SV vil ta organene dine uten godkjenning

glitterchick skrev:

Jeg syns det er et veldig bra forslag. For jeg er en av dem som burde ha båret et donorkort, men så er det en eller annen tåpelig følelsesmekanisme som stopper det hele.

Signerer denne. Dette er et av de valgene jeg liker at blir tatt for meg.

Bra forslag, som jeg håper får gjennomslag.

Jeg er helt for organdonasjon, men jeg syns ikke dette er greit.

Man står jo fritt til å reservere seg mot det om man vil.

Heller at de lager et offentlig register der man kan stå om man vil.

Hvorfor er det bedre?

Fordi da kan man tenke gjennom det på forhånd og ta et valg. Jeg ville gjort det selv. Når de snakker om å "ta" organene dine om du ikke nekter, så antar jeg at det gjelder de man har ansvar for også. Så uansett må de jo informere. Tull å komme til noen som har mistet barnet sitt og si; nå tar vi organene! Nei, takke seg til donasjonskampanjer, opplysning og register mens man allerede lever.

De kan bare ta de, så sant jeg ikke trenger de selv lengre da...

Jeg synes dette er et godt forslag, samtidig som jeg ser at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig. Dersom familie ikke ønsker at organer skal fjernes, så bør de kanskje ha muligheten for å uttale seg? Litt av typen; den som tier samtykker kanskje?

Irma skrev:

Jeg synes dette er et godt forslag, samtidig som jeg ser at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig. Dersom familie ikke ønsker at organer skal fjernes, så bør de kanskje ha muligheten for å uttale seg? Litt av typen; den som tier samtykker kanskje?

Enig.
Jeg syns nær familie bør være involvert.

Hattifnatten skrev:

Spørsmålet om hvem som bestemmer over et dødt/kunstig holdt i live- legeme. Retten til å nekte vil gå på personen selv. Pårørende vil da ikke ha noe å si etter dennes død. Dersom staten har rett til å forsyne seg med organer og det kun er personen selv på forhånd i live som kan nekte dette vil dette gi det offentlige ganske mye større bestemmelsesrett i forhold til et dødt menneske enn de har i dag. Det forplikter ganske grundig informasjon mener jeg.

Hva med en mellomting:
I de tilfellene hvor personen har gitt aktivt beskjed om å være donor så kan ikke de pårørende gjøre noe med det.
I de tilfellene der personen har aktivt nektet å være donor, kan ikke sykehuset ta organer.
Der det ikke foreligger noe eksplisitt/regisert ønske fra personen på forhånd, informeres de pårørende om, at dersom de ikke motsetter seg det, vil eventuelle organer doneres.

Jeg har ikke tenkt så nøye gjennom dette, da.

Jeg er litt usikker på om nær familie skal få lov til å ha siste ord jeg, spesielt om det går på tvers av avdødes ønsker. Skal ikke den avdødes ønsker respekteres?

Sånn personlig så kan jeg tenke meg at om jeg hadde dødd så hadde det kunnet blitt føleri og irrasjonelle greier i min familie og enkelte hadde nektet at organer skulle blitt donert og jeg synes ikke de skulle få bestemme altså. Jeg synes at min beslutning skulle stått.

Et alternativ til utgangspunktet om at man må reservere seg er om man hadde hatt et register hvor man hadde tillatt organdonasjon og hvor pårørende ikke kan overkjøre bestemmelsen. Dette gjelder selvfølgelig voksne myndige personer. For barn gjelder det foreldrene ønsker uansett.

Jeg hadde hatt svært mange irrasjonelle følelser hvis noen skulle bruke mitt døde barns organer.

Det hadde vært helt forferdelig om de forlangte å få hele kroppen hans til forskning for eksempel.

Enig i forslaget.

Irma skrev:

Jeg synes dette er et godt forslag, samtidig som jeg ser at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig. Dersom familie ikke ønsker at organer skal fjernes, så bør de kanskje ha muligheten for å uttale seg? Litt av typen; den som tier samtykker kanskje?

Men hvis den døde ikke har reservert seg fordi de ønsker donasjon. Skal da pårørende har uttalelserett?
Eller misforsto jeg hva du mente her?

Nebbia skrev:

-Can we have your liver?

Yeah,-- y-- y-- yeah, I know what it is, but... I'm using it, eh.

Håper inderlig dette er et forslag som går igjennom!

zeppelin skrev:

Men, hvordan ville du selv reagert på denne beskjeden "beklager, vi kunne ikke redde din mann. Men vi har gitt lungene, hjertet og nyrene til noen andre som trengte det"

Jeg hadde blitt dypt takknemmelig for at endel av min mann ga liv til andre mennesker. Men så er også jeg en av dem som har organdonorkortet liggende på benken, og som jeg bør få somlet meg til å få pårørende til å signere.

Man trenger egentlig ikke donorkort, det holder at de nærmeste pårørende og kanskje også fastlegen vet om det. Jeg har ikke kort, men alle vet om mitt standpunkt.

Eg er heilt for dette forslaget :har ikkje lest heile tråden:

Veit om nokon som nettopp sto oppi dette. Sjukehuset spurte om å få bruke organene. Foreldra sa først ja, men sjukehuset tok dette opp igjen ved fleire annledninger og foreldra syntes det blei for masse "mas" om det. Når dei og fekk beskjed om at dei ikkje ville få vera der når han sovna inn, så sa dei nei. Dei ville vera der når han forsvann ut av denne verden.

Eg er for organdonasjon sjølv. Har donorkort i lommeboka og har i tillegg informert mine nærmaste om mitt valg.