1980-tallet, mimre

Jeg husker mest fra 1980 tallet. Lite fra 1970 tallet.
Ingenting slår jo 80 tallsmusikken. Eller?
Def Leppard, Heart, The Hooters.

Håret rett til værs, Ball gensere, leggvarmere, steinvaskede dongeribukser, basketsko, seilersko + + +

Hva husker dere?
Savner den tiden jeg. 😀

En kjapp tur på Cubus nå for tiden, og noen av de grelleste 80-tallsminnene strømmer på:
-Strekkbukser
-Haremsbukser
-Skulderputer :grøss:
-Fæle gensere med sommerfuglermer

Jeg husker jeg hadde femsifret telefonnumme, og en fredagskveld kunne godt bli tilbragt i en telefonkiosk, det kosta jo bare 2 kr å ringe så lenge man ville etter kl. 17.00. Vi hadde jo ikke mobiltelefon, må vite. Bugg kosta 50 øre, ingen visste at George Michael ikke likte damer, og jeg sparte en hel evighet for å få råd til en Nintendo Game&Watch, Donkey Kong Jr.
Husker også godt at 10-kroningen ble omgjort til mynt, og at 5-øringer var gangbar valuta på kiosken. Det var nemlig det en liten melkeplett kosta 🙂

80 tallet ja... *sukk*

Jeg husker også lite av det typiske med 70 tallet, for det var de første ti årene av mitt liv, men 80 tallet sitter som støpt, både på godt og vondt.

Er i grunn mest musikk som fører meg tilbake til den tiden. Hører endel på radio Norge om dagene, og de sender jo masse minmrelåter fra den tiden.

*i mimremodus*

Huff ja, det var det 80-tallet igjen. Jeg savner det ikke og var definitivt ikke så veldig råsa i det tiåret heller. Musikken for min del var ikke mainstream men det var det tiåret jeg reiste ut i den store vide verden og så en cd-plate for første gang. Det var stort det. Cd-en ble vel presentert på elektronikkmessen i Hanover om jeg ikke husker helt feil.

Jeg ble født i 1980, så mine 80-tallsminner er kanskje helst fra siste halvdel. Jeg husker skulderputer, permanenthår, og vide gensere.

huh, ja, jeg blir minnet om et par traumer fra 80-tallet når jeg går i byen nå om dagen, ja. Jeg husker vi skrev "drittsekk" på skolesekken med sprittusj og brukte uante mengder clynol i håret.

80-tallet er for meg ferier og lek. Jeg var barn på 80-tallet, og husker det som en herlig tid.
Jeg fikk min første BMX Cross-sykkel og senere samme år mitt første skateboard. Og jeg husker enda, og kjenner enda, den lykkefølelsen. Jeg hjalp til å bygge skaterampe i hagen til en kompis, og vi skrev "skate or die" overalt.
Vi studerte skatefilmer med tøffe gutter og kopierte stilen og faktene deres over en lav sko Vi var kongene. At jeg var jente hindret meg ikke i å være en av de tøffeste guttene i gata.

Vi spiste rabarbra med sukker, og streifet rundt hele sommeren med sykler og skateboard, og det føltes ut som hele livet egentlig besto av sommerferie.
Vi hørte Guns 'n' Roses og røykte strå i plankehytta, og skøyt på imaginære skurker i skogen med vår fantastiske glassfiberbue og piler med stålspiss.

Vi stilte opp playmobilfigurene våre og skøyt på dem med luftpistoler.

Det var godt å være barn på 80-tallet.

80-tallet, det var tider. Barneårene. Husker jeg hadde tights, fikk sykkel uten bakbrems og sånt styre, hva er det heter? Dere vet! Skulderputer, dressjakker, permanent. Det var da sommerferien var en helt evighet. Jeg var den eneste i Sverige med Ball-genser. Ikke påvirket av at vi var i Norge noen ganger hvert år. 😉

I 1980 begynte jeg i første klasse, og i 1989 gikk jeg ut av 9. (iført rosa Bik Bok-genser og steinvaskede Ball-jeans på klassebildet). Jeg var rosa hele tiåret; det var helt forferdelig og har ført til at jeg er vaksinert mot fargen på livstid. Jeg hadde rosa kassettspiller, rosa slalåmski, rosa speilfliser på veggen, rosa skinnjakke, rosa dunjakke, rosa sko, rosa kamera, rosa stol - for å nevne noe.

Selvfølgelig går jeg ikke av veien for å avsløre min fortid som sint ungdom én gang til. Her snakker vi (dessverre?) ikke om høylytt politisk bevissthet og palestinaskjerf, men en viss aggresjon fordi en kamerat hadde snappet mitt rosa kamera og foreviget min tidsriktige 15-årige fremtoning:



Jeg tror ikke jeg hadde en eneste genser som passet på hele ungdomsskolen. Unisex-Ball-gensere var virkelig en figurmessig ulykke for ei flat lita flis som meg. Rulles opp dobbelt på ermene måtte de også, og som det med uønskelig tydelighet fremgår av bildet hadde jeg skuldrene ute på albuene.

80 tallet ja.
Som Elinblu begynte jeg i første klasse i 1980.

Minner om rosa rom sitte bra ja. Fyttikatta så rosa jeg var. Ikke kledde jeg det da og ikke nå. Lite rosa her i huset for å si det sånn.
Stripete ballgensere, poloer fra Paprika-noen som husker den butikken i Arkaden?- steinvaska levis fra NoTab på Grønland, seilersko, Mephisto, skikkelige høyvannsbukser og hårete ullgenser stappet nedi olabuksa med flettet skinnbelta ala Carola.
Permanent i håret og "grorudpalme" da var jeg fjong.

Jeg begynte også på skolen i 1980. Hadde på meg rosa jakke som seg hør og bør, og en aldeles gyselig bollesveis
Husker at det skumleste jeg visste var at det kunne bli atomkrig, vi hadde øvelser på skolen hvor vi måtte ned i tilfluktsrommet i kjelleren, driver skolene med sånt nå? Eldstejenta mi har ikke hatt slike øvelser til nå i allefall.
Savner forresten ord som våpenkappløp og terrorbalanse, dagens ungdommer vet neppe hva det betyr 😎

Brillene nådde ned til nedre del av kinnet, aprikosfarvede med farve i glassene, og STORE øredobber.
Og aids kom inn i verden, og jeg var livredd.
Og ekspeditrisa i en musikkforretning i Bergen forsøkte å overbevise venninna mi om at hun ikke måtte kjøpe CD, for hun hadde nok ikke cd-spiller hjemme, noe venninna mi blei irritert på ,for hun hadde faktisk det... (de var litt rike, de, må vite...)

Jeg begynte på gymnmaset i 1981 og var svartkledd på 80-tallet, gikk i loppemarkedsdress, hadde masse svart eye-liner, brukte gjerne hatt (tror til og med det var en Stetson) og hørte på New wave og litt punk. Kjøtt og DePress var store høydepunkter - i hvert fall på begynnelsen av 80-tallet.

Åh 80-tallet. Tiåret vi aldri glemmer.
Jeg husker godt skolediskotekene, der vi stilte i skinnbukser, og angoragensere, med håret oppsatt i palme på toppen av knotten. Selvsagt behørig festet med tøyhårstrikk i farger som matchet klærne, og sminken... Sminken var jo ett eget kapittel. Pastell alle veier, i de mest utenkelige farger, både på øyenskygge, og mascara. Ikke helt ulikt dagens trender nei.

Jeg var også rosa på 80-tallet. Pappa pusset opp rommet mitt, som fikk rosa tapet, rosa dør, rosa skapdører, jeg hadde rosa jakke, rosa skinnsekk, og rosa sko. Brillene mine var så digre at selv Yoko Ono ville reagert med skrekk i blikket. Selvfølgelig hadde man hjemmepermanent, man så på brødrene Dahl på tv, hørte på Glenn Medeiros og Rick Astley, hadde skoledagbok, og hadde sett både Dirty Dancing og Crocodile Dundee-filmene så mange ganger at man kunne de utenatt.

Brillene ja. Store, av plast og pastellfarger. For å ikke nevne de geniale, tre innfatninger og et par glass.

Jeg husker mine store, lilla plastbriller, at jeg gråt meg til en rosa heldress fra Ball, at vi brettet opp de steinvaskede dongeribuksene og hadde sånne lange sokker i alle regnbuens farger som vi krøllet sammen nede ved joggeskoene. Kliningen på tjukkasen i gymsalen mens det ble spilt Knocking on heavens door. Puddelrockerne. Pepitakjeks på leirskolen. Cola med peanøtter oppi. At pappa ble rasende da vi forsøkte å snikinnføre pasta og pizza på middagsmenyen. Shatoo (eller hva de het) og Aha på alle veggene på det rosa pikerommet. Nabogutten som pakket alle hubbabubbaene i pakken inn i munnen samtidig for å bevise at han var stor i kjeften. Skinnskolesekk med all slags tull skrevet utenpå. Pusur skoledagbok. Saccosekken.
Og jeg kunne fortsatt i det uendelige ...

80-tallet...Det glade vanvidd.

Date parfyme som luktet sukkertøy og kvalm, pastell plastøredobber med klips for dem av oss som ikke kunne ha hull i ørene, seilersko med lisser som var 'snurret' opp, hvite boots med dongeribuksa stappet oppi, Halvsju på tv, pikerommet tapetsert med plakater av Europe/Bon Jovi/Wham/Glenn Medeiros/Ralph Macchio (sa noen variert smak?), tuppert hår med halv flaske Loreal og plastarmringer i alle regnbuens farger...

Pent? å nei da! 😎

Jeg var også svartkledd på 80-tallet, og sliter dermed ikke med de store traumene.

I disse facebook-tider er det alltid noen som legger ut gamle bilder til åpen beskuelse og forlystelse. Denne fantastiske gjengen gikk jeg på ungdomsskolen med. Året er 1989, permanenteimen ligger tjukk i klasserommet Jeg er det BALL-frie utskuddet som måtte holde den grønne bamsen.

Det var skuffende lite rosa på det bildet, Flubby! Her er 9.klassebildet av meg:



Jeg fikk aldri håret så høyt og flott foran som de andre. Og så takker jeg høyere makter for at jeg konfirmerte meg i bunad.