For å finne IP-adressen til ruteren starter man opp command prompt (DOS-ledekest). En snarvei vil være Win+R og kjøre kommandoen 'cmd'.
Når Dos-vinduet kommer opp skriver man 'ipconfig' og kjører kommandoen. Man vil da f.eks. få opp noe slikt:
Wireless LAN adapter Wireless Network Connection:
Connection-specific DNS Suffix . :
Link-local IPv6 Address . . . . . : fe80::78:d82e:8cb7:cfd0%12
IPv4 Address. . . . . . . . . . . : 192.168.1.23
Subnet Mask . . . . . . . . . . . : 255.255.255.0
Default Gateway . . . . . . . . . : 192.168.1.1
Default gateway-adressen er ip-adressen til ruteren. Som regel er denne en av disse:
192.168.0.1
192.168.1.1
10.0.0.1
I en nettleser tar man så
http://192.168.x.x, der x er avhengig av hva man har funnet ut ip-en er.
Ting lar seg knekke, og det er også en grunn til at man bør være "bekymret" for hvilken vekt en del elektroniske bevis skal brukes i en del sammenhenger... Men med WPA2 kan man si at man er relativt godt sikret. WEP er en "lek" der man har svært automatiserte løsninger for å få tilgang, mens WPA2 blir mer arbeid. Man skal huske at tilgang til et nettverk ikke bare gir mulighet for for å bruke din forbindelse, men også muligheter for å sniffe nettverket for trafikken som er på det i en del tilfeller.
Nå skal det vel også sies at de fleste rutere har vel også en beskyttelse for "Brute force"-angrep der man prøver seg fram med passord - dvs. at bare det kan prøves et vist antall passord på en gitt tidsperiode. Å prøve ut store mengder passord blir da svært tidkrevende. Det kan også være at en del rutere stopper muligheten for å få koblet seg på fra en MAC-adresse (som riktignok også kan maniplueres) på en stund etter et vist antall forsøk. Mao. kan en nøkkel i seg selv knekkes, men det er gjerne en del beskyttelsesmekanismer rundt dette på en ok ruter nå vil jeg tro.