Et av de største marerittene foreldre kan oppleve

I går kjørte jeg i god tid for å hente datteren min på skolen. Det var 30 minutter til hun sluttet. Men pytt jeg får lese igjennom dagens avis mens jeg venter. I det jeg skal til å parkere ser jeg læreren til min datter springe i alle retninger. Vel! jeg parkerer og stiger ut av bilen. Tenkte å trekke litt frisk luft før jeg skal lese litt i avisen. Men så igjen ser jeg frøken springe i alle retninger men denne gang var det flere lærere som farer i alle retninger.

Jeg går da bort til læreren og spør, leter dere etter noe?…… Svaret får panikken til å spre seg i hele kroppen. Ja! Vi leter etter din datter…………… Hva er det du sier høre jeg meg selv si. Men men men hun pleier da aldre å stikke av henne sier jeg. Nei! sier læreren. Men hun trodde tydeligvis at dagen var over for hun har tatt med seg alle tingene sine. Ja! men hun pleier da alltid å vente til jeg kommer inn i gangen og henter henne. Jeg kjente bare at panikken sprette seg til vær en celle i kroppen.

Vi ble enig om at jeg måtte kjøre er runde og se om hun var på vei hjem. Har vel aldre kjørt så frekt i mitt liv. Det var vel en smule rally over helt greia. Hun var ikke til å se noen steder. Gråten begynte å presse seg på og etter en vel halvtime ringte mobilen. Dem hadde funnet henne i skogen bak skolen.

Jeg forter meg tilbake. Og får en redd liten pike på 7 år i hendene mine som trodde at mammaen hennes hadde forlatt henne sånn som pappaen hadde gjort. Ja! men mamma jeg ventet og ventet på deg (gråter hun). Men du kom jo aldri, så jeg gikk en tur i skogen for og ikke savne deg så mye (kom det stille).

Hun hadde vært borte i ca 40-45 minutter. De verste minuttene i en foreldres minne og jeg tror det ble en lærepenge for datteren min også. Det skjedde kun for at frøken ikke hadde fått gidd beskjed skikkelig før dem skulle bytte klasserom. Så da dem gikk ut av klasserommet, trodde min datter at dagen var over og nå skulle hun glede mammaen sin med å stå klar til henting på skoleplanen.

Nå puster jeg lettet ut og håper aldri man opplever noe sånt igjen.

Åh herregud, svaret hennes fikk tårene mine til å presse seg frem her. Stakkars liten. 🙁

Godt hun ble funnet og at alt var bra. Skjønner godt at du ble livredd, jeg ble redd bare av å lese innlegget. Gruer meg til vesla begynner på skolen neste høst.

For eit mareritt! Godt det enda bra tilslutt, men fy for nokre lange minutt det må ha vore for både mor og dotter!

Å, det må ha vært forferdelig! Godt at det bare var en misforståelse.

Så grusomt... Får helt vondt i magen av å lese sånt..
Det var godt at det gikk bra, det gjør jo heldigvis som oftest det.

Får håpe at frøken passer på å gi tydeligere beskjeder fremover så jenta di føler seg trygg på skolen!

Huff så forferdelig. Ja, det er virkelig en av forelders største mareritt!

Har selv gått ut og lett etter min eldste datter et par ganger hvis hun har brukt svært lang tid hjem fra skolen. Det er ingen god følelse! Nå som hun går i 3.klasse , har hun fått mobiltlf, og det er en lettelse og alltid kunne nå henne på tlf.

Godt at det gikk bra!

Gud, for en skremmende opplevelse. Bra det endte godt.

Det må ha vært et mareritt, ja! Så godt at det gikk så bra!

Kjenner på hele kroppen hvor redd jeg ville vært. Men så godt det endte bra!

Uff, for en skremmende opplevelse!! Godt at det endte bra! Svaret til datteren din lokket fram et par tårer, ja....

Uff for en skremmende opplevelse. Godt at det endte bra.

5barnsmor skrev:

Uff, for en skremmende opplevelse!! Godt at det endte bra! Svaret til datteren din lokket fram et par tårer, ja....

Signerer denne jeg.

Uff ja, kjenner følelsen. Grusomt. Så bra hun dukket opp.

Eldstemann ble låst inn på SFO engang. Han fikk lov å gå hjem hvis jeg ikke var kommet til halv fem, da jeg kom ti på halv var døra låst, så jeg syklet hjemover uten å se han på veien. Han var ikke hjemme så jeg regnet med han hadde gått sammen med nabogutten og kanskje reist inn til han. Men nei.. Etter en time eller så kom han, sint som en tyrker (er det lov å si det? hihi)
Han hadde krabbet ut av et vindu og ned på søppelkassene på utsiden. De hadde visst oversett han der han satt og spilte på gameboyen sin i sofa'n.😡

Peronalet (spesielt hun ene der) var temmelig ydmyke resten av hans SFO tid, og enda kikker de hvis jeg møter dem (henter av og til nevøen min der). Var ganske sinna da ja.

Stakkars lille snuppa da og stakkars mamma også. Så godt at alt gikk bra.

Stakkas liten! 🙁

Stakkars både liten og stor, men godt det endte bra.

Godt at det gikk bra!

Mor til 4 skrev:

Uff for en skremmende opplevelse. Godt at det endte bra.

Signerer denne.

Så godt det endte bra.
Får helt frysninger når jeg tenker på prinsessa de som sitter i skogen med masse trasige tanker. Og ikke minst på hvordan du hadde det, det er jo alle foreldres største mareritt dette. Tipper skolen også fikk seg en lærepenge av dette.

Å, huff, så grusomt. Jeg håper lærerne passer bedre på. 🙁