Blåmerker på ben og armer i kombinasjon med singlet og korte skjørt/shorts

Det er varmt. Jeg vil få litt farge på meg. Men! Nå er det sånn at jeg allerede har ganske mye farge på meg, mange varierte farger også. Blått, gult, grønt, rødt. Jeg er en regnbue av blåmerker, endel på overarmene, masse på leggene og litt oppover lårene. Er dette noe man går rundt og legger merke til? Skal jeg gå til det skritt å smøre meg inn med illeluktende selvbruningsguffe i forsøk på å kamuflere?

Det er ikke utpreget lekkert, og jeg har fått noen bekymrede spørsmål, type "aC, hva er det egentlig som har skjedd med deg?", men dog ikke fra tilfeldige forbipasserende.

Da må jo jeg også spørre; Hvorfor i alle dager har du blåmerker overalt?

Jeg leger merke til det om folk ser ut som de har blitt plaget på noe vis.

Tja. Stålgjerder, kabelgater, flightcaser og denslags. Sykkel. Jeg får lett blåmerker.

Google-ad'sene kan ta seg en bolle. :fornærma: "Det behøver ikke være sopp" og "Underlivsproblemer?"

Stakkar.

Jeg tenker ikke over at det ikke ser pent ut, men damer med tydelige blåmerker på kroppen får meg til å tenke mer i retning "Noen har vært slem" enn "Kult, hun har rigget en scene " eller noe i den duren.

Eller Leppeforstørrelse.

Kirsebær skrev:

Stakkar.

Jeg tenker ikke over at det ikke ser pent ut, men damer med tydelige blåmerker på kroppen får meg til å tenke mer i retning "Noen har vært slem" enn "Kult, hun har rigget en scene " eller noe i den duren.

Ja, ikke sant.

Næsj så lenge den som bærer blåmerkene ikke er tydelig brydd over de, så må jeg innrømme at jeg ikke tenker over de noe særlig. Jeg kan kanskje ta meg i å lure på hvilken kampsport personen bedriver.

Kampsport ja! Mye kulere enn sopp og underlivsproblemer.

Jeg hadde et gedigent et på den ene kneet halve ferien. Ti gange femten cm og blåsvart nesten. Gikk så fint i bikini atte.

Hilsen "prøvde fortvilet å manøvrere tung rompe opp i båt med livet som innsats".

Jeg ville antakelig ikke reagert på det. Hvis jeg la merke til dem ville jeg tenkt på sykling, trening, flytting og slikt, det år jeg blåmerker av. Jeg går rundt med litt ymse merker på meg uten at jeg blir sjenert av det, inklusiv myggstikk og merker etter ting jeg har flyttet på.

Hehe- akkurat det samme tenkte jeg på i dag da jeg var ute. Jeg tryna nemlig på sykkel i går, og har et sår på kneet som er svært, og det er omtrent helt blåsort. I tillegg har jeg masse blåmerker på underarmen, som ser akkurat ut som om det er mannen min som har klemt med fingrene der. Dette pluss et gedigent blåmerke på overarmen ser ikke direkte vakkert ut. Imidlertid så vet jeg jo at det er pga sykkelvelten, og derfor føler jeg ikke noe behov for å skjule det, og går dermed i shorts og t-skjorte.

Tja, jeg bryr meg ikke, men jeg har jo ikke så mange da, bare et igjen kanskje nå...

Men altså, gå i det du vil! 🙂

Jeg er typen som får blåmerker bare noen sier "bø" til meg, så jeg gir beng og lar folk tro hva de vil. Noe sier meg at du også er flink til å gi beng.

Ja, guri... Jeg mente ikke at du ikke kan gå i bikini, altså.
Min gjennomgangsholdning er jo at man alltid skal kle seg etter seg selv og aldri, aldri etter noen andre, uansett setting.

Jeg har også bena full av blåmerker, de kommer bare jeg såvidt skumper borti en stol. Men jeg går ikke i langbukse hele sommeren av den grunn.

Yrkesrisiko for deg, er det ikke.

Min erfaring er at det ikke har noe å si for damen, men at det er sterkt stigmatiserende for damens partner.

Og selvsagt kan du gå i shorts.

Jeg tenker at blir man skambanket av mannen så går man ikke i bikini, da skjuler man det. Så om noen går med masse blåmerker så tenker jeg at de har vert uheldig.

Isolde skrev:

Jeg tenker at blir man skambanket av mannen så går man ikke i bikini, da skjuler man det. Så om noen går med masse blåmerker så tenker jeg at de har vert uheldig.

Det tenker/ville jeg ha tenkt også!

alfaCharlie skrev:

Google-ad'sene kan ta seg en bolle. :fornærma: "Det behøver ikke være sopp" og "Underlivsproblemer?"

Jeg bryr meg ikke. Jeg har masse tydelige arr foran på leggene og på knærne, i tillegg til stadige blåmerker (jeg er klønete). Det ser kanskje ikke så vedig pent ut, men jeg orker ikke å anstrenge meg for å skjule dem, og går gjerne med bare ben.