Kunne du ha klippet av deg alt håret?

Jeg savnet et svaralternativ:
- Ja, det kunne jeg godt ha gjort.

Jeg har ikke prøvd helt millimeterkort, men har sjelden hatt mer enn 10 cm lengde på håret. Aldri hatt langt.
Hadde ikke gjort noe å ha det helt pinnkort, det er jo bare hår og jeg har ikke identiteten min der.

Jeg har hatt veldig kort hår, og synes egentlig det var dritkult, følte meg som Twiggy. Mann og Sønner hadde dog grått modige tårer om jeg klippet meg helt kort nå, så jeg lar være av familiære hensyn.

3 mm har jeg hatt mange ganger, og elsker det. Får høre at jeg kler det godt.

Eg har gjort det ein gong, som 18-åring, og gjer det ikkje igjen. Det var praktisk og kult og opprørsk på ein fin måte då, men kledeleg? Nei! Og som voksen vil eg ha ein litt anna stil. Eg går ikkje i adidasbukser med knapper langs sida lenger, heller.

Jeg har tenkt på det noen ganger. Jeg har ganske tynt hår som slites fort, og oppdaget mine første grå som 25-åring. På dager der håret er som verst er det en deilig tanke, men jeg tør ikke gjennomføre det. Sist jeg klipte meg kort ba jeg frisøren om å få en pixiesveis. Det visste hun faktisk ikke hva var, men jeg forsøkte å beskrive det som best jeg kunne. Vel, det ble ikke helt som Michelle Williams, så nå gjør jeg et siste krampaktig forsøk på å la det vokse seg langt. Hvis det ender med at jeg kaster inn håndkleet, skal jeg ikke se bort i fra at jeg tar mot til meg og faktisk gjennomfører.

Nei, ikke hvis jeg ikke måtte. Jeg hadde piggsveis når jeg var 10 etter at jeg insisterte, det var ikke et spesiellt vellykket prosjekt. Siden har jeg hatt minst skulderlangt hår. Jeg har rart hode.

Jeg har langt hår nå. Og jeg er dritalei av det. Så i morra skal jeg klippe meg. Ikke bare tuppa liksom, men jeg skal bli kort-kort igjen. Det skal bli så godt.

Jeg har ikke sagt noe til mannen. Han synes visst at langt hår er det aller fineste, og vil ikke like at jeg klipper meg kort igjen. Men jeg bestemmer heldigvis over håret mitt selv da. 😀

Nei, det ville jeg aldri gjort.

Jeg har gjort det en gang i tenårene, men tror ikke jeg kommer til å gjøre det igjen. For et par måneder siden klipte jeg av meg ca. halvparten av lengden på håret, så nå har jeg hår ned til skuldrene. Det føltes ikke så drastisk, for jeg har jo fortsatt litt lengde på det.

Ja, det har jeg gjort engang. Det var befriende deilig!

Nei, neppe. Jeg kler ikke vanlig kort hår, så pinnkort hadde neppe sett pent ut. Men det er mange som kler det.

Jeg kunne fint ha gjort det, det er jo bare hår og det vokser ut igjen. Men jeg hadde ikke blitt særlig fin, jeg har for rundt ansikt til å kle kort-kort frisyre. Og så liker jeg å ha litt lugg, så jeg ville nok valgt litt lengde oppå og lang lugg.
Men sånn ellers, så har jeg et veldig rolig og avslappet forhold til håret mitt. Det vokser som ugres, og det er jo bare hår liksom?

Jeg innbiller meg at det kreves "Klassisk skjønnhet" (evt kombinert med lite hode) for å kle noe slik. Jeg har markante trekk i form av store, stirrende øyne og litt stor nese - så jeg tror ikke kort hår har jobbet MED meg - men jeg synes det kan være veldig fint på enkelte.

Jeg ville ikke gjort det frivillig. De små pjustene jeg har ønsker jeg å beholde. Det vokser så lite og så sakte at det hadde tatt lang tid å få det passe langt igjen, og jeg har kort hår.

Om jeg kunne gjort det?
Joda, dersomd et ville ført til en universal kur mot kreft eller noe slikt.
Ellers, nei. Da beholder jeg håret mitt som det er.

Nei, det kunne jeg ikke ha gjort med mindre jeg måtte på grunn av sykdom/tilstand. Jeg er ikke veldig opptatt av hår, men syns gjerne at helt kort hår/barbert gir et røffere uttrykk, og jeg er ikke en veldig røff person så det hadde blitt feil å valgt en slik frisyre for mitt vedkommende. Det finnes absolutt de som kler dette, men neppe meg som godt kunne bli tatt for å være en gutt uten langt hår og med hamsterkinn som lettere kan kamufleres med lengre hår

Det hadde virkelig ikke passet meg. Har stort hode og rundt fjes. Pluss at jeg har mye og tykt hår. Sveisen hadde nok fremhevet at jeg er overvektig og hadde sett ut som om jeg hadde gått med hjelm tror jeg.

Ikke fillern, for en grusom tanke! Nå kommer jeg til å ha mareritt om det i natt. Takk skal du ha.

Nei, absolutt ikke. Jeg er ikke en pen kvinne, særlig med alderens spor og denne evige voksende ørnenesen, men har tidvis flott hår. Jeg hadde fått en skikkelig identitetskrise om jeg måtte fjerne håret av en eller annen grunn.

Ja, hvis jeg hadde kledd det hadde jeg kanskje gjort det. Kanskje, fordi jeg gidder jo aldri å gå til frisøren og dille med slikt, så på grunn av det hadde det neppe vært en god idé. Men jeg synes ikke det er skummelt eller noe, og synes det er veldig kult på de som kler det.