Låner du sukker av naboen?

Naboen her kalles også nærkjøpen.
Svigermor har det meste. Med 3 mil på butikken handler man ikke sukker på impuls.

him skrev:

Nei, ingen låner noe. Jeg antar at dette kommer av at vi har mulighet til å handle døgnet rundt (vanlige butikker åpent 07.00-22.00 + bensinstasjon som er åpent 24 timer i døgnet) og at det er nært? Butikkene er i gangavstand og definitivt innen kjøreavstand.

Det er et poeng. Vi låner jo andre ting av hverandre, som verktøy for eksempel. Og vinopptrekker når den forsvinner idet man skal åpne flaske nummer to.

Ja det forekommer at vi låner og andre naboer låner av oss. Ikke så ofte da.
Men da naboens jenter hadde den verste bakedilla rett etter skoletid så kom de titt og ofte. Bare koselig det:)

Nei, ingen låning i nabolaget her. Vi bor alt for nærme butikken.

Som barn husker jeg at jeg ofte ble sendt ut for å låne sukker og melk og sånt. Jeg fikk ikke lov å spise mat med E-stoffer av mine foreldre, og drømte om å kunne drikke Gøy-saft. Så etterhvert lærte jeg meg å dra til naboen for å låne et glass saft. Jeg gikk sikkert en gang i uken. Jeg mistenker at naboen skjønte hva jeg egentlig drev med.

Det har vel hendt et par ganger, men er sjelden nødvendig ettersom vi bor 70 meter unna en matbutikk som er åpen fra 7 til 23.

Ja, løper stadig til naboen og låner ting. Typisk er krydder (grøten er ferdig og kanelen er tom) eller boksgreier som jeg tror jeg har masse av (tacoen står på bordet og det var ikke mer mais igjen likevel). Noen tidligere naboer lånte ketchup av oss i snitt annenhver uke.

Vi trenger aldri å låne noe fordi vi alltid har det vi trenger og litt til. Det er det flere naboer som har fått med seg, og bruker oss som reservelager. Vi får jo aldri tilbake noe av det vi låner vekk, så nå har jeg begynt å si nei når naboen spør om å få låne en flaske vin.

Låne en flaske vin?! Flere ganger? Spesielt.

Vi bor rett ved butikken så det er ikke noe problem her.

Jeg har lånt 1 dl sukker av naboen en gang. Og fått masse frukt. Så har jeg passet på å gå over til de med selskapsrester og slikt, samt oppmerksomhet til jul.

Hm, vi får alltid tilbake tilsvarende det vi har lånt ut. Det ligger jo i begrepet "låne".

Vi lånte hvetemel en julaften. Var en rar følelse, er liksom ikke noe man driver med mer. Når vi var liten skjedde slikt stadig vekk.

Jeg spør forøvrig ikke om å låne, jeg spør om å få. Men det går begge veier. Hadde jeg hatt behov for en flaske vin utenfor vinmonopolets åpningstid hadde jeg definitivt vært nøye med å levere tilbake (og gjerne med renter).

Alle kommer til oss for å låne. Som regel er det bare en slant igjen i posen og så kommer de jaggu tilbake med 1 kg, slik at vi bestandig går i pluss. Sist gang en nabo prøvde å gi meg 1 kg sukker var jeg hjemme hos dem og nektet å ta den med meg, så det er mulig at jeg snart må kjøpe sukker selv. Jeg kan virkelig ikke huske sist jeg gjorde det.

Ikke sukker, men egg. Og jeg antar at det ikke spesifikt sukker du spurte om.

For en måned siden fikk vi en Kiwi i underetasjen som er åpen 7-23 6 dager i uka. VI handler nok der fremfor å låne, men søndagene gjenstår jo.

Jeg har forsøkt å levere tilbake egg og har blitt sett rart på.

Det har skjedd noen ganger, ja. Når jeg har vært i bakinga eller matlaging og oppdager at vi er fri for noe. Naboer har lånt hos oss også, men nå er det lenge siden det har vært noe låning. Kan det være mulig at vi har skjerpet oss, og sjekker om vi har alle ingrediensene før vi hiver oss til?

Vi og en nabo byttelåner litt inniellom. Ikke ofte, for butikkene er nær, og de har åpent lenge, men det hender om vi står midt i baking, middagen står på bordet eller hva det nå måtte være, og vi oppdager at vi mangler den ene lille tingen.

Jeg kan jo legge til at jeg ikke ville hatt skrupler for å låne av naboene, jeg heller - men vi har aldri gjort det. Jeg synes bare det er hyggelig å kunne låne bort til naboene, vi kjenner alle sammen godt og omgås privat. Jeg hadde nok stusset hvis noen av naboene vi ikke omgås privat hadde vært en gjenganger på lånefronten.

Aldri av naboene, men av mamma som bor rett borte i gata. Det er heller ikke spesielt langt til butikken.

Her låner vi av naboene, og omvendt, og jeg oppfordrer til mer av det samme! Dvs, om man selv har alt man trenger, er jo det vel og bra. Men jeg synes det er for gæli å kjøre til butikken etter f eks mel eller soyasaus eller dopapir hvis naboen har. Det er vel 5-6 minutter med bil, og 15-20 minutter å gå (bratt oppover hjem igjen). Selv har jeg ikke sertifikat, så for meg er valget enkelt.

Etter at vi kjøpte høytrykksspyler, har jeg promotert den kraftig hos naboene. Vi bor i rekkehus, så det er ingen grunn til at hver husstand skal eie fullt opp av redskaper man bruker et par ganger i året.

Avsporing: Så kort vei til butikken alle har! Vi bor faktisk innenfor bomringen i Oslo, men har likevel lang vei til nærmeste butikk, og så lang skolevei at Ullungen fikk drosje i 1. klasse.