Felles klasseregler?

Viser til en artikkel fra dagens Aftenposten hvor Kaja Hegg fra Redd barna foreslår at det avtales felles klasseregler når det kommer til bruk av sosiale medier.

Jeg synes slike felles klasseregler er skikkelig komplisert. Jeg er helt for at man har en dialog/diskusjon i foreldregruppa om hva man tenker er greit og ikke når det kommer til bruk av sosiale medier, men jeg kjenner at jeg får piggene veldig ut når det kommer til felles klasseregler. Gitt hvem som har uttalt seg i artikkelen, så vil det ikke overraske meg veldig om dette snart blir et tema for FAU på vår skole og dermed også på det kommende foreldremøtet.

Noe av årsaken til at jeg ikke liker felles klasseregler er vel at jeg synes det er ekstremt stor forskjell på unger som går i samme klasse. Det bekreftes jo ofte her inne av de som er lærere også at reelt modningsnivå internt i en klasse godt kan variere med 3-4 år?

Jeg er nå mor til en 11-åring som verken kan eller vil være på sosiale medier. Han har ikke interesse for det og han har heller ikke sosiale antenner til å skjønne hva han kan/ikke kan fortelle om. Sånn sett burde det være lett som en plett å si meg enig i et generelt forbud på det kommende foreldremøtet. MEN; for tre år siden var jeg mor til en helt annen 11-åring. Som hadde et brennende ønske om å få delta og som jeg mente var relativt kapabel til å orientere seg i den verdenen. Hun fikk lov til å opprette bruker på instagram som jeg fulgte tett, og hun klarte seg helt fint selv om det ble en del samtaler både om ting hun hadde lagt ut og det hun valgte å følge.

Skal fellesskapets regler alltid gjelde over den vurderingen vi gjør for våre egne barn som vi tross alt kjenner ganske godt?

Jeg tenker at selv om man setter felles klasseregler, så tilsier (min) erfaring kanskje at de foreldrene/barna hvor felles regler hadde vært mest nyttig, er de som først/oftest bryter reglene/er uenig i de?

Jeg er for drøfting, tenker at felles regler rett og slett ikke er praktisk gjennomførbart.

Når det er sagt, synes jeg godt man kan forsøke å unngå å være blant det første for ikke å skape et press, uavhengig av hvor moden man mener at eget barn er. På 4. trinn på vår skole er det nå eksempelvis 1 gutt i den ene klassen som ikke får spille Fortnite. Samme hvilke gode grunner de andre foreldrene kanskje har for at eget barn får lov, virker det veldig sosialt ekskluderende. Da har jeg mer sansen for det foreldrene til en av gutta på 3. trinn har gjort; han får lov å spille med de eldre brødrene, men han får ikke spille med folk utenfor huset. Da har man selv gjort en vurdering uten at man drar et sosialt spill på trinnet inn i det.

Jeg synes heller ikke noe om det. Det er alltid noen som bryter, og som regel de samme som er grunnen til at regler blir diskutert, som Høst er inne på. I tillegg til at det er komplisert, som du sier Tjorven.

Vi hadde diskusjonen her på et foreldremøte for klassen til eldste, da gikk de kanskje i fjerde-femteklasse. Noen tok til orde for felles praksis av aldersgrense for snapchat. Ei mor sa da at hennes datter allerede hadde brukt det en stund. Jenta har to brødre som er mye eldre enn henne, på den tiden var en i militæret og en på utveksling i utlandet. Disse sendte daglige snaper til lillesøster, og hun til dem, det var slik de holdt kontakten. Et par andre hadde etablert lignende bruk, familiegrupper der ungene fikk dele smått og stort med besteforeldre o.l. Noen brukte det for å kommunisere med barna etter skoletid m.m. Ungene hadde ikke begynt å bruke det seg i mellom i noen særlig grad, og det var ingen mobbeproblematikk på trinnet.

Konklusjonen ble at det ikke ble satt noen aldersgrense, men at foreldrene skulle, så langt det lot seg gjøre, følge med på og styre ungenes bruk av sosiale media. Noe annet ble rett og slett helt umulig.

Disse går nå på ungdomsskolen, og er over den anbefalte aldersgrensen for sosiale media, og det har så langt vært lite tull og drama pga snap, om det har vært noe i det hele tatt. De har hele tiden hatt et fantastisk miljø på det trinnet. I klassen over derimot, eksploderte jentemiljøet andre halvdel av sjuende trinn, der det var svært grove og stygge hendelser som først og fremst fant sted gjennom sosiale media, og da særlig snapchat. Problemet er jo at da dette skjedde hadde flere allerede passert det som er anbefalt aldersgrense for disse appene. Og jeg tror ikke det var noen forskjell på de som hadde begynt med SoMe tidlig, og de som nettopp hadde fått lov. Ting begynte å skje, og spant ut av kontroll før det ble oppdaget av voksne. Det kan skje når de er 13, 15, eller når de er 9. Men jeg tror sjansen er større for at det skjer blant 13-åringer enn blant 9-åringer. I dette tilfellet skjedde det blant 12-13-åringer, og det er klart, de som ikke hadde fått snapchat enda ble da forskånet for mye av bråket. Men på ett eller annet tidspunkt må de få begynne å prøve seg, og man har aldri noen garanti mot at noe kan skje. Og der er det at foreldrene selv må få lov til å bestemme selv i hvilken hastighet de ønsker å slippe kontrollen over barna sine og gi dem mer frihet. Det gjelder sosiale media som så mye annet. Få gå ut i trafikken, sykle til skolen, være hjemme alene, bade uten voksne, gå på fest ... Det blir umulig å lage en felles regel som skal omfatte alle i en klasse.

Jeg og mannen min har ansvar for å oppdra våre barn. Punktum. Ikke trenger jeg unnskyldningen "det er slik fellesreglene er" og ikke synes jeg noe om konseptet.

Jeg er helt enig i at dette kan godt vi foreldre snakke om, oss imellom, og det gjør jeg også. Forrige uke fikk jeg spørsmål fra en annen forelder i klassen til datteren min om et spill, jeg svarte og vi snakket litt frem og tilbake, og sånn gjør vi med andre. Men kom ikke og krev et felles sett regler som skal gjelde alle barna i klassen utenfor skoletid.

Jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg synes det er litt fjollete.

Pappalille skrev:

Jeg og mannen min har ansvar for å oppdra våre barn. Punktum. Ikke trenger jeg unnskyldningen "det er slik fellesreglene er" og ikke synes jeg noe om konseptet.

Jeg er helt enig i at dette kan godt vi foreldre snakke om, oss imellom, og det gjør jeg også. Forrige uke fikk jeg spørsmål fra en annen forelder i klassen til datteren min om et spill, jeg svarte og vi snakket litt frem og tilbake, og sånn gjør vi med andre. Men kom ikke og krev et felles sett regler som skal gjelde alle barna i klassen utenfor skoletid.

Ja, at foreldrene diskutere seg i mellom, for å få en realitetsorientering og høre om "alle andre får" faktisk stemmer, eller andre avklaringer, er nyttig. Jeg har snakket med flere foreldre om både innetider og aldersgrenser på filmer og spill, særlig i forhold til hva som er greit for foreldrene at ungene får lov til når de er hos oss. Og vi kan bli enige om hva som virker fornuftig, og holde oss til det. Men ingen felles regler nei, og jeg forlanger ikke at de andre foreldrene da skal holde seg konsekvent til det vil kom fram til. Det blir jo bare veiledende, for å ha en viss pekepinn på hvor nivået ligger hos andre.

Enig med røkla. Vår er faring er at de som får lov til veldig mye mer enn andre er også de som ikke er interessert i å rette seg etter et felles sett med regler. Og da kan det, hvertfall på de lavere trinnene når kidsa er veldig opptatt av hva som er rettferdig, skape harme i barnegruppa over at noen ikke følger reglene. Mye drama.

Bedre at man snakker om disse tingene, lufter ulike meninger og forklarer hvorfor man gjør som man gjør.

Jeg mener sånn primært sett at foreldre har rett til å selv mene hvordan de vil oppdra sine barn - men tenker og at klasseregler har vært veldig greit i blant - delvis fordi jeg selv er ganske streng, og opplever gang på gang at mitt barn ender opp "utenfor" til en viss grad. (her er det snakk om både Fortnite, Youtubekanal og evt Snapchat.)

Erfaringsmessig så kan foreldre være så såre enig om regler på et foreldremøte - men når hverdagen kommer så ser det ut til at de driter litt i det likevel. - Jeg tror og at regler kan vel så mye skape konflikt som å redusere dem.

Min erfaring er at det gjerne er de som er mest strenge som ønsker dette og da ønsker at resten skal følge deres regler. F.eks. mente 2-3 foreldre i en av mine barns klasser at vi skulle ha felles regler om at ungene aldri skulle se filmer med høyere aldersgrenser enn alderen de var. Mens det jo er lov å ta med unger som er yngre på kino for å se disse filmene sammen med foreldre. Jeg kan være med på at man ikke setter på disse filmene eller spiller spillene med høyere aldersgrenser når man har andres barn på besøk, men jeg syns at man skal få avgjøre hva ens egne unger er modne til å se sammen med foreldrene selv.

Jeg vil vel kalle meg litt sånn medium når det gjelder medier og hva ungene mine får lov til. Og jeg prøver å sette meg inn i det de driver med. Jeg er komfortabel med å si til mine barn at de ikke får lov til noe noen av vennene deres får lov til og tåler godt at det er "urettferdig". Men jeg er lite komfortabel med at andres preferanser skal styre våre valg. Jeg syns både at ungene skal få argumenterer for sine ønsker og at jeg også skal kunne grunngi mine valg med sterkere argument enn: "Dette er en felles regel for alle i klassen."

Jeg syns felles klasseregler på ting som ikke har noen ting med klassen å gjøre er litt merkelig og det er også min oppfatting at det er de foreldrene som er "strengest" som vil at alle skal følge deres regler. Sannsynligvis for at de skal selv slipp så mye krangling med egne barn.


Dette ble forsøkt tatt opp i klassen til eldste, maks spilletid for gutta. Forslaget var en time om dagen. Jeg vurderte å kontre med maks skitid i uken, men droppet det da

Martis skrev:

Dette ble forsøkt tatt opp i klassen til eldste, maks spilletid for gutta. Forslaget var en time om dagen. Jeg vurderte å kontre med maks skitid i uken, men droppet det da

Maks spilletid har vært foreslått hos oss også: 30 min mandag, onsdag og fredag og 2 timer i helgene. Jeg var relativt tydelig på det foreldremøtet at det ikke var en regel vi kom til å forholde oss til.

Jeg synes at sosiale medier er et tema som egner seg godt til å diskutere, men jeg klarer/vil jo ikke engang å ha samme regler for mine to egne unger, så jeg synes det blir feil å lage regler for hele klassen.

Jeg syns man skal være forsiktig med å lage regler som man ikke har noen myndighet til å håndheve. Vi som foreldre er ikke bundet av noen regel som innføres av foreldremøtet på skolen, og jeg ønsker ikke å rette meg etter en regel jeg ikke selv syns er hensiktsmessig bare fordi flertallet i klassen syns det skal være slik. Diskusjon er bra, og oppfordring er selvsagt også helt fint, men å innføre regler om noe som det er helt frivillig å rette seg etter, er bare tull.

Det ligger en viss naivitet i forslaget om felles klasseregler, og jeg har vært en av dem som tidligere var blåøyd tilhenger av at foreldregruppen i fellesskap blir enige om hva som gjelder for klassen. Det har gått over. Mine barn, mine regler. Det gjelder spilltid, aldersgrenser på filmer og spill og bruk av sosiale medier.

(Det aller beste var da en av guttepappaene forsøkte å nekte jenteforeldrene å la jentegruppa ha en felles WhatsApp-gruppe. Det ble temmelig raskt skutt ned, fordi gruppen ble opprette for å unngå at en større gruppe av jentene skulle bruke den nyopprettede, veldig ekskluderende, iMessagegruppen. Min erfaring er for øvrig at det er ypperlig at de opprettet gruppen nå, mens vi fortsatt har en del kontroll og innsyn i hva de holder på med, for vi har måttet nøste i en del krøll. Og de blir flinkere og flinkere, og mer og mer vettuge, etter hvert som de lærer seg hvordan de oppfattes av andre når de skriver meldinger.)

Når det kommer til spilltid er jeg ikke streng what so ever - så lenge de oppfører seg som folk, ikke bortprioriterer søvn, skole, venner (av mer analog art) osv osv - har jeg ingen problemer med at de spiller en del timer i løpet av et døgn.

Vi er nok strengere enn de fleste ift spilltid, men jeg har aldri hatt noen forventning om at vi skal bli enige om dette på et møte og gjennomføre det likt. Nei, dette får man fikse selv.

Felles kjøreregler for bursdag og kanskje en anbefaling om makspris på bursdagsgave er fint. Ut over det må de gjerne utforme regler. Vi bestemmer for våre barn helt uavhengig av det.
Men her har det aldri vært noe tema, heldigvis.

Jeg ser ikke den store forskjellen mellom å regulere hvem man skal invitere i bursdag og hvem (i klassen) man skal være venn med på Snap eller andre sosiale medier.

Jeg synes det er milevid forskjell på å regulere når man skal få lov til å bruke sosiale medier (det er jeg i mot, de kan brukes til mye annet enn å ha kontakt med klassekamerater/-venninner) og å regulere eller gi anbefalinger rundt dette med å ha klassekamerater/-venninner som "venner" i sosiale medier (og dermed å kunne lage grupper, utestenge osv.). Det siste hadde jeg nok vært for hvis det var et tema, i allefall å si at man skal holde seg til aldersgrensen, og jeg sidestiller det med å si at man må invitere alle i bursdag.

Nei. Jeg vil ikke at andre skal etablere regler for oss. De som er strengere enn oss er jo helt nazi og de som er mindre strenge er jo uansvarlige, så det går jo ikke.




Men seriøst, hva hvis "alle" ble enige om at Pornhub og COD var helt ok for 3. klassingene, liksom? Eller at de MÅTTE på snap? Elelr at det var forbudt med snap, selv omd e bare er på en liten familiegruppe?

Noen ganger synes jeg det lukter litt av manglende evne/vilje til å sette grenser for egne barn. En far spurte på foreldremøte om vi kunne ha felles regel om at ungene ikke fikk sende meldinger (SMS tror jeg, eller generelt, de var 9 år, så det var før "alle" hadde snap) etter et bestemt klokkeslett på kvelden. Hans datter hadde nemlig problemer med å roe seg og få sove om kvelden, fordi det tikket inn meldinger lenge etter leggetid.

Heldigvis var det en av de andre foreldrene som sa høyt det jeg tenkte, at han kanskje burde ta fra niåringen mobilen når hun skulle sove. Men jeg vet at dette er et barn som stort sett alltid har fått viljen sin, og klart, det er lettere å kreve at alle andre innretter seg, enn å ta et upopulært oppgjør med eget avkom.