Noen som har flyttet fra enebolig til rekkehus?

Det er ikke "det eneste rette" å bo i enebolig når man er VoksenTM.

Sier hun som straks blir 40 år og bor i leilighet, fordi det er det hun vil bo i. Vi har også "redusert boevne", og må bo i noe som ikke trenger oppussing.

Jeg flyttet fra eldre , schwær enebolig til et ca 10 år gammelt, selveid rekkehus. Det kalles kjedet enebolig siden det er carport mellom husene da, men vedlikeholdet er fremdeles mindre. Det ligger forresten i området rundt der HI bor. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det før. Det er vesentlig mindre vedlikehold, men viktigst for meg, det er motiverende når naboen med det "like" huset gjør en jobb, og det er lettere å komme over dørstokkmila sammen feks på sånne ting som å leie lift sammmen når det må males. Og det sparer penger.

Men jeg tror nabolaget har alt å si. Naboene mine er stort sett ekstremt hyggelige og flittige mennesker. Tonene er enkel, som i at på en dag man ikke har lyst til å prate kan man såvidt slenge et kort nikk over postkassa, mens andre dager har man plutselig en improvisert pizzafest med tre av naboene fordi man bumper borti en av dem på vei inn med hver sin pizza.

Og så understreker jeg det Pessiana skrev.

Kanina skrev:

Husk også på at rekkehus/leilighet i borettslag trenger et styre som skal stå for vedlikeholdsorganiseringen (ikke gjennomføringen), og en vakker dag blir det kanskje deg som må sitte i det styret og fikse alt fra snømåkingsavtaler, nye tak, maling og reparasjoner. Jeg har nemlig selv sittet i styre, og blir litt provosert av at folk ser på borettslag som en enkel løsning for deg selv. Men ingen gidder å sitte i styret, og forventer at alle andre skal stille opp.

Akkurat det er jeg ikke bekymret for. Har bodd i to ulike borettslag i 15 år nå, selveier før det igjen.

Jeg elsker å bo i blokk, så jeg hadde gjerne "oppgradert" til rekkehus for å få noe litt større. Jeg hører innimellom mumling om stakkars barnet mitt som må vokse opp i blokk, men... Jeg irriterer meg aldri over naboer, liker å ha andres barn i nærheten (de er jo lekekamerater til mitt barn) og synes tanken på en stor hage er det absolutte mareritt.

Jeg innrømmer dog at jeg er blitt totalt omvendt etter at jeg flyttet fra en tomannsbolig der jeg følte naboen var for tett på meg. Han var innmari nysgjerrig.

Polyanna skrev:

(Her kommer dommedagsprofeten)

Du tenker kanskje på dette litt generelt og ikke med en gang, men husk på at du lever i Norges kanskje mest ustabile boligmarked akkurat nå. Det vil si at du bør sikre deg mot å kjøpe og selge veldig langt fra hverandre i tid. Så om dere funderer på flytte, så kan det være lurt å gjøre huset så godt som salgsklart, fikse de småtingene man vil fikse før et salg, snakke litt med meglere, osv, kanskje skaffe en takst, slik at når dere kjøper så kan dere selge på sekundet. Prisene synker nå, utleieprisene stuper, og det tar stadig lengre tid å få solgt.

Om det stabiliserer seg litt så er jo ikke det noe problem når man skal inn og ut i samme marked, men når det er veldig ustabilt så øker risikoen ved å sitte på to boliger.

Jeg ser hva du mener. Tre hus til salgs i gata vår i år, og alle gikk godt under prisantydning og lå ute i evigheter.

Har vokst opp i rekkehus. Selveier og ikke i noe sameie/borettslag. Der må du jo fortsatt klippe plenen, måke snø på din uteplass, skifte tak når det trengs, beise/male utvendig etc.
Er det brl så styrer jo de dette, men da betaler du jo for det i felleskostnadene.

Bor nå i blokk og kan ikke se for meg at jeg havner i en enebolig i nærmeste framtid (dvs 5-10) år. Eneste jeg savner er litt mer lydisolasjon, der var forrige blokk bedre.

Vi bor i dag i vertikaldelt bolig med noen duracel kaniner over oss som holder det gående til over midnatt og starter gjerne kl 05. Og vi har råte og vann kommer inn et vindu i nordveggen. . Vi bor innerst og har en liten hage, men det er ikke noe privatliv. Vi har ikke besøk sommerstid uten at naboene hilser på, for å si det sånn.

Jeg ønsker meg rekkehus, helst ende. Hagen bør være skjermet og godt avdelt. Styret bør være stabilt. Et godt styre sørger for regelmessige oppgraderinger før skader skjer og har avsetninger til vedlikehold. De øker husleien jevnt. Vi regner med at et slikt koster 7 mill.

Dobbel gips i tak og vegger skal dempe for det meste av støy.

Mange syter over husleien, men det kan jeg ikke forstå. Så lenge kommunale avgifter, husforsikring, kabel tv, garasje, snørydding og utvendig vedlikehold er inkludert. Det er jo mulig å kjøpe seg ut av egeninnsats, bare skaffe noen til å gjøre det.

Man må slett ikke bo i enebolig. Vi bor i bygård, og selv om vi innimellom får noen innfall med at det hadde vært romantisk med hus og hage, så kommer vi til å fortsette å bo i leilighet. Jeg liker mennesker, og jeg hadde garantert funnet en nabo å irritere meg over i et eneboligstrøk også. Jeg tror det handler om innstilling, strøk, naboer og grad av privatliv. Akkurat som i hvilken som helst annen boform.

Input skrev:

Jeg elsker å bo i blokk, så jeg hadde gjerne "oppgradert" til rekkehus for å få noe litt større. Jeg hører innimellom mumling om stakkars barnet mitt som må vokse opp i blokk, men... Jeg irriterer meg aldri over naboer, liker å ha andres barn i nærheten (de er jo lekekamerater til mitt barn) og synes tanken på en stor hage er det absolutte mareritt.

Jeg innrømmer dog at jeg er blitt totalt omvendt etter at jeg flyttet fra en tomannsbolig der jeg følte naboen var for tett på meg. Han var innmari nysgjerrig.

Jeg blir helt rørt av din urbane omvendelse!

Jeg har ganske god boevne og ingen vedlikeholdsvegring, så litt eldre enebolig med oppgraderingsbehov og stor hage med veldig stort oppgraderingsbehov er helt ok for meg. Jeg er helt sikker på at vedlikehold av bolig må man betale for i en eller annen form uansett, enten i form av egeninnsats, fellesutgifter eller høyere pris for ny bolig med høy standard, så man må bare finne den formen som passer for seg. (Eller man kan la være vedlikeholde boligen, og la den forfalle, og betale i form av verditap.) Men vedlikeholdsfri bolig der man ikke har betalt for det i form av kjøpspris eller fellesutgifter/innkjøp av håndverkere tror jeg ikke finnes. Sorry.

Vi har aldri drømt om enebolig, og ønsket oss enten rekkehus eller tomannsbolig da vi flyttet. Har forsøkt 300 kvm hus, og vil heller bo her vi bor nå. Hører ikke nabo, kun når de løper i trappen. Så hvis planløsningen er god og bygget ikke er for gammelt er det bare å flytte i vei, synes jeg.

Lavender skrev:

Jeg ønsker meg rekkehus, helst ende. Hagen bør være skjermet og godt avdelt. Styret bør være stabilt. Et godt styre sørger for regelmessige oppgraderinger før skader skjer og har avsetninger til vedlikehold. De øker husleien jevnt. Vi regner med at et slikt koster 7 mill.

Dobbel gips i tak og vegger skal dempe for det meste av støy.

Mange syter over husleien, men det kan jeg ikke forstå. Så lenge kommunale avgifter, husforsikring, kabel tv, garasje, snørydding og utvendig vedlikehold er inkludert. Det er jo mulig å kjøpe seg ut av egeninnsats, bare skaffe noen til å gjøre det.

Vi har det nesten sånn. Bor i tomannsbolig, innerst i rekken/ende. Har helt privat og skjermet hage med stabilt styre. Snørydding og søppel fikses osv. Men vi skal nok selge og flytte til annen by og kunde fint ha kjøpt noe helt likt.

Jeg vet at vi betaler for vedlikeholdet, men det føles virkelig helt annerledes enn å bestille snekker og betale der og da, i forhold til at pengene går ut av konto hver mnd og noen kommer og fikser i ny og ne.

Vi er laget slik at vi ikke fungerer uten et spark i ræva. Å male halve huset var ikke så mye mer jobb enn å male vår del av rekkehuset, men med rekkehuset har vi en frist og noen som "ser oss", så da er det bare å gjøre det da, i stedet for å utsette. 😉

Sitter i styret selv nå, og det er lite å gjøre der fordi borettslaget er velholdt og har tatt en god del oppgraderinger de senere åra så nå er alt i orden, selv om rekkehusene er gamle. Det er både drenert, bygd ut, byttet tak, byttet dører/vinduer, laget ny trapp, osv.

Jeg synes det er betryggende med mange naboer tett på. Jeg var mye husredd i eneboligen. Det er klart det er et par naboer jeg irriterer meg over, men det er faktisk ikke de jeg deler vegg og gårdsplass med.

Vi bor forresten ikke i ende, men har fortsatt mulighet til å gå rundt og bak i hagen når det er nødvendig. Vi har lov til å gå gjennom hagen til naboen, og slik er det med alle leilighetene i borettslaget vårt - det skal være mulig å tømme hageavfall uten å dra det gjennom leiligheten, liksom.

Vi bor i tomannsbolig i et relativt tett felt. Veldig hyggelige naboer. Problemet er at ALLE har oppussingsdilla! Synes jeg kan høre ei elektrisk sag gå både sent og tidlig. Og når den ene er ferdig, er den neste i gang.

Jeg flyttet fra rekkehus til enebolig og tilbake til rekkehus igjen. Jeg foretrekker rekkehus. Mindre å styre med selv og mer fritid til oss.

Vi flytter fra rekkehus til enebolig.
Mye pga at vi ønsker vårt eget og litt skjermet område.
Husene ligger forholdsvis tett, men likevel føles det veldig luftig og fritt, og uten innsyn fra noen av vinduene.
Husene ligger på et tun med lekeplass og benker i nærheten, samt fotball og basketballbane i direkte nærhet.
Gleder meg til å ha opp soveromsvinduer og terrassedører uten å få naboens røyklukt rett inn,
eller sitte å høre på naboens diskusjoner når vi skal kose oss i hagen.

Altså det med hvor mye arbeid det er med oppussing og hage har ikke med hvorvidt husene er koblet sammen eller ei. Foreldrene mine eier rekkehus som de leier ut og de har hatt vesentlig mer arbeid med dette enn med eneboligen de bor i. Hage handler også mye om hva man gjør det til. Stor hage kan bety mer arbeid enn liten hage, men man kan sitte med eneboliger med små hager og rekkehus med store hager. Dessuten spørs det hva man legger opp til.

I min hjemby kunne jeg bodd i rekkehus, men da kun enkelte steder. Der ville nok prisen vært for høy. Man får gode eneboliger med grei beliggenhet til langt lavere pris enn de rekkehusene som kunne vært aktuelle. Rekkehus forøvrig i den byen ville jeg ikke valgt framfor enebolig. De bærer ofte preg av gjennomtrekk og så har kommunen en del boliger i de strøkene og for å være ærlig ville jeg ikke valgt å kjøpe rekkehus hvor kommunen hadde kjøpt i samme rekke/område. Å bo i sånn kjedet enebolig i et homogent strøk slik man gjør i en del storbyer hvor prisnivået er høyt kan sammenlignes med de dyre rekkehusene i min hjemby.

Om vedlikehold er problemet, er jo egentlig blokk det beste. I rekkehus skal jo ting også males. Vi har og enebolig i borettslag. Har deres hus stått her har malere tatt jobben og regninga blitt sendt til dere om dere ikke har malt innen en gitt dato. Jeg kunne tenkt meg å bo i bygård/noe veldig bynært. Mannen drømmer om småbruk. Da er dette noe i mellom:)

Men hva er alt vedlikehold på hus som ikke er på rekkehus?
Utenom at hus har fire vegger og rekkehuset har to eller tre (som vi har).
Tenker at maling/beising av hus er en stor jobb, men det er jo ikke noe man gjør hvert år (ganske sjelden?).
Og tak er jo noe man har i ganske mange år.
Rundt huset der vi flytter er det plattingen, grus og gressplen, og litt område med bark.
Gressklipping blir det nok ikke noe mere av der enn her i rekkehuset.

Guttemammis skrev:

Men hva er alt vedlikehold på hus som ikke er på rekkehus?
Utenom at hus har fire vegger og rekkehuset har to eller tre (som vi har).
Tenker at maling/beising av hus er en stor jobb, men det er jo ikke noe man gjør hvert år (ganske sjelden?).
Og tak er jo noe man har i ganske mange år.
Rundt huset der vi flytter er det plattingen, grus og gressplen, og litt område med bark.
Gressklipping blir det nok ikke noe mere av der enn her i rekkehuset.

Jo, det ermye mindre. Vi har drenert, byttet bordkledning, byttet tak, alle vinduer og ytterdør uten å løfte en finger. Husleia økte med 150 kr mnd, men dog er dette et relativt gammelt og veldrevet borettslag.