den venninnen din hvis du ikke hadde truffet henne.

Å "føle" noen bak seg kan f.eks. være bare en ørliten forandring i lyset (eller lukt eller lyd, hvis det ikke er glass) som vi (til tross for at vi har nesten ubrukelige sanser) har lært oss å reagere instinktivt på gjennom evolusjonen. At to gamle venner tenker på hverandre samtidig og ringer til hverandre kan være en sang på P3 som betydde noe for dem begge.

Alt kan altså forklares som en lang rekke kjedereaksjoner, hvis man bare hadde alle parametrene. Det er selvsagt masse vitenskapen ikke har funnet ut av enda, men jeg tror ikke telepati og abstrakt energioverføring er blant de tingene.

Scarlett skrev:

Forskjellen på vår tilnærming er at jeg ikke tror det er uforklarlig. Jeg tror at vi bare ikke har alle parametrene. Pluss at mye av det bare rett og slett er tilfeldig, selvsagt. Du hadde jo aldri husket at du tenkte på den venninnen din hvis du ikke hadde truffet henne.

Å "føle" noen bak seg kan f.eks. være bare en ørliten forandring i lyset (eller lukt eller lyd, hvis det ikke er glass) som vi (til tross for at vi har nesten ubrukelige sanser) har lært oss å reagere instinktivt på gjennom evolusjonen. At to gamle venner tenker på hverandre samtidig og ringer til hverandre kan være en sang på P3 som betydde noe for dem begge.

Alt kan altså forklares som en lang rekke kjedereaksjoner, hvis man bare hadde alle parametrene. Det er selvsagt masse vitenskapen ikke har funnet ut av enda, men jeg tror ikke telepati og abstrakt energioverføring er blant de tingene.

Nei, forskjellen er at jeg tror at forklaringer kan komme på et senere tidspunkt også. Jeg tror ikke at vi vet alt som er å vite ennå. Jeg tror ikke at hjernen vår er fullt utnyttet. Og jeg er overbevist om at ting som i dag blir betraktet som uforklaring en dag vil få sin forklaring. (Ikke alt, men en god del). Mens du later til å tro at vitenskapen er "ferdig" og at alt må kunne forklares ut i fra dagens vitenskap.

Det er selvsagt masse vitenskapen ikke har funnet ut av enda, men jeg tror ikke telepati og abstrakt energioverføring er blant de tingene.

Å gjenta seg selv kan aldri gjøres for ofte, egentlig.

bina skrev:

Men igjen, du har sikkert også opplevd den følelsen av at barnet ditt gjør noe galt. Du er ikke i samme rom, kanskje er du inne og barnet er ute. Og plutselig skjønner du bare at nå gjør h*n noe ulovlig. Ofte stemmer slike intuisjon. Ofte stemmer det ikke, for den del. Men kanskje er det noe ved andre menneskers hjerneaktivitet som vi kan oppfange. Og kanskje er vi lite mottakelig akkurat når vi er konsentrert om en film, en god bok, en eksamen, eller en arbeidsoppgave som krever tankevirksomhet. Men når du står der og bretter tøy, eller når du er i ferd med å sovne, da slapper du av og er ikke fokusert på noe spesielt. Kanskje du da er mer mottakelig for å "høre" andre menneskers hjerneaktivitet?

I og med at hjerneaktivitet kan måles med instrumenter ser jeg ikke bort i fra at vi også kan være utstyrt med "måleinstrument" som kan "høre" at det er andre i nærheten. Kanskje også "høre" sinnsstemninger.

Dette betyr ikke at det er ånder eller demoner, fortapte sjeler eller gjenstridige gjenferd. Det betyr ikke at det er noe guddommelig eller at du er gal. Men kanskje er vi ikke vant med å bruke kanalen som "hører" hjerneaktivitet hos andre. Så de gangene vi slumper til å gjøre det, så kan man kanskje oppleve at man plutselig vet at det foregår noe. Du oppfatter ting du verken ser eller hører eller lukter. Kanskje har vi en sans som ikke er utnyttet og som vi ikke forstår. Kanskje kunne vi oppfattet mye mer enn vi gjør hvis vi åpnet sansene våre?

Og en dag er jeg sikker på at man greier å bevise dette - hvis det altså er sånn. Men det kan godt være noe helt annet. Det jeg trekker fram her er bare en tanke. Det er sikkert mange måter man kan forklare slike fenomener på.

Jeg tror det er forskjell på hvordan vi prøver å årsaksforklare fenomener vi opplever. Hvis jeg har hatt en følelse av at ungen min har gjort noe galt, er det som regel på grunn av mitt kjennskap til henne og hennes vanlige atferdsmønster. Når noe avviker fra dette (uvanlig lenge borte, uvanlig stille, sammen med en uvanlig rampete unge), kan jeg få den følelsen.

Jeg tror altså ikke jeg kan fange opp andres hjerneaktivitet. Jeg tror (eller jeg vet, det er jo forsket på det) at man er mer mottakelig for ubearbeidet informasjon/sanseinntrykk i visse bevissthetstilstander, for eksempel når man slapper av eller lar tankene fly, men det er jo ikke noe mystisk ved det. Det er slik hjernen vår fungerer. Rett og slett.

Personlig er jeg vant til å tolke fenomener som noe forklarlig, men jeg har full respekt for at andre ser det annerledes. Jeg har bare av og til litt problemer med å skjønne at de kjedelige, rasjonelle og etter min mening mest sannsynlige forklaringene som er i tråd med alle kjente naturlover, hjerneforskning, psykologisk forskning etc etc så ofte forkastes til fordel for mer eller mindre usannsynlige forklaringer som involverer ånder og uutforskede sanser. Dette har jeg observert gang på gang IRL, og der må jeg bare si at jeg nok er skrudd helt annerledes sammen. Jeg oppsøker skolemedisin først, deretter kunne jeg ha vurdert alternativ behandling, men jeg registrerer at andre gjør stikk motsatt. Det forundrer meg litt.