Årets flytting av russefeiring og eksamen

Nå som jeg har to som går vgs i Norge og Sverige parallelt, så lurer jeg mer og mer på hvorfor vi i det hele tatt har eksamen, når vi i tillegg har standpunktkarakterer.

My skrev:

Nå som jeg har to som går vgs i Norge og Sverige parallelt, så lurer jeg mer og mer på hvorfor vi i det hele tatt har eksamen, når vi i tillegg har standpunktkarakterer.

Tanken er vel at det skal være hundre prosent uavhengig vurdering. Ingen tryne-tillegg eller -fratrekk og kalibrering for lærere.

Nenne skrev:

Tanken er vel at det skal være hundre prosent uavhengig vurdering. Ingen tryne-tillegg eller -fratrekk og kalibrering for lærere.

I Sverige har de "nationella prov", som er en større prøve i fag som engelsk, matte, svensk etc. Det er mer som en tentamen, på den måten at karakteren teller på standpunkten men blir ikke stående som egen karakter. Prøven er lik for alle, holdes samtidig over hele landet, og har klare vurderingskriterier. Den er vel trolig ment å skulle ha en viss kalibreringseffekt, og reduserer kanskje trynefaktorfaren litt. Hvis det er stort sprik i resultatet mellom nationella prov og hva eleven ligger an til i standpunkt, så er det kanskje på plass å justere standpunktkarakteren noe.

Nei, det er vel forskjeller og ulemper med alle modeller, og helt rettferdig blir det aldri. Og det vil også være forskjell fra person til person hva som vil være best, så det vil alltid være en diskusjon rundt hvem man skal ta mest hensyn til og hvem løsningen vil være til fordel for. De umodne, som lever i nuet og er mest opptatt av festing, de svakeste, som sliter med å få gode resultater uansett hva de gjør, de fornuftige og flittige som jobber hardt og greier å moderere festingen selv, eller de faglig sterke som greier seg bra uansett. Men å fjerne eksamen som selvstendig karakter, og heller ha normal undervisning helt fram til siste uke, ville i alle fall kunne løse en hel del, både for lærere og elever. Og man ville unngått den evige diskusjonen rundt konflikten mellom russefeiring og eksamen, særlig hvis man greier å begrense russefeiringa til et definert antall dager, og unngå at det sklir ut i tid. Men selvsagt vil det også være ulemper. Jeg er bare usikker på om fordelene med eksamen er større enn ulempene, eller om det hadde vært mulig å finne alternative løsninger for å avdempe ulempene på.

Steinerskolen har heller ikke eksamen, og greier å gi elevene karakterer allikevel. De har også heldagsprøver som likner på tentamen.

My skrev:

I Sverige har de "nationella prov", som er en større prøve i fag som engelsk, matte, svensk etc. Det er mer som en tentamen, på den måten at karakteren teller på standpunkten men blir ikke stående som egen karakter. Prøven er lik for alle, holdes samtidig over hele landet, og har klare vurderingskriterier. Den er vel trolig ment å skulle ha en viss kalibreringseffekt, og reduserer kanskje trynefaktorfaren litt. Hvis det er stort sprik i resultatet mellom nationella prov og hva eleven ligger an til i standpunkt, så er det kanskje på plass å justere standpunktkarakteren noe.


Jeg er bare usikker på om fordelene med eksamen er større enn ulempene, eller om det hadde vært mulig å finne alternative løsninger for å avdempe ulempene på.

Sånne nasjonale prøver er helt sikkert klokt.

Ellers er dette med eksamen vel egentlig også å betrakte som "studieforberedende". Skal ungdommene videre er det jo dette som møter dem i fortsettelsen og da har de jo ikke en standpunkt å lene seg på. Men jeg har ingen veldig sterke følelser på dette altså.

Men som et eksempel kan jeg nevne at da jeg i forrige årtusen gikk på Sosial- og helsefag så visste vi at vi skulle opp i ett av de to store fagene vi hadde. Dette var muntlig eksamen og klassen ville bli trukket opp i det ene eller det andre. Normalen var skriftlig tentamen til jul og påske, men vi fikk endret det til muntlig tentamen med trekk, for rett å slett få erfaring med det. Langt fra alle hadde prøvd dette før. Så det å få prøvd seg på situasjonen før det ble veldig alvorlig var en fordel.

Det varierer jo veldig hva slags eksamen som møter ungdommen på høyere utdanning også. Sønnen min har ingen av dem, kun prosjektarbeid. Da jeg studerte i 2005-08 så hadde vi aller mest hjemmeeksamener, og jeg tror det er enda mer av det nå. Vi hadde skoleeksamen i et par fag, men de føltes temmelig meningsløse, for å være ærlig, når man tenker på læringsutbytte.

Jeg vil tro det er anderledes i realfag, men øvingen på den type eksamen går det jo an å få gjennom heldagsprøver og muntlige leveringer gjennom semestrene (slik de har på Steinerskolen, som har en realfagslinje med ekstremt gode elever).

Min yngste hadde 100% forutsigbarhet på eksamen i år, og har hele tiden visst hva han skulle komme opp i. Det er veldig greit, må jeg si!

Jeg er sterkt mot den bingoen det er med tilfeldige fag man kommer opp i. Det kan slå utrolig urettferdig ut.

Vi har jo flere kull som aldri hadde eksamen, som er gjennom høyere utdanning nå. Blant annet min eldste. Jeg spurte ham om det, og han mener det er null forskjell på de som har "øvd" på det, og ikke. Han påstår til og med at de som har hatt eksamen på videregående ofte har med seg mye mer nerver rundt eksamen, enn han som ikke hadde det i bagasjen. Men han er også født lugn, så hvem vet.

Skulle man bruke studieforberedelsesargumentet bør man jo helst ha det som på IB. Kun eksamen i alle fag, ingen standpunkt. Krav til gjennomføring av et visst antall innleveringer for å få ta eksamen. Og det med trekk av fag, og ikke minst som det har vært helt fram til i år, at du ikke vet hvilket fag du skal ha muntlig eksamen i før et par dager i forveien, ligner ikke på noe du vil møte senere i livet.

Selv hadde jeg aldri hatt muntlig eksamen før jeg kom på universitetet, og da først et stykke inn i studiet også. Tror ikke det hadde gått noe annerledes om jeg hadde hatt det på ungdoms- eller videregående skole. Og som Tallulah sier, så er det veldig mange ulike vurderingsformer på universitetet også, som ikke ligner eksamen på VGS. Men i den grad det har noen verdi, så er det vel situasjonen det er viktigst at man øver på. Om karakteren blir stående for seg selv på vitnemålet, eller blir tatt med som grunnlag for en standpunktkarakter, har vel mindre å si for øvingseffekten. Og manglende erfaring varer jo bare fram til man har hatt sin første eksamen på universitetet, som bare vil være en av mange. Men alle elever og studenter er forskjellige, så noen vil kunne ha nytte av det, for andre vil det være en dårlig opplevelse som bare har negative konsekvenser, og for veldig mange, som Polyannas eldste, vil det ikke ha noen stor betydning fra eller til, for hvordan de presterer på høyere utdanning. Det vil alltid være noen som stresser fælt uansett hvor mange eksamener de har, og noen er ganske rolige helt fra starten av.

Hvis mine tvillinger takler eksamen ulikt på høyere utdanning, så skyldes det nok noe helt annet enn at den ene hadde skriftlig eksamen og den andre hadde nasjonale heldagsprøver på vgs.

My skrev:

Men i den grad det har noen verdi, så er det vel situasjonen det er viktigst at man øver på. Om karakteren blir stående for seg selv på vitnemålet, eller blir tatt med som grunnlag for en standpunktkarakter, har vel mindre å si for øvingseffekten.

DET er jeg helt enig med både deg og Tallulah i.

Magica skrev:

Det er meningen at standpunktkarakter skal settes seinere, fordi regelverket er endret til at man kan sette standpunkt etter eksamen (bare før sensuren). Det gir i teorien skolen BEDRE tid enn før til å sette karakter/ha undervisning. Jeg sakset herfra: https://www.skolelederforbundet.no/skolelederen/storre-endringer-for-eksamen-og-standpunkt-i-videregaende-skole-fra-2026/

Tidligere eksamen, senere standpunkt

Eksamensperioden for sentralt gitte skriftlige eksamener er fastsatt til perioden 4. til 21. mai 2026. Lokalt gitte eksamener gjennomføres i tillegg, med datoer fastsatt av fylker og kommuner.

Utdanningsdirektoratet foreslår at standpunktkarakterer kan settes senere, etter at eksamen er gjennomført, men før sensuren foreligger. Dette gjelder nå både sentralt og lokalt gitte eksamener. Endringen gir elevene bedre mulighet til å vise kompetanse gjennom hele skoleåret, og gir lærere et bredere vurderingsgrunnlag enn det som ville vært tilfelle med dagens regler når eksamen flyttes tidligere.

Magica skrev:

Ja, jeg ser det praktiske problemet med logistikken her, men det er vel ikke noe annerledes nå, siden muntlig eksamen ikke er flyttet - så har ikke tidligere skriftlig eksamen gjort det nødvendig å sette karakter tidligere?

Som sagt tidligere, i fylker med store avstander strekker avviklinga av muntlig eksamen seg over flere uker. Jeg har hatt oppe parti i norsk den siste uka i mai de siste tre årene, og har dermed måtta føre muntlig standpunkt over tre uker for slutten av skoleåret.

Ja, vi kan sette skriftlig standpunkt seinere, men jeg kjenner ingen norsklærere som har kapasitet til mer skriftlig vurdering på vg3 i juni. Vi legger typisk ofte skriftlig vurdering på vg1 og vg2 i denne perioden, for å prioritere vg3-elevene før det så de har fått tilbakemelding på de skriftlige arbeidene sine før eksamen.

Det skal settes standpunkt senest dagen før første sensur. Det åpner i utgangspunktet for en rekke ulike datoer innenfor både skole og innenfor en faggruppe, siden det betyr at det holder at det settes dagen før man er oppe til muntlig eksamen. I praksis er det jo dette fullstendig urealistisk og kun noe som høres fint ut på papiret. Det er ikke mulig å administrere så mange ulike datoer på en skole.

Jeg tenker at det er bra at noen endelig tar tak og får endre på russekulturen som virkelig bare har blitt verre og verre med årene. Men å endre en sånn kultur tar tid, og det er ikke lett å gjøre det fra et år til et annet. Da vil det medføre endringer som kanskje ikke alltid er like gode i en overgangsperiode. Det ideelle hadde jo vært å hatt feiringen etter alle eksamener, men så har vi liksom den tradisjonen med 17. mai da og russen.

Men altså, Kari Nessa Nordtun har virkelig klart å gjøre en viktig endring her, som jeg tror vil få positive effekter på lang sikt. Men det må gå seg til, og det beste er jo om det det blir mye bedre på alle måter til slutt!

Jeg syns det er vanskelig å vite om det er bra eller ikke. Yngste går i andre klasse, og skal ha sin første videregående eksamen i år. Jeg syns det er fint at de fikk vite hvilke(t) fag de skulle opp i så tidlig som i begynnelsen av mai. Samtidig ser jeg at det fortsatt er masse standpunktvurderinger som går parallelt, så det er ikke sånn at de bare får jobbet med eksamensfag.

Eldste gikk på samme skole, og jeg syns de hadde urovekkende lite skole fra omtrent midten av mai til de var helt ferdige. Det samme gjaldt for yngste i fjor. I år har de mye mer undervisning og oppmøte enn de har hatt de siste fire årene, så kanskje det ikke er så dumt at russetiden er flyttet.

Sosialt så mener jeg at hele russekulturen er katastrofal for ungdommen. Den bidrar til grupperinger som låser dem fast i inntil tre år, og bidrar til mye konflikter både internt i gruppene, mellom gruppene og mellom personer som havner mellom grupper eller egentlig føler tilhørighet til flere grupper. Det blir statusjag og alt for mye fokus på å være "grov", som sikkert er helt greit for personer som ikke tar ting så tungt, eller som er statusjagende og syns det er greit med en kultur som bygger opp under kontroll gjennom å holde folk innenfor eller utenfor en gruppe. Men det er ikke sunt ift mer organisk utvikling av relasjoner.

Å klare å få bukt med denne kulturen krever innsats på ganske mange plan, tror jeg. Og det holder ikke bare med tiltak som skal endre russetiden, det må en mer dyptgående kulturendring til, der alle voksne bidrar til å lære de unge om inkludering og konflikthåndtering.

Tallulah skrev:

Steinerskolen har heller ikke eksamen, og greier å gi elevene karakterer allikevel. De har også heldagsprøver som likner på tentamen.

Ja, og med bakgrunn i denne statistikken fra Udir kan jeg ikke skjønne annet enn at det er en stor fordel for elevene fra Steinerskolen. Halvparten av elevene går ned i eksamenskarakter vs standpunkt.

https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/analyser/karakterforskjeller-mellom-standpunkt-og-eksamen-i-videregaende/

Hadde min unge siktet mot studier som krever de høyeste snittene hadde jeg helt klart prøvd å få hen til å velge Steinerskolen.

skyfri skrev:

Ja, og med bakgrunn i denne statistikken fra Udir kan jeg ikke skjønne annet enn at det er en stor fordel for elevene fra Steinerskolen. Halvparten av elevene går ned i eksamenskarakter vs standpunkt.

https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/analyser/karakterforskjeller-mellom-standpunkt-og-eksamen-i-videregaende/

Hadde min unge siktet mot studier som krever de høyeste snittene hadde jeg helt klart prøvd å få hen til å velge Steinerskolen.

Helt på sida av det tråden egentlig handler om, men det er altså ikke noe mål at elevene nødvendigvis skal få samme karakter på eksamen som til standpunkt. Eksamen er et øyeblikksbilde av hva eleven klarte å prestere på 5 timer i en pressa situasjon, standpunkt skal settes på et bredt grunnlag der eleven får mulighet til å vise kompetanse på ulike måter. I fremmedspråk er det i tillegg sånn at muntlig kompetanse skal telle 50 % når standpunkt settes, og mange elever gjør det bedre muntlig enn skriftlig. Da er det naturlig at det er "sprik".

Stompa skrev:

Helt på sida av det tråden egentlig handler om, men det er altså ikke noe mål at elevene nødvendigvis skal få samme karakter på eksamen som til standpunkt. Eksamen er et øyeblikksbilde av hva eleven klarte å prestere på 5 timer i en pressa situasjon, standpunkt skal settes på et bredt grunnlag der eleven får mulighet til å vise kompetanse på ulike måter. I fremmedspråk er det i tillegg sånn at muntlig kompetanse skal telle 50 % når standpunkt settes, og mange elever gjør det bedre muntlig enn skriftlig. Da er det naturlig at det er "sprik".

Det forstår jeg. Likevel synes jeg det er underlig at elever fra en bestemt type skole slipper dette, som for de fleste altså trekker snittet ned. Elevene skal jo konkurrere om de samme plassene for høyere utdanning. Det var jo feks en del snakk om at «koronakullene» som slapp eksamen hadde høyere snitt enn elevene som gitt ut av vgs før og etter, og dermed gjorde det vanskeligere for de som hadde eksamenskarakterer på vitnemålet.

skyfri skrev:

Det forstår jeg. Likevel synes jeg det er underlig at elever fra en bestemt type skole slipper dette, som for de fleste altså trekker snittet ned. Elevene skal jo konkurrere om de samme plassene for høyere utdanning. Det var jo feks en del snakk om at «koronakullene» som slapp eksamen hadde høyere snitt enn elevene som gitt ut av vgs før og etter, og dermed gjorde det vanskeligere for de som hadde eksamenskarakterer på vitnemålet.

De "slipper" jo ikke. De har heldagsprøver, og de har en semesteroppgave som er ganske mye mer omfattende enn å pugge til en skoleeksamen. Den slår dårlig ut for dem som ikke er flinke til å jobbe selvstendig på den måten. Man kan kanskje heller spørre seg hvorfor den offentlige skolen ikke heller satser mer på testformer som viser faktisk læreutbytte. Målet må jo være selve læringen.

Steiner-pedagogikken er anerkjent og de som velger den utdanningen, har den vurderingsformen. Pøbelprinsessen gikk på steiner-videregående, og mener at pedagogikken forberedte henne godt til høyere utdanning.

Om en heldagsprøve trekker ned standpunktkarakteren, eller om den står som egen karakter på vitnemålet og trekker ned snittet, har vel mindre å si, når det uansett er en av mange karakterer. Tror det er andre ting som har større betydning for resultatet elevene oppnår til syvende og sist. Men det er veldig mye logistikk og styr rundt eksamen, som jeg mener er overflødig når elevene får standpunktkarakter som skal gjenspeile kunnskapsnivået deres i alle fag. Særlig når standpunktkarakteren er en miks av resultat på større og mindre prøver, skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner, og på den jevne aktivitet og innsats i timene. Det burde jo være mulig å fange opp de fleste vurderingsformer elevene kommer borti i løpet av høyere utdanning. Summen av disse blir standpunktkarakteren.

På universitet kan du også ha fag der f.eks semesteroppgave (eller labøvinger eller andre øvings- eller mappeoppgaver) teller 50%, og eksamen teller 50% på den samlede sluttkarakteren.