Arnulf Øverland og kristendom

Studiene min har før meg inn i Øverland sitt rike og jeg blir ikke helt klok på han og trenger å diskutere med noen. Meg bekjent var han ingen fan av kristendommen men nå leser jeg mange av hans noveller og nesten samtlige har referanser til bibelen? Hvorfor? Jeg får ikke alle referansene til å bli kritiske heller.

Tja, bibelen er jo interessant både litterært og moralsk, selv om man hverken tror på gud eller er fan av kristendomsutøvelse?

Hvis jeg ikke husker helt feil, så var det kristendommen som konservativ institusjon, altså Kirken, Øverland var kritisk til. Jeg mener han trakk fram Jesus som "sosialistisk rebell", så deler av Bibelen var han ikke nødvendigvis kritisk til. Og det gjelder jo mange andre enn ham også, det er bibeltolkning de har vært kritiske til, ikke nødvendigvis kristendommen og Bibelen i seg selv.

Det samme gjelder jo mange av islamkritikerne i dag. Det de kritiserer kan jo ikke sies å være religionen islam, men grupperinger med en veldig smal, ofte feilaktig, tolkning av Koranen. De har antagelig like lite å gjøre med muslimer flest, som kristenfundamentalister har med min kristne tro å gjøre.

Og det gjekk jo særleg på kirka sin seksualmoral og det at øverland ville ha det friere på det feltet enn det kirka godtok. Og at kirka støtta dei som var på "rett", borgerlig side. Og at han stod imot f eks hallesby i tida kulturkampen før krigen, der hallesby holdt på det gamle, alt det øverland og trekløveret hans jobba mot.

Det var ikke bare kirken. Han skrev jo dette:

Stryk kristenkorset av ditt flag,
Og heis det rent og rødt!
La ingen by dig det bedrag
at ”frelseren” er født!
Og vil du ikke dø som en trell,
Så får du saktens fri deg selv!

"Den tiende landeplage var et mørke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 år.

Og det kan være nok."

Kristendommen - den tiende landeplage: http://virksommeord.no/tale/387/

Riksmål. landsmål og slagsmål slutter f.eks slik: "Vår sprogstrid er tragisk og latterlig. Jeg vil tenke på noe ganske annet. Jeg vet tre ting som er skjønne:
Det er en ung, frisk og velvoksen menneskekropp.
Det er et sprog, som gir et klart, rytmisk og levende uttrykk for menneskeånd.
Og det er stjernehimmelen, som - Gud være lovet - ligger utenfor Kirkedepartementets maktområde!"

Der føler jeg jo at han er litt kritisk igjen, men det er flere bibelske referanser i tekstene hans. Jeg forstår det ikke, og jeg liker ikke å ikke forstå.

Bibelen er jo en del av vår kulturarv, uansett om man tror på innholdet eller ei.

Jeg liker så godt diktet Credo. Det synes jeg sier mye om både hans egen form for, tja, verdenssyn, kanskje, og om at han mente at folk gjerne måtte tro på den kristne guden, men da måtte de også følge det denne guden sa.

Behold du din gud!
Men hør, når han taler til deg
Prøv å forstå hva han vil deg
Prøv å holde hans bud!
(…)

Frøy skrev:

Riksmål. landsmål og slagsmål slutter f.eks slik: "Vår sprogstrid er tragisk og latterlig. Jeg vil tenke på noe ganske annet. Jeg vet tre ting som er skjønne:
Det er en ung, frisk og velvoksen menneskekropp.
Det er et sprog, som gir et klart, rytmisk og levende uttrykk for menneskeånd.
Og det er stjernehimmelen, som - Gud være lovet - ligger utenfor Kirkedepartementets maktområde!"

Der føler jeg jo at han er litt kritisk igjen, men det er flere bibelske referanser i tekstene hans. Jeg forstår det ikke, og jeg liker ikke å ikke forstå.

Fantastisk dikt! Eg ler høgt! Neida det var ikkje berre kirka, men i mitt fag så er det kanskje særleg den kampen som er skildra.

Fant vel egentlig svaret i pensum, han er kjent for sine bibelske allusjoner, og med å låne språket fra bibelen låner han også alvoret og autoriteten som bibelen representere i øynene til folk flest.

Smart mann han der Øverland.

Han skaffa seg nok etos på den måten, kanskje.

Jeg er hedning og bruker bibelreferanser hele tiden. Skjønner ikke helt motsetningen, tror jeg. 😛

Jeg oppfatter denne setningen "Og det er stjernehimmelen, som - Gud være lovet - ligger utenfor Kirkedepartementets maktområde!" som strålende ironi. Litt sånn at han bruker deres eget uttrykk mot dem.

Jeg er for øvrig også ateist, men bibelen er allikevel full av gode referanser som jeg bruker støtt og stadig.

Jeg driver fremdeles på med Øverland, nå er det skuespillet Venner fra 1917 som er blitt en del av fordypningsemnet mitt. Denne gang er det bruk av banneord jeg reagerer på, følgende setning er f.eks å finne i skuespillet: Jeg stjæler penger, for satan.

Nå har jeg ikke lest mye litteratur fra denne tiden, men var dette vanlig språkbruk?

Det var nok definitivt ikke "dannet sprog", men banning har man vel bedrevet til alle tider, tror jeg.

Stjæler man penger, så tar man det vel ikke så tungt med litt fargerikt sprog heller.

For å si det sånn så finner jeg ikke igjen samme type språkbruk i adaptasjonen fra 1960.

Nei, det skal du få meg til å tro.