Tar du rattet?

Jeg er en perfekt passasjer. Så lenge personen som kjører KAN kjøre, da.

Maverick skrev:

Jeg er en perfekt passasjer. Så lenge personen som kjører KAN kjøre, da.

Ble påkjørt bakfra i en kjedekollisjon med bl.a. lastebil da jeg var passasjer for en tid tilbake, og etterpå trengte jeg seriøst passasjertrening igjen. Men ikke med hvem som helst. 😎

Jeg er generelt ikke glad i å kjøre bil, hverken som sjåfør eller passasjer. Men jeg kjører mye heller på motorvei enn på tofelts landevei. Jeg er usikker på om førerkortet mitt duger for henger, men jeg kjører varebil opp til en viss størrelse.

Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner?

Min mann blir veldig bilsyk når han sitter på og kjører derfor helst selv.

Kjører du langturer alene? Motorvei?

Jeg kjører ofte turer til hjembygda, som er 50-60 mil unna. Jeg kjører helt fint både på motorvei og landevei. Jeg husker dog da jeg var nyinnflyttet Østlending - uten erfaring med noe annet enn smale bygdeveier; da var jeg rimelig stresset for å kjøre på motorvei, for alt var så stort!

Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer?

Jeg kjører i ofte i "tjukkeste Oslo", men lukeparkerer sjelden. Rett og slett fordi jeg unngår det.

Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?

Jeg har alltid hatt "den store bilen", ettersom jeg er "bil-nerden" i familien og elsker grom motorlyd og spenstig motor.

Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?

Nei.

Er ikke noe glad i å kjøre men kjører når jeg må. Etter at jeg byttet jobb for 6 år siden så har vi kun en bil og den er sjelden hjemme tidlig så jeg tar oftest sykkel, buss el.l om jeg skal noe videre etter jobben.
Jeg har ikke dybdesyn og det blir bare verre med alderen nå når synet skifter. Så jeg unngår trange parkeringshus.
Mannen kjører alltid når vi begge er med.

For meg må svaret på HI besvares i en nåmodus og en førmodus, da jeg sjeldent kjører lenger av helsemessige årsaker og lurer på om jeg burde levere inn lappen. På den annen side trenger jeg bil i nordhuset og der er det ingen å kjøre på.

Nåmodus: Helst ikke og nei på det meste.

Førmodus:

• Jeg tok rattet omtrent halvparten utenom når vi kjørtee med henger.
• Langturer alene har aldri vært et problem.
• Motorvei var helt konge å kjøre på, både i innland og utland, inkl. England.
• Bor slik til at både byvei og distriktsvei var dagligkjøring. I den grad kjøring var aktuelt.
• Jeg er den av oss som har brukt bil i jobb, men det var ikke et daglig behov.
• Lukeparkering har jeg aldri likt og var dårlig på det.
• Om stor/liten bil så peker jeg på at vi aldri har hatt mer enn en bil om gangen, i mine mest aktive år som sjåfør var det Ford Granada og senere niseter VW Caravelle.
• Har kjørt med henger, men å rygge med henger fikk jeg aldri ordentlig til. Har tauet bil et par ganger på åttitallet.
• Bobil og campingvogn har aldri vært aktuelt.

Helten er en god passasjer, jeg ser mest på utsikten, ev. leser. Jeg vokste opp med en far som tok lappen sent og hatet hvert sekund bak rattet og var en elendig sjåfør, mens Mutter'n tok lappen tidlig, elsket å kjøre og var god til det. Det. var stort sett alltid hun som kjørte når vi var på langkjøring.

I vår familie er det bare jeg som har lappen (enn så lenge), og jeg liker godt å kjøre. Kan kjøre både tungt (7,5 tonn) og langt. Med henger kjører jeg også, om det må til. Om et par år er det nok flere i familien som kan kjøre. Må bare få øvelseskjørt en del først.

Kjører daglig og hvor jeg må - uavhengig av lengde, vær og føre. Kan lukeparkere, kan i prinsippet rygge med henger, men gjør detvfor sjelden, rett og slett. Mannen kjører oftest når vi kjører sammen, for han synes det er kjedelig å være passasjer, mens jeg liker det.
Jeg synes dog at jeg kjører mer behagelig enn mannen på bykjøring

Jeg er ikke spesielt glad i å kjøre på skikkelig drittvinterføre. Da får jeg litt høye skuldre. Samme med kjøring i Oslo. For der vet jeg sjelden hvor jeg skal.

Har aldri kjørt med campingvogn. Ellers kjører jeg alt annet jeg har lov til. Og skaphenger med snøscootere på. Selv om jeg vel stengt talt ikke har lov til det.
Ikke så glad i å ha hengeren på slep om det er trangt, må snu/rygge i offentlighet og sånn. Men jeg rygger med henger hjemme. Der har jeg tid og plass til å knote litt.
Bobil og traktor kjører jeg også. Og lukeparkerer.

Vi deler på å kjøre. Jeg elsker å kjøre bil langt. Helst alene. Med musikk og lydbok, kaffe og sjokolade. Han synes det er like godt å sitte på, se på jorder og slappe av.

-ea- skrev:

Inspirert av annen tråd her:
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? Kjører du langturer alene? Motorvei?

Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer?

Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?

Ja. Selvsagt. #fanesak

(Så lenge det er jeg som er eier eller leier av kjøretøyet. Og ikke det er venstrekjøring - klok av skade. Bokstavelig talt.)

Inspirert av annen tråd her:
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? Kjører du langturer alene? Motorvei?

Vi deler på kjøring. Da vi hadde hytte laaangt unna, pleide jeg å kjøre dagen før og mannen min og ungene kom med fly dagen etter. Mest fordi han er mest tålmodig med bråkete unger og jeg liker skikkelig godt å kjøre bil.

Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer?

Jeg bor i by så selvfølgelig kan jeg lukeparkere.


Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?

Da vi kjøpte tilhenger synes jeg det var uvant, så da kjørte jeg rundt i byen en hel dag og øvde meg. Og da ble det jo seff ikke vanskelig mer. For det er jo ikke vanskelig.


Menn må liksom morske seg opp og gjøre sånne ting (de synes det er akkurat like skummelt de, første gangene).
Når voksne kvinner sier at de ikke tør å kjøre i byen så synes jeg det er så latterlig teit å si og helt sammenlignbart når menn sier at de ikke "kan" vaske klær.

Jeg kjører den store bilen, kjører motorvei og småveier daglig. Mannen min kjører langturer hvis vi begge er med fordi han liker det best og trenger minst pauser. Jeg kjører helst ikke i Oslo sentrum. Jeg er kjerring, tok lappen sent pga nervøsitet, det har blitt velsignet bedre med mange års trening. Der jeg er trygg kjører jeg som en helt. Ikke god på lukeparkering. Har kjørt med henger, men helst ikke.

Jeg kjører minst like mye som mannen. Både alene og sammen med ham. Jeg kjører også begge bilene, både den lille og den store. Jeg har kjørt i Paris, New York, Italia, autobahnn, Addis Abeba, Nairobi etc. Vi bor i Oslo og jeg kjører over alt her. Han er nok hakket flinkere enn meg på skikkelig holkeføre, ellers er vi relativt like.

Det er passe latterlig, teit og nedlatende å sammenligne å ikke tørre å kjøre i stor by med å ikke ville/kunne vaske klær. Sistnevnte klarer man virkelig ikke å skade andre, seg selv eller sin egen eller andres biler med ved dårlig håndtering.

Kjører alt og alltid - men på bilturer til Spania kjører mannen mest på motorveietqppene. Jeg blir så trøtt av å kjøre på motorvei at det ikke er forsvarlig med mer enn to timer om gangen på meg. I Norge kan jeg kjøre lange strekninger om gangen.

Rygger forresten ikke med henger.

Lykken skrev:

Det er passe latterlig, teit og nedlatende å sammenligne å ikke tørre å kjøre i stor by med å ikke ville/kunne vaske klær. Sistnevnte klarer man virkelig ikke å skade andre, seg selv eller sin egen eller andres biler med ved dårlig håndtering.

Om man ikke har et handikap eller noe sånt så er det faktisk teit å ha førerkort men ikke kunne kjøre i de små byene vi har i Norge altså. Da kan man innse at man er skikkelig pinglete, og vurdere å skjerpe seg litt. De fleste ville synes det var teit om en mann hadde sagt det, og menn er ikke genetisk det spøtt flinkere enn damer.

En ting til: jeg vet skikkelig godt at det å gjøre nye ting er skummelt. Jeg er egentlig født som den mest pysete personen i verden. Jeg er egentlig redd for absolutt alt, sånn at jeg kan ikke la vær å gjøre alt jeg er redd for, da hadde jeg ikke kunnet leve et vanlig liv nesten. Så derfor har jeg vent meg til å ikke bry meg når noe er skummelt. Jeg tvinger meg til det likevel. Så det går helt fint an.

-ea- skrev:

Interessant å se at såpass mange menn burde øve seg litt mer på å sitte på høyresida og holde kjeft.

I know! Øvelseskjøring med barna førte bare til krangling mellom dem og faren, så jeg måtte overta. De nektet å kjøre med ham, for han bare stresset dem og maste.

Esme skrev:

Om man ikke har et handikap eller noe sånt så er det faktisk teit å ha førerkort men ikke kunne kjøre i de små byene vi har i Norge altså. Da kan man innse at man er skikkelig pinglete, og vurdere å skjerpe seg litt. De fleste ville synes det var teit om en mann hadde sagt det, og menn er ikke genetisk det spøtt flinkere enn damer.

En ting til: jeg vet skikkelig godt at det å gjøre nye ting er skummelt. Jeg er egentlig født som den mest pysete personen i verden. Jeg er egentlig redd for absolutt alt, sånn at jeg kan ikke la vær å gjøre alt jeg er redd for, da hadde jeg ikke kunnet leve et vanlig liv nesten. Så derfor har jeg vent meg til å ikke bry meg når noe er skummelt. Jeg tvinger meg til det likevel. Så det går helt fint an.

Alt har med trening og øvelse å gjøre, men hvis du sjelden har behov for storbykjøring og ikke har tid/mulighet for trening, så blir det skummelt når det skjer. Og det er vel ikke noe å latterliggjøre.

Jeg har det eneste sertifikatet i familien, så om noen skal ta rattet så må det være meg. 😀

Jeg er glad i å kjøre og mener selv at jeg kjører godt. Jeg kjører både på landeveier, motorveier og i by uten problemer, selv om jeg ikke liker å kjøre i store byer jeg ikke kjenner. Da vil jeg helst ikke kjøre alene, men ha noen ved siden av meg som hjelper meg med å finne veien og som jeg kan diskutere de valgene jeg gjør med.

Jeg kjører også i England og er komfortabel med å kjøre på venstre.

Jeg er ikke glad i å lukeparkere eller parkere og måtte rygge ut på trange parkeringsplasser. Som oftest anstrenger jeg meg for å finne en parkeringsplass som jeg er komfortabel med og også vet at jeg kan komme meg ut av på en grei måte. Også dersom det innebærer at jeg må gå litt. Og så parkerer jeg veldig sjelden i så traffikerte strøk at lukeparkering er nødvendig.

Vi bor sånn til at vi i liten grad trenger bil. Vi har derfor ikke bil, men bildelering og jeg kjører alt mellom 1 og 10 ganger i måneden, avhengig av hvor mange fotballkamper det er, hvor mye stort det er å handle og hvor mye vi besøker folk som bor usentralt.

Lykken skrev:

Alt har med trening og øvelse å gjøre, men hvis du sjelden har behov for storbykjøring og ikke har tid/mulighet for trening, så blir det skummelt når det skjer. Og det er vel ikke noe å latterliggjøre.

Æh, er man ei pingle så får man heller stå for det istedet for å prøve å få verden til å holde det hemmelig.