Bilder av seg selv på veggen

Jeg synes alltid det er hyggelig å komme inn i hjem med familiebilder på veggene. Har nesten ingen selv, men det skylder i større grad "har ikke somlet meg til å printe ut og ramme inn" enn noe annet.

Jeg har bildelister med varierende familiebilder og der er det bilder av meg, inkludert brudebilde. Det er bare små formater da, så det ruver ikke akkurat i interiøret.

Vi har noen bilder av ungene hengende på veggen her og der.

Har aldri vært hos fotograf og har ikke akkurat savnet oppstilte fotografbilder fra 15-16 år tilbake på stueveggene.

Vi har en bildevegg i stua med svart/hvitt bilder, der er det et lite bryllupsbilde av oss og også noen av ungene.
Jeg synes det er fint å ha noen bilder av oss oppe, men jeg ville ikke hatt bilder av oss overalt.

Tenker litt på å lage en bildevegg i hallen også, hvor det er litt mer øyeblikksbilder og fra ferier og slikt. Men da blir det nok uten rammer tror jeg.

Vi har bryllupsbildet og 2-årsbildene av barna på veggene. Jeg vil helst henge bryllupsbildet på soverommet og ikke stua, men mannen vil så gjerne ha det i stua. Inntil vi bygger nytt soverom (på planleggingsstadiet) så får det sikkert henge, men når soverommet er ferdig tror jeg jeg bare tar det dit. Uten å spørre. Det er ganske stort. Ungene sine kan få henge, de er mindre og henger mindre synlig til.

Nei vi har ikke det. Bryllupsbilde av oss selv altså. Husker vi fikk forstørret opp ett i A4 størrelse, men det kom aldri på veggen tror jeg. Ungene og andre familiemedlemmer har jeg hjemmesnekra bilder av str 13x18cm rundt forbi. Ungene har vært hos fotografen, men det er liksom ikke bildene derfor jeg syns er mest sjarmerende..

Sånn går som alt annet i bølger. Det var en stund jeg holdt på å spy av sånne bilder tatt på Fame, med OneBigHappyFamily som hoppet (hvorfor måtte alle alltid hoppe??) med jeans og t-skjorte på, helst barbeint, og med helt hvit bakgrunn. De hang ca overalt. Men det har gått over tror jeg, nå er det ikke mye familiebilder rundt omkring i det hele tatt.

Vi var visst litt i forkant av den trenden, for har aldri likt store familiebilder i grunnen. 😉

Vi har bryllupsbilde, babybilder, et bilde av barna sammen og et familiebilde. Alt utenom familiebilde er på lerret, ikke kjempestore men sikkert mer enn det som er trendy, da. Vi er vel ikke så trendy uansett, i grunnen. Jeg synes det er koselig, og ungene liker å se på bryllupsbildet og spørre hvor de egentlig var da ("Var jeg ingen steder? Så jeg bare svart da?"), og så er det et koselig minne. Har ikke falt meg inn at det skulle være feil på noe vis, men som sagt, åpenbart veldig lite trendy. Vi har gråish vegger nå da, det er fortsatt trendy eller?

ingling skrev:

Vi har gråish vegger nå da, det er fortsatt trendy eller?

Hvis man skal gå ut fra trådene på FP de siste månedene, er det definitivt mer trendy med minst en blå-grønn vegg ett eller annet sted. Men mulig grått er trendy fremdeles. Jeg sitter stille i båten og venter på at eggehvitt skal bli in igjen.

Vi er i har-ikkje-somla-oss-til-å-bestille-kategorien. Vi har planer om å bestille bryllupsbilder og familiebilder vi har tatt hos fotograf til å henge på veggen. Det blir neppe veldig store format, men vi skal fikse det.

Vi har bilder spredt over hele huset. Jeg liker bilder. Av oss selv er det vel bare i trappeoppgangen vi har bilder, fra Paris tror jeg. Ikke forstørrelser eller noe sånt, bare salig kaos i trappeoppgangen. I stua har vi et gigaettårsbilde av eldstemann (jepp - 90-tallet), og to innrammede forstørrelser av de to neste barna. Ca. A4 tror jeg, men med passepartour som gjør at rammene er en del større. Og så har vi litt andre bilder av folk og fe i stua, men ikke forstørrelser.

Jeg liker bilder. Tror faktisk det bare er på soverommet vårt at vi ikke har noen fotografier i det hele tatt.

Vi har vel ingen bilder av oss på veggen nå. Da jeg bodde med min ex hadde vi bilde av barna i trappa, tatt hos fotografen. Rett etter vi gifta oss hadde vi vel bryllupsbildet oppe og. Nå vet jeg ikke hvor det er.

Jeh kunne godt ha tenkt meg en vegg med en mix av familiebilder, men det blir nok aldri noe av. Nå er det kun Pjokken som har et bilde hengende på soverommet, av meg da jeg gikk i 1.klasse

Vi har noen magnetbilder på kjøleskapet da. Det er veldig ok synes jeg. Bilder som bringer frem gode minner hos alle, vi ser de ofte og de er ikke for prangende.

Vi har fortsatt ikke fått til noe bryllupsbilde - det er jo bare sju år siden, så satser på det fortsatt er håp. Vi skal ha, og plassen er bestemt, vi har bare ikke valgt hvilke bilder vi vil bruke. Ellers har vi både fotografbilder av barna, andre bilder av barna og er i gang med en stor bildevegg i trappegangen der vi skal ha alle slags bilder - barnehagebilder, familiebilder, fotografbilder og hverdagsglimt. Jeg liker masse bilder, det gjør meg glad, og jeg har aldri tenkt så mye over hva som er trendig i så måte. (De der lerretsbildene alle hadde ei stund er jeg vel riktignok ikke så glad i, jeg liker rammer. Gjerne gamle rammer.)

Jeg synes det er hyggelig å stoppe opp litt og se på besteforeldrene mine som holder rundt hverandre, Matilda 3 år på skogstur med pappa, Matildamannens førsteklassebilde og ungene våre med besteforeldrene sine. Det gjør meg glad.

På soverommet har vi bildevegg med motiver fra steder vi har vært, akkurat der kan jeg styre meg for familiebilder.

Jeg har mange bilder av unger og slekt i trappen. Jeg har også bilder av ungene rundt omkring på hyller. Ingen fotografbilder på veggen, men minsten har det gamle familiebildet (A4 på rommet sitt) og eldstemann har brudebildet av meg på rommet. Det av oss begge ligger i en eske i kjelleren av naturlige grunner.

Jeg synes det er koselig med bilder, særlig slike trappesamlinger med bilder fra mangoldige år.

Jeg har en vinduskarm full av småting ungene har laget også -sjarmerende rot.

Vi har en familiebildevegg i stua med fotografier knipset av meg, forstørret på lerret. Der er det også bilder av meg, det er helt uproblematisk.

Vi har et bitte lite takkekort bilde (som ble til overs) fra bryllupet i 2002 og et bilde fra da vi traff hverandre i 1997 fremme også.

Vi har mange bilder av oss på stueveggene.
Vi har bryllupsbilde, familiebilde, en fotocollage av ungene, og en vegg med instagrambilder.
Det er sikkert ikke på interiørfronten, men vi liker det.

Vi hadde et lite bilde av oss fra bryllupsdagen da vi bodde sammen.

Nå har jeg to bilder av engang jeg var modell for en kroppsmaler, også har jeg lerretsbilder av ungene da de var babyer. Familiebilder er det lite av.

Ingen bilder av oss på veggen. Noe for at vi aldri somler oss til å gjøre det, noe på grunn av pris og noe for at det "ikke er oss" - jeg synes det er rart å se på babybilder av jentene, de ser jo ikke slik ut! 😛

Har et bilde av ett av barna på veggen. Ren tilfeldighet. Tidligere hadde vi et bryllupsbilde i 10 x 15 cm størrelse, men det må være 10 år siden. Egentlig skulle vi ha en familiebildevegg i trappa, slik Myria beskriver, men man har somlet noe voldsomt.

En pussig ting jeg har lagt merke til, er at det iblant er de folka som ellers er ekstremt beskjedne og lite selvhevdende som bestiller 3-4 digre bryllupsbilder av seg sjøl i gullramme i henger dem i stua. Det er en merkelig ting som jeg har grunnet litt over.

Jeg/vi gikk på Fames reklamekampanjer og bestilte gigantiske rammer med tre bilder av barna som babyer. De hang lenge på hytta, men da den ble solgt og vi ble skilt, hang jeg de opp i stua. Synes forsåvidt det er koselig å ha de der, men de blir nok flyttet til kjellerstua når jeg får det igjen (leier den ut nå). Stort bryllupsbilde på veggen hadde vi også, men det er av naturlige grunner fjernet.

Matilda skrev:

Vi har fortsatt ikke fått til noe bryllupsbilde - det er jo bare sju år siden, så satser på det fortsatt er håp. Vi skal ha, og plassen er bestemt, vi har bare ikke valgt hvilke bilder vi vil bruke. Ellers har vi både fotografbilder av barna, andre bilder av barna og er i gang med en stor bildevegg i trappegangen der vi skal ha alle slags bilder - barnehagebilder, familiebilder, fotografbilder og hverdagsglimt. Jeg liker masse bilder, det gjør meg glad, og jeg har aldri tenkt så mye over hva som er trendig i så måte. (De der lerretsbildene alle hadde ei stund er jeg vel riktignok ikke så glad i, jeg liker rammer. Gjerne gamle rammer.)

Jeg synes det er hyggelig å stoppe opp litt og se på besteforeldrene mine som holder rundt hverandre, Matilda 3 år på skogstur med pappa, Matildamannens førsteklassebilde og ungene våre med besteforeldrene sine. Det gjør meg glad.

På soverommet har vi bildevegg med motiver fra steder vi har vært, akkurat der kan jeg styre meg for familiebilder.

Åtte her.