Cupcakes, feminismens død?

Interessant essay og det diskuteres nå på Ekko på P2. Er det et stort kommersielt press for det perfekte hjem med cupcakes og shabby chic interiør med hjemmeværende mødre?

Nei, jeg synes i større grad at trenden latterliggjøres og fnyses av. Men at den er en motvekt til karrierejag og tidsklemme, det tror jeg nok.

Enten har feminismen kommet så langt at man kan tillate seg å være litt (eller i overkant mye!) feminin igjen, eller så har den tatt et steg og to tilbake. Jeg har ennå ikke helt bestemt meg for hva jeg tror, men tygger en del på saken for tiden.

Hjemmeværende mødre er nå en ting, de har jo all verdens tid til å pynte cupcakes og bedrive denne type sysler. 😀

Men hva med hva yrkesaktive mødre bedriver hva angår hjem og familieliv og tradisjonelle kjønnsroller gir meg langt større bekymringer om at feminismen defiitivt må være død og begravet. Og dette inntrykket får jeg forsterket i stor grad av å lese juletråder og mange andre tråder her inne på feministiske FP.

Jeg tror også vi ser resultatene av en viss ubalanse, før friheten til å ikke tipper oss i noen retninger. Hva er feminismen verdt om man ikke også kan velge det som i dag er utradisjonelt?

Madicken skrev:

Enten har feminismen kommet så langt at man kan tillate seg å være litt (eller i overkant mye!) feminin igjen

Dette er jo rett og slett en myte. Det har aldri vært slik at feminismen har nektet noen å være feminine. At det er likehetstegn mellom feminin og hjemmeværende cupkakebaker, er jeg heller ikke enig i.

Jeg syns det var en interessant kronikk.

Tallulah skrev:

Dette er jo rett og slett en myte. Det har aldri vært slik at feminismen har nektet noen å være feminine.

Dette kommer helt an på hva man legger i ordet feminin, så jeg er ikke enig med deg i at man kan si det så bastant.

Tallulah skrev:

At det er likehetstegn mellom feminin og hjemmeværende cupkakebaker, er jeg heller ikke enig i.

Dette er jeg enig med deg i, og i denne sammenheng var det feil av meg å bruke begrepet feminin uten å nyansere.

Feminisme har aldri nektet noen å være feminine. Man må ikke kle seg i jeans og collegegenser uten sminke for å være feminist.

Inntrykk jeg sitter med etter å ha diskutert temaet med en kvinnesakskvinne av "den gamle skolen" nå senest i helgen: Det er greit å være hjemmeværende og lage eplesaft av epler fra egen hage, men det er ikke greit å være hjemmeværende og bake rosa cupcakes. Stemmer dette?

Selv om feminismen aldri har nektet noen å være feminine, så har den likevel blitt presentert som "frigjøringen fra kjøkkenbenken". Det forundrer meg ikke at noen kvinner oppdaget at de faktisk trives der, når valgfriheten nå eksisterer. Jeg ser på dagens husmortrend som en følge av feminismen, ikke som en trussel mot den.

Interessant essay. Det finnes nok dem som ærlig og oppriktig har ropt "Stopp verden! Jeg vil av!" og som har valgt å prioritere annerledes enn tidligere i livet, men dem som beskrives her virker i første rekke å ha skaffet seg et image og laget seg en fasade. Journalisten gir ikke innstrykk av at hun tar dem på alvor, men å snakke om matauk som et viktig bidrag til husholdningen når husholdningen holder til i villa til (sannsynligvis) flere titalls millioner er jo heller ikke særlig troverdig.

amylin skrev:

Feminisme har aldri nektet noen å være feminine. Man må ikke kle seg i jeans og collegegenser uten sminke for å være feminist.

Mange påstår at dette stemmer, men i enkelte kvinnesakskretser blir man, eller ble man, uglesett dersom man var i overkant opptatt av "jålegreier", så jeg synes ikke man kan si det så enkelt.

Jeg tror ikke det er så mye å bekymre seg for . Det har jo lenge vært en overordnet trend i tiden mot styrking av verdier som går på familie, barn, hjemmehygge etc. Jeg tror at om kort tid får vi en skikkelig motreaksjon hvor karriere og engasjement for verden utenfor stuen/ rosabloggrommet blir det rådende idealet.

Jeg baker hæppimuffins fordi jeg synes det er gøy, jeg. Fordi jeg får utfordret kreativiteten min. Har ingenting å gjøre med feminismen for min del, i allefall.

Salt, jeg tror de fleste gjør det fordi de syns det er gøy. Du kan allikevel ikke benekte at det er en del av en trend.

Tallulah skrev:

Salt, jeg tror de fleste gjør det fordi de syns det er gøy. Du kan allikevel ikke benekte at det er en del av en trend.

Ganske vittig egentlig. Muffinsbaking er på moten.

Tallulah skrev:

Salt, jeg tror de fleste gjør det fordi de syns det er gøy. Du kan allikevel ikke benekte at det er en del av en trend.

Nei, det er klart det er en trend! Jeg har "alltid" bakt, men at mange har begynt nå fordi det er en trend er det jo ikke til å komme utenom.

Dette er et resultat av den sinnsyke overfloden vi opplever i Norge nå. Å rope "stopp verden, jeg vil av!", å dedikere mye av sin tid til fasadepynting, dekorering og glasur og å synes det er naturlig og riktig at livet skal bestå hovedsaklig av "kos", det kan man kun drive med når man ikke lenger har behov for å jobbe for å forsørge seg, ikke behov for å drive matauk, omfattende og arbeidskrevende husarbeid eller heltids barnepass (de fleste hæppimøffinene har jo barn i skole og i barnehage). Det er den skandinaviske versjonen av rikdommen i Dubai og andre oljeland. Der bruker de pengene på endeløse rekker med fine biler. Her bruker vi dem på dagdriveri.

Og det er jo i og for seg greit nok, om de ikke presenterte dette som et valg som er edlere og mer harmonisk enn valget til de av oss som velger å være i samfunnsmaskineriet, bidra til verdiskapningen og forsørge oss selv.

Salt: Dette handler ikke om folk baker muffins eller andre bakverk. Med en annen timing så hadde det vært bollebakst som ble fremhevet, eller hjemmelaget pasta. At muffinsene er sukkersøtt pyntet gjør dem likevel til en snerten metafor for dagdrivertrenden (aka "vi velger å KOSE oss, vi!"-trenden).