Gammeldagse ord som engasjerer

Flubby skrev:

Jeg har en venninne som til stadighet sier "Herre min hatt", snodig uttrykk 🙂

Det sier jeg hele tiden også.
Tror det bunner i at jeg skulle prøve å slutte å si "herregud" hele tiden. Herreminhatt er litt mildere. 🙂

Mirasol skrev:

Jeg holdt på å få dånedimpen i dag!

Hehe. Det gjør min mor og jeg stadig også. Herlig uttrykk!

Her som jeg bor, sier de eldre pasientene mine ofte "Ja du kan veta da!" når de skal understreke noe jeg sier. Et fantastisk uttrykk. Og når de unnskylder seg for at de kanskje er litt nysgjerrige, så er de "forveten" .

Forvete ja.
Å forvete seg er også eit bra uttrykk - det brukar eg faktisk.

Nokon som hugsar at jentene sine edlare delar blei kalla "tisserompa"? Er eit ord som godt kan gå ut av bruk. Men det var namnet når eg var lita.

Syrin skrev:

Nokon som hugsar at jentene sine edlare delar blei kalla "tisserompa"? Er eit ord som godt kan gå ut av bruk. Men det var namnet når eg var lita.

Å skrekk, jeg har bare hørt Muselappen! Hvor tok de det fra?!

Apoplektiske anfall har vel ikke noen hatt på lenge?

Vi sier tisserompa, vi.
Funker som snus.

Syrin skrev:

Forvete ja.
Å forvete seg er også eit bra uttrykk - det brukar eg faktisk.

Nokon som hugsar at jentene sine edlare delar blei kalla "tisserompa"? Er eit ord som godt kan gå ut av bruk. Men det var namnet når eg var lita.

Tissehøna.

Forsmedelig at slike eminente ord og uttrykk forglemmes. Tråden er fortreffelig

vimjer skrev:

Tissehøna.

Nuppa. Og gutter har nulle.

Nesevis og obsternasig er ord jeg husker godt fra barndommen, det var jo gjerne det jeg fikk høre at jeg var hvis jeg var litt uskikkelig, trassig ol. Ablegøyer også, eller portemoné. Pappa sier også omforlatelse i steden for unnskyld. Han er en 30-talls modell.

Dog er et ord jeg bruker mye forøvrig, eller månelyst - også etter pappa, som gjerne kunne si at hvis ikke jeg sluttet å mase nå el.l, så ble det månelyst. Etter at jeg flyttet sørover har jeg fått inn noen nye uttrykk også, typ herre fred, herlige land ol.

Apple skrev:

Jeg bruker mye "kjære vene". :gæmlis:

Jeg bruker også det endel skjønner jeg siden toåringen utbrøt "å kjære vene" da han ikke fikk til å skru noe med skrutrekkeren sin
Herlig tråd dette her, jeg bruker mange av ordene her til daglig jeg 🙂

Ruta, altså bussen.

Og så har vi dessforuta. ( betyr dessuten eller noe sånt ) jeg lurte lenge på hvilken buss det var.

Så et artig ord til fra min barndom, som jeg ikke vet hvordan skrives, men jeg skriver det sånn som det blir sagt omtrent, så får jeg se om noen vet hva dette er: møssmørdøpp.

Jeg bruker mye "kjære vene, vakre, pene" på jobb. Ungene elsker det.

Døll.