"Sjette sans"

Akkurat. Og når et lite barn får mareritt i et nytt hus der en har begått selvdrap, betviler jeg ikke det. Jeg bare tror hun får mareritt fordi hun har hørt noen snakke om det, ikke fordi det er energi i veggene. På samme måte som jeg er temmelig sikker på at en sau ikke kan fly, og hvis noen har sett det, er det en annen forklaring enn at den faktisk letter fra bakken av seg selv.

Respekt for opplevelsen er for meg det viktigste. Kanskje spesielt når det kommer til mennesker som finner mye trøst i å småprate med sine døde, enten de er på skogstur eller pusler litt rundt graven.

Selv er jeg såpass pragmatisk at jeg ser litt på nytteverdi. Å si det man ikke fikk sagt til en som nettopp er død er like greit som å skrive det brevet psykologer ofte anbefaler. Å våge å håpe på at den døde ikke har sluttet å eksistere fullstendig kan være et bedre alternativ enn en beroligende pille når sorgen tar en. Å innstille seg på at man skal leve på en måte som den døde vil like fremfor å grave seg ned i sorgen, kan være en veldig god start på å gå videre. Osv.

kie skrev:

Respekt for opplevelsen er for meg det viktigste. Kanskje spesielt når det kommer til mennesker som finner mye trøst i å småprate med sine døde, enten de er på skogstur eller pusler litt rundt graven.

Huh? Skogstur? Hvem snakker du om nå? Jeg trodde vi diskuterte på nettet jeg? Det virker som at du snakker om opplevelser RL?

Det blir jo helt rart å diskutere opplevelser fra andre, og i hvert fall at jeg og andre skeptikere her skal forsvare frekke mennesker selv om vi har til felles at vi ikke tror på spøkelser.

Esme skrev:

Men helt alvorlig: Synes du det er rart at kristne totalt avviser at det finnes andre guder for eksempel? Mener du at de bør være åpne for den tanken?

Mener du at alle skal være åpne for at feer og alver finnes på ordentlig?

Mener du at alle skal være åpne for at Odin og Tor finnes på ordentlig?

Jeg forventer ikke at andre evt skal være åpne for det jeg måtte tro på, MEN jeg forventer at andre respekterer meg selv om jeg tror det jeg tror og ikke stempler meg som hverken dum eller mentalt ustabil.
Uansett om troen innebærer den tradisjonelle gudetroen eller om den innebærer spøkelser ...

Mississippi skrev:

Jeg forventer ikke at andre evt skal være åpne for det jeg måtte tro på, MEN jeg forventer at andre respekterer meg selv om jeg tror det jeg tror og ikke stempler meg som hverken dum eller mentalt ustabil.
Uansett om troen innebærer den tradisjonelle gudetroen eller om den innebærer spøkelser ...

Det synes jeg var litt pussig faktisk. Jeg forventer faktisk ikke at religiøse og spesielt kristne skal ha respekt for mitt livssyn som ateist, all erfaring viser at det har de som oftest ikke heller. Men so what?

Esme skrev:

Det synes jeg var litt pussig faktisk. Jeg forventer faktisk ikke at religiøse og spesielt kristne skal ha respekt for mitt livssyn som ateist, all erfaring viser at det har de som oftest ikke heller. Men so what?

Men du forventer at de skal ha respekt for deg? Det er det jeg mener ...

Esme skrev:

Huh? Skogstur? Hvem snakker du om nå? Jeg trodde vi diskuterte på nettet jeg? Det virker som at du snakker om opplevelser RL?

Det blir jo helt rart å diskutere opplevelser fra andre, og i hvert fall at jeg og andre skeptikere her skal forsvare frekke mennesker selv om vi har til felles at vi ikke tror på spøkelser.

1) Jeg snakker like generelt som deg. Skogstur var et eksempel på et annet sted enn ved gravsteinen. Jeg har inntrykk av at det for noen kan være mer akseptabelt/normalt at folk snakker med sine døde ved gravsteinen og føler et nærvær der.

2) Det er ingen som har bedt deg om å forsvare noe som helst, men i en diskusjon der man f.eks. har tatt opp dette med at "troende er så hårsåre" (satt på spissen) så må det vel være greit å presisere hva man tror en del er "hårsåre" for?

Hvordan kan jeg ha gått glipp av denne tråden?

Jeg vil delta, mememe er eksempel.

Da jeg var liten var det avgjørende for min oppvekst og utvikling at jeg ble i stand til å forstå, forutse og ta grep i forhold til stemningen til de voksne rundt meg. (Vokst opp med svært psykisk syk forelder.)

Dermed utviklet jeg ut fra ren overlevelse en god evne til å lese av andres sinnsstemninger. Jeg måtte skjønne tegnene og klare å ta hensyn til dem.

Da jeg ble voksen så forsvant selvsagt ikke denne egenskapen. Jeg ble en som folk med problemer liker svært godt å snakke med. Fordi jeg har en overutviklet form for empati som gjør at jeg gjerne "skjønner akkurat hva de tenker". Er jeg synsk? Nei, selvsagt er jeg ikke synsk. Enda jeg har en ok treffprosent på å skjønne meg på hva folk strir med. Spesielt innenfor de feltene jeg virkelig er god. Det handler da bare om at noen av mine sanser er ganske finstemte på å ta inn enkelte signaler lenge før de er tydelige for de som ikke har måttet utvikle den samme sansen så sterkt.

Dette kombinert med et hode med sans for å holde oversikt over mange detaljer gjør at jeg noen ganger kan briljere med å se smart ut på ting som ikke skulle gått an. Og noen ganger - spesielt en - har det medført at jeg har fanget opp signaler og stemninger fra noen som sto meg nær enda de ikke var i samme rom. Det er ikke overnaturlig i det hele tatt. Det handler rett og slett om at noen har en meget god hørsel. Noen har en meget god intuisjon. Noen har et meget godt fargesyn. Noen er svært gode på humor og på å fange hva som gleder folk. Og jeg er altså svært god på å fange hva som plager folk. Jeg ville selvsagt heller vært veldig morsom, men jeg fikk ikke velge.

Statistisk er det ikke såvidt meg bekjent noen som har vist tegn til synskhet. Derimot hender det at noen kan være ganske gode gjettere på sine felter. Tar man fra dem de parametrene de normalt leser på så forsvinner som regel talentet. For min del så har jeg via nett lagt merke til at jeg har vondt for å lese stemningen om jeg ikke klarer å fugle ut om vedkommende som skriver er en mann eller en kvinne for eksempel. (La merke til det fordi jeg trodde lenge at him var en mann på grunn av nicket. Da jeg skjønte at him er en kvinne stemte det bedre.) Denne treffgreia handler da altså ikke om noe som helst overnaturlig i det hele tatt. Det er ren avlesning av signalene man ser foran seg.

At noen tror på ett eller annet kan være en bra ting på mange måter. Om noen tror ugjenkallelig på godhet og dette påvirker dem til å dreie sitt liv og sine gjerninger i en retning som er bra for dem og andre - greit nok for meg. Om noen derimot tror at det er bare å slenge seg på rompa så kommer Gud, Allah, tillitsmannen, vaktmesteren eller åndene og fikser opp - ikke fullt så bra ting.

Og når det gjelder å kalle noen dum bare fordi de mener noe eller tror på noe - jeg kaller frp-ere dumme stadig jeg altså. Ene og alene ut fra hva de tror på.

Med svært få og rent personlige justeringer signerer jeg smilefjes 100%

Hattifnatten skrev:

Jeg lurer på hva du mener med respekt her og hva respekten knyttes til. Mener du at kristne ikke respekterer at du er ateist, at de ikke respekterer ateismen som livssyn eller hva?

Veldig ofte blir ikke et ikke-religiøst livssyn respektert for at det er et fullstendig livssyn, med moral og etikk som alle andre. Mange ganger får man reaksjoner som samsvarer mest med at man er ateist "for å være vanskelig" omtrent.

Hattifnatten skrev:

Jeg synes det er å respektere at andre har tatt andre valg enn en selv er ganske grunnleggende, men samtidig mener jeg at man er fri til å mene hva man vil om hvor lure de valgene virker.
Selv om man mener at valgene er stokk dumme synes jeg at man kan møte mennesker med ulike livssyn på en ålreit måte uten å trenge å si at man er enig.

I religionsdialog er det holdningen til andre som er grunnleggende for hvordan dialogen vil gå. Respektfull holdning til andres opplevelser synes jeg er viktig, uten at man trenger å bli nødt til å være enig i deres tolkning av opplevelsen.

Dette er veldig klokt og riktig (og fordi jeg er enig).

Men det er et spesielt problem når det gjelder newagere i forhold til kristne for eksempel, kristne har som oftest en annen viten om at det de tror er innenfor religionen. Mange newagere er ofte ikke bevisst at enkelte av deres oppfatninger er en religiøs oppfatning men mener at det er en objektiv sannhet, og det er da det blir kræsj.

Som f.eks når de mener at man skal ta inn homeopati inn i helsevesenet. Det er ikke en uvanlig mening. Derimot mener de aller færreste kristne, også de som er med i karismatiske menigheter at man skal ta inn helbredelse i bønn inn i helsevesenet. Og da er det lettere å diskutere med kristne på det grunnlaget "Dette tror du, jeg tror ikke på det." "OK, da tror vi forskjellige ting".

Jeg har aldri vært borti kristne som synes jeg er arrogant fordi om jeg ikke tror, og forlanger at jeg skal være åpen for at de har rett likevel. Dette står, etter min erfaring i motsetning til newagere, som synes at jeg skal være åpen for at deres årsaksforklaring, men som overhodet ikke er åpen for at kanskje alt de tror på ikke eksisterer. Det forlanges en enveisgreie.

Men hva er den logiske forklaringen på Anne Elisabeth Westerlund? Så langt har jeg hørt om andre saker der den synske jukset, om spøkelser og mareritt, svaner og greske guder. Hvorfor er det ingen som kan komme med en logisk forklaring på alle de savnede personene Westerlund fant?
For meg er den mest logiske forklaringen at hun faktisk er synsk, (eller hva man nå velger å kalle det) alle andre forsøk på å forklare fenomenet virker oppkonstruerte og lite troverdige.

Eller at det faktisk var politietterforskning som gjorde at de ble funnet, slik hundeføreren skrev. Men som avisen ikke syntes var god ... eh, journalistikk.

rine skrev:

Men hva er den logiske forklaringen på Anne Elisabeth Westerlund? Så langt har jeg hørt om andre saker der den synske jukset, om spøkelser og mareritt, svaner og greske guder. Hvorfor er det ingen som kan komme med en logisk forklaring på alle de savnede personene Westerlund fant?
For meg er den mest logiske forklaringen at hun faktisk er synsk, (eller hva man nå velger å kalle det) alle andre forsøk på å forklare fenomenet virker oppkonstruerte og lite troverdige.

Er ikke den mest logiske forklaringen her at vi ikke har fått gjengitt riktig hva som skjedde? Det er jo også det politimennene som jobbet med sakene sier - at de løste savnetmysteriene ved hjelp av vitneobservasjoner.

Scarlett skrev:

Eller at det faktisk var politietterforskning som gjorde at de ble funnet, slik hundeføreren skrev. Men som avisen ikke syntes var god ... eh, journalistikk.

Monsoon skrev:

Er ikke den mest logiske forklaringen her at vi ikke har fått gjengitt riktig hva som skjedde? Det er jo også det politimennene som jobbet med sakene sier - at de løste savnetmysteriene ved hjelp av vitneobservasjoner.

Politimennene som ble intervjuet i BT sa noe helt annet. Den hundesaken er jo bare en av sakene. Var det forresten Westerlund? :fikk det ikke med meg: De fløy henne over til Veslandet flere ganger. Høres veldig spesielt ut å fortsette å bruke skattepenger på det, hvis også politiet mener det er humbug.

Jeg vet fint lite om denne saken altså, så jeg skal være forsiktig med hva jeg synser, men sånn generelt så synes jeg ikke "de brukte skattepenger på det, så da er det ikke humbug" er så slagkraftig altså. Det holder med en politisjef som selv er troende, så er man kanskje åpen for å gjøre nettopp det.

Mississippi skrev:

Jeg forventer ikke at andre evt skal være åpne for det jeg måtte tro på, MEN jeg forventer at andre respekterer meg selv om jeg tror det jeg tror og ikke stempler meg som hverken dum eller mentalt ustabil.
Uansett om troen innebærer den tradisjonelle gudetroen eller om den innebærer spøkelser ...

Såpass bra sagt at det fortjener å gjentas. Om så flere kunne leve etter det, så ville vel verden vært et bedre sted?

Arona skrev:

Såpass bra sagt at det fortjener å gjentas. Om så flere kunne leve etter det, så ville vel verden vært et bedre sted?

Da er i hvert fall vi enige.

Arona skrev:

Såpass bra sagt at det fortjener å gjentas. Om så flere kunne leve etter det, så ville vel verden vært et bedre sted?

Arona skrev:

Såpass bra sagt at det fortjener å gjentas. Om så flere kunne leve etter det, så ville vel verden vært et bedre sted?

Tja, det er forskjell på å respektere menneskeverd og å respektere meninger. Respekt er noe man gjør seg fortjent til, og det finnes meninger i verden jeg ikke kan eller vil respektere. For eksempel troen på at gud har sagt at homofile er Syndige. At kvinner bør være underordnet menn. At kreasjonismen er en vitenskap. At Planet X vil skape dommedag i 2012. At blodoverføring er en vedderstyggelighet for gud. Etc. Selv om det finnes ellers snille og kloke mennesker som tror på minst én av disse tingene.

Hvis noen vil argumentere for sine syn, selv de over, vil jeg alltid vise dem den respekt å gå ut fra at de er tenkende mennesker som har grunner til å ha sitt syn. Så langt jeg klarer diskutere høflig og saklig, skille sak og person og være åpen for å la meg overbevise om at den andres argumenter er bedre enn mine. Men jeg vil ikke respektere dem ved å lene meg tilbake, trekke på skuldrene og late som jeg tror de godt kan ha rett.

Det betyr ikke at jeg har noen som helst trang til å diskutere metafysikk med noen som står ved en grav og velger å trøste seg med en tanke om sjelens evige liv. Inkvisisjoner, misjoner, fataher og forvisninger er ikke sterke ateistiske tradisjoner, og jeg kommer neppe til å ta til orde for å innføre dem.

Derimot er en av de tingene jeg tror på å snakke sammen. Diskutere. Og hvis det skal være en samtale og ikke to paralelle monologer så må begge parter vise vilje til å ta inn over seg den andres argumenter og kunne la seg overbevise. Det er derfor jeg irriteres når noen i stedet for å argumentere sin sak legger armene i kors og i praksis sier: "Hvis du ikke later som du tror man kan kommunisere telepatisk med marsvin så respekterer du meg ikke som menneske! " Eller, mer generellt: "Samme hva du sier er ikke dine meninger verdt å tenke over hvis de ikke stemmer med det jeg vil tro på".

Ja, jeg innrømmer at jeg har en forkjærlighet for mennesker som kan vri hodet sitt rundt konseptet at alt kan ikke være sant på en gang. Særlig de som også er så åpne at de faktisk kan skifte mening på grunnlag av argumenter, ikke autoriteter eller indre ønsker. Men samme hvor uenig jeg måtte være vet jeg at intet menneske kan reduseres til den tanken det målbærer i øyeblikket. Samme hvor bløtkokt jeg måtte synes den er kan mennesket være verdt å like for andre grunner. Om ikke annet kan det vise at jeg tar feil, om det prøver godt.

PS: Jeg er ellers uenig i at jeg har noen "trang til å plukke ting fra hverandre". Tvert i mot er jeg stadig på jakt etter å forstå verden bedre som helhet, og det innebærer at jeg må skjalte ut noen selvmotsigelser. Det er begrenset hvor mange forfedreånder, engler, aliens, energier, bønnesvar, dødsplaneter, telepati, synskhet, fjernhealing som kan være sant på en gang uten at verden antakelig ville sett ganske anderledes ut....

rine skrev:

Politimennene som ble intervjuet i BT sa noe helt annet. Den hundesaken er jo bare en av sakene. Var det forresten Westerlund? :fikk det ikke med meg: De fløy henne over til Veslandet flere ganger. Høres veldig spesielt ut å fortsette å bruke skattepenger på det, hvis også politiet mener det er humbug.

.... men det skal jo ikke mer til enn at den politimannen som styrte pengesekken trodde på det? Altså, om jeg var politisjef og trodde at folk kan være synske, så ville jeg kanskje prioritere å bruke penger på det? Det er jo i seg selv ikke noe bevis på at noen er synsk at de blir brukt?

Jeg for min del har hatt et par sånne "kan ikke egentlig forklare det"-opplevelser, uten at jeg tror jeg har overnaturlige krefter av den grunn. Begge handler om "sanndrømthet". Den ene gangen har jeg vitne, for da fortalte jeg om drømmen, og så var personen til stede da en situasjon som var snodig lik drømmen min skjedde. Dvs, historien rundt det var helt forskjellig, men det var et par detaljer som var skremmende like - to tikrone-sedler (lenge siden ) i en flypostkonvolutt. Selv skriver jeg det på kontoen for tilfeldigheter.

Den andre gangen har jeg ikke vitner, men det var like snodig. Det var da Prinsesse Diana døde. Jeg våknet opp om morgene og hadde drømt at hun var død. Ikke noe om hvordan det skjedde, bare at hun var død. Og det søkk i meg da jeg så det på nyhetene senere den dagen. Men igjen, jeg tror bare det var tilfeldigheter. Jeg har drømt om mange som har dødd senere, uten at de har gjort det i virkeligheten 😉

Ellers er jeg vel agnostiker, ikke ateist, når det gjelder overnaturlige fenomen på samme måte som jeg er mht. religion. Jeg tror ikke, men jeg føler ikke for å misjonere mine holdninger til dem som tror. Jeg sier meningene mine, begrunnet, hvis jeg blir spurt, men latterliggjør ikke deres (med mindre de latterliggjør mine da :barnslig:.

Selv om jeg ikke tror at folk kan snakke med døde, se inn i framtiden, tilbake i fortiden, helberede ved bønn osv, så er jeg åpen for at jeg kan ta feil. Hvis noen slenger harde facts i bordet, så er jeg med, jeg Men er jo litt med tanke på at det er det faktisk ingen som har gjort enda.

Jeg heller til dem som sier at noen bare har hjerner som er ekstremt flinke til å pusle sammen små biter, lodde steminger osv. Litt sånn David Copperfiled-aktige illusjonister.

Mht Snåsamannen og helberedelse så tror jeg rett og slett at mennesker kan uttrette mye ved å tro og ville ting sterkt nok. Placebo-effekten er jo bevist, for å si det sånn. Ganske mange som tror de får blotrykksenkende medisin får senket blodtrykk av placebopiller, feks.