Har ukedager/bokstaver/tall farge/fasong for deg?

Fra så lenge jeg kan huske har ukens dager hatt ikke bare farge, men også fasong for meg. Dette var ikke noe jeg reflekterte over, eller snakket om, det var bare sånn det var. Jeg husker at vi snakket om det hjemme en gang, da var jeg kanskje 10-11 år, og mamma fikk meg til å tegne hele uken slik jeg så den. Min mor og mormor hadde også farger og fasong på ukedager og bokstaver, og min bror har det.

Vi begynte å snakke om dette hjemme hos mine foreldre i helgen. Det virker ikke som Ullungen har det slik. (Hun er bare fem. Men jeg innbiller meg at jeg hadde det fra før den alderen.) Mannen min ser bare på oss som vi er koko når jeg og mamma diskuterer villt, fordi jeg påstår at bokstaven E er blå. (Vi har nemlig på ingen måte de samme fargene på bokstaver og dager.)

Jeg har det også slik at den første bokstaven i navnet gir farge til hele navnet. Mitt navn, som begynner på K, er derfor gult. Ullungen, som begynner på U har et grønt navn.

Jeg husker at jeg skrev om dette i bloggen min for mange år siden, og at det var en del som meldte seg, og hadde det på samme måte (i større eller mindre grad). Husker også en tråd herfra for noen år siden, der mange tilkjennega at de opplevde at tallrekken på en måte dannet mønstre. (Dette synes jeg høres helt koko ut. )

Så. Er det noen som har det på samme måte med dager og bokstaver, eller andre ting?

Jeg er en av de koko menneskene som ser tallrekken i et spesielt mønster.
Det går i en slags spiral der lyset treffer forskjellig og gjør at 1-4 er lyst, 5-8 er mørkt, 9-12 er lyst, 13-17 er mørkt, 18-21 er lyst, hele 20-tallet er mørkt osv.
Jeg har det ikke sånn med dager eller bokstaver,

Så interessant! Det er ikke så lenge siden jeg var på et kurs om dysleksi, og da ble sånne ting som dette nevnt. Poenget var da at dyslektikere kan "rense" bokstaver og ord for slike assosiasjoner og dermed få en roligere opplevelse av teksten.

Gale, gale menneske!!!

Men fra spøk til alvor, jeg har det ikke helt sånn. Men jeg har en greie med tall og navn allikevel, som sikkert andre synes er helt psycho.

Jeg har det sånn med uker/måneder/år. Ikke med tall eller bokstaver.

Det heter synestesi. Jeg har det delvis sånn. Alltid artig å høre fra andre!

Jeg har det ikke sånn, men jeg har en kamerat som ser dager i farger. I tillegg ser han mennesker i farger. Ikke sånn aura/healer-aktig, men hele personen er blå, orange, rød osv.

Sært. Er det en fordel eller en ulempe?

Jeg har det på en måte sånn med året, men ikke at jeg ser det i farger. Hos meg er året rundt, som en sirkel. De jeg skulle finne på å nevne dette til ser litt rart på meg.

Næh, sånn har jeg aldri tenkt på det. Ergo ser jeg hverken tall eller farger når jeg tenker ukedager eller navn. Snodig at dere har det sånn.

Mei skrev:

Sært. Er det en fordel eller en ulempe?

Jeg aner ikke? Hverken det ene eller det andre, vil jeg tro. Enkelte kan visstnok lukte farger, og det bør man kanskje ikke flagge alt for høyt.

Ukedagene har farger ja, og har hatt det så lenge jeg kan huske. Faren min skrev disse ned da jeg var liten, og det stemmer fortsatt. 🙂
Det samme gjelder navn også.

Nope, dette er fremmed land for meg. Er det ikke litt slitsomt?

Miromurr skrev:

Jeg har det sånn med uker/måneder/år. Ikke med tall eller bokstaver.

Evita skrev:

Ukedagene har farger ja, og har hatt det så lenge jeg kan huske. Faren min skrev disse ned da jeg var liten, og det stemmer fortsatt.

Godt å høre vi er flere.

Jeg holdt på å si "ja, så klart!", men så kom jeg på de merkelige blikkene jeg får fra mine (kjedelige) kollegaer når jeg prøver å forklare sånt her på kontoret.

Tall er snille eller slemme, så klart. 3, 9 og 16 er kjipe tall. 8 er godheten selv.

Luvi skrev:

Jeg har det på en måte sånn med året, men ikke at jeg ser det i farger. Hos meg er året rundt, som en sirkel. De jeg skulle finne på å nevne dette til ser litt rart på meg.

Slik har jeg det også, året er et hjul, og hvis noen sier hvilken dato de har bursdag så sitter navnet på hjulet for alltid, helt på riktig sted. Jeg husker bursdagen til folk jeg jobbet med for snart 20 år siden, for ikke å snakke om alle fra skoledagene. Det sitter klistret som et bilde.

Maverick skrev:

Tall er snille eller slemme, så klart. 3, 9 og 16 er kjipe tall. 8 er godheten selv.

Nå kom jeg på Harald Eia med den lille gangetabellen, er du litt slik?

emm skrev:

Nå kom jeg på Harald Eia med den lille gangetabellen, er du litt slik?

Hæ? Nei, det håper jeg da ikke, selv om jeg ikke aner hva du snakker om.

Alle tall med spesielt 7 og 9 i seg er bad ...

emm skrev:

Slik har jeg det også, året er et hjul, og hvis noen sier hvilken dato de har bursdag så sitter navnet på hjulet for alltid, helt på riktig sted. Jeg husker bursdagen til folk jeg jobbet med for snart 20 år siden, for ikke å snakke om alle fra skoledagene. Det sitter klistret som et bilde.

Året er ikke et hjul tror jeg, men årstidene er det på en måte. Og ja, bursdager og navn er noe som setter seg på minnet for alltid hos meg, jeg husker til og med telefonnummer og ...hold pusten, BILREGISTRERINGSNUMMER til flere jeg gikk på barneskolen med!!