The hunger games (bok/film) og alder

Skilpadda skrev:

Jeg tipper at Sonja S. mente at gutten hadde fått Hunger Games anbefalt, men er enig i at det så pussig ut med den siteringen.

Skilpadda skrev:

Eventuelt undervurderte jeg hvor god kjemi han hadde med bibliotekaren.

Jeg leste også at han hadde fått Uten en tråd anbefalt og syns det var så fjernt at jeg tenkte det måtte være tull. "Jammen mamma. Det var bibliotekaren som sa at jeg burde lese den." Yeah right!

Teofelia skrev:

Jeg leste også at han hadde fått Uten en tråd anbefalt og syns det var så fjernt at jeg tenkte det måtte være tull. "Jammen mamma. Det var bibliotekaren som sa at jeg burde lese den." Yeah right!

Jeg trodde det var 50-serien han hadde fått anbefalt, basert på tidligere bøker han hadde lest (og hva slags bøker var dette, som førte ham hen til bondage-sex-husmorpornobransjen, liksom). Og synes Sonja S var en skikkelig tolerant mamma til 12-åring. Jeg holdt nesten på å lage en avsporingstråd fordi jeg lurte på om jeg var helt i utakt med hva man synes var helt kurant å anbefale barn å lese.

Jeg er en skikkelig pingle når det kommer til både filmer og bøker, og kunne ikke i min villeste fantasi finne på å lese The hunger games selv om jeg er 37. Så jeg får bare stålsette meg for det som kommer, og la mannen stå for kontrollen av hva som er greit og ikke greit for ungene å lese.

Jeg taklet ikke å lese slikt som barn heller. Men jeg må innrømme at jeg har blitt enda verre med årene.

Min tiåring (02) kjøpte seg boka selv i byen (man sier da ingenting negativt til en tiåring som kjøper seg ei pocketbok på egenhånd, vel?) og leste den. Vi så filmen sammen i jula, og hun synes den var uhyre spennende og veldig god. Jeg tror ikke den har ødelagt sjela hennes. Hun elsker krim og grøss og gufne historier, og er ikke mørkredd.

Jeg ga henne et abonnement på Julia i julegave og jammen kom ikke filmen som en ekstra gave. Nå vil hun se den med venninner, men jeg må nok diskutere det med foreldre først.

Sonja Sockersöt skrev:

Haha! Ja, det var selvsagt Hunger games jeg snakket om. Ser nå at det ble veldig pussig.

Sonja Sockersöt skrev:

Jeg tror kanskje jeg hadde blitt litt stram i maska om han hadde kommet hjem med Fifty shades fra skolebiblioteket.

Hihihi! Det er jo bare sex i motsetning til vold.:D

Denne tråden ble plutselig temmelig morsom.

Jeg tenkte også da jeg leste dem at Hunger Games da ikke kunne egne seg for sarte preteensjeler. Men Skilpadda og Esme har selvsagt rett i at det har vært vold og grusomheter i barnelittteratur i alle tider. Ulven som sluker bestemor og Rødhette, og som blir sprettet opp av jegeren etterpå? Hekla og Tengel? Voldemort?

Jeg tror heller ikke at barn og ungdom skal skjermes mot vold. Det er viktig at de ikke får glorifisert vold, kanskje, splatterfilmer tror jeg får vente til de flytter hjemmefra.

Tolvåringen min har lest alle bøkene og sett filmen, og hadde ingen problemer med det.

Hun har også lest Twilight. Og er heldigvis enig med Skilpadda i at Katniss er en god rollemodell, og uendelig mye bedre enn Dølla... unnskyld, Bella. Dessuten får det henne til å lese.

Jeg har lest serien og er enig med Skilpadda. Det er en ganske naiv framstilling, og jeg har forresten flere elever som elsker denne serien. De er 11 og 12 år. Jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt på at den skulle være for sterk for dem. Min erfaring er at barn og ungdom leser dem på en litt annen måte enn vi voksne. Jeg synes det er forferdelig at barn må drepe hverandre i Dødslekene for å overleve, et spill som er til for å underholde og kue befolkningen. De fleste barn som leser bøkene, legger vekt på spenningen og historien mellom Katniss og Peeta. Det er jo en fantasybok og ikke den eneste hvor det er død. Kanskje litt mer makabert, men filmen filmer ikke drapene, den kutter akkurat i det det skjer og overlater det til fantasien. Kanskje ikke noe bedre, men det er vel derfor filmen har fått 11-års grense. Bøkene utbroderer mer.

Jeg tenker helt motsatt enn deg, amylin. Jeg har nå også sett filmen. Jeg synes store deler av filmen ikke bærer noe preg av å være i et fremtidssamfunn eller en oppkonstruert verden. Naturen, menneskene, mye av det kunne vært "virkelig". Enkelte av scenene ble for tøffe for meg, faktisk, bl.a. åpningsscenene fra arenaen. Jeg synes også at den naive fremstillingen er mye tydeligere i boka enn i filmen pga. språket.

Å sammenligne med Rødhette og ulven blir helt søkt i mine øyne, det er jo så opplagt fantasi, mens deler av dette kunne vært virkelig hvis man løsriver det fra rammene. Og det er der jeg tenker at barn ikke alltid klarer det gjennom hele historien.

Men jeg må nok tenke mer på når de er gamle nok, og på de andre tilbakemeldingene som kom tidlig i tråden.

Candy Darling skrev:

Jeg tenkte også da jeg leste dem at Hunger Games da ikke kunne egne seg for sarte preteensjeler. Men Skilpadda og Esme har selvsagt rett i at det har vært vold og grusomheter i barnelittteratur i alle tider. Ulven som sluker bestemor og Rødhette, og som blir sprettet opp av jegeren etterpå? Hekla og Tengel? Voldemort?

Men det er jo ikke gitt at barn har tålt dette så godt opp gjennom alle tider heller.

Jeg er en pingle nå, og jeg var en pingle som barn. Og jeg har hatt mareritt mang en gang over alt det grusomme voksne folk anbefalte meg å lese.

Regner med å bli stemplet som dårlig mor for evig her inne nå, men elleveåringen min har lest bøkene og sett filmen. Det skal veldig mye til for at jeg nekter ham å lese bøker han selv ønsker å lese. Filmen satt litt lenger inne for meg å si ja til, men han hadde et veldig sterkt ønske om å se den, han blir sjelden redd av ting han ser på film, og han skiller veldig godt mellom film og virkelighet. Han har kunnet lese siden han var fire, og kom derfor fort opp på et nivå der han kunne lese avanserte bøker selv. Han leser mye, og han er glad i å lese boken først og se filmen etterpå, i de tilfellene der det fins begge deler.

Jeg syns Hunger Games er en hjerteskjærende og grusom historie, og det syns selvfølgelig han også, men mitt inntrykk er at han forstår den omtrent på samme måte som jeg gjør. Den filmen har også vært grunnlag for mange gode samtaler om mye forskjellig, både reality-tv, hvordan grenser flyttes for hva som er underholdning, undertrykkende regimer og mellommenneskelige forhold. Jeg tror absolutt ikke dette er en film som passer for alle elleveåringer, men jeg stoler på min egen vurdering når det gjelder akkurat min.

Og den har jo elleveårsgrense, selv om jeg vet det var omdiskutert.

Ja, det er nok forskjell på ungene. Min tiåring leser veldig mye, men som meg så liker hun ikke å lese om brutaliteter og hun har i tillegg angst for blod. Jeg har aldri hørt henne nevne at hun vil lese bøkene eller se filmene som er omtalt her, og jeg vil tro at det kan ta en god stund før hun kommer dit. Hun har i det hele tatt aldri ønsket seg så mye drap og mord og blod. Den første filmopplevelsen jeg husker at hun protesterte heftig på var Finding Nemo da hun var 5-6. Den måtte vi skru av og hun har aldri villet se den igjen.

Vi er mye på biblioteket for tiden og jeg ser at det tydelig slår an med krim, spenning, vampyrer og eventyr for barn hvis man skal dømme ut fra utvalget. Min datter er glad i mer "hyggelige" ting også, så det blir litt vanskelig å finne noe av og til. I går kom hun hjem med fire bøker hun hadde lest før. Om kjærlighet og kyssing og sånn.

Min gutt er ikke heller sånn veldig blodtørstig, bare for å ha sagt det. Han leser veldig mye som ikke inneholder vold og skumle ting også.

Og den scenen i Nemo er vel igrunnen den han har reagert kraftigst på gjennom tidene. 🙂

Filifjonka skrev:

Min gutt er ikke heller sånn veldig blodtørstig, bare for å ha sagt det. Han leser veldig mye som ikke inneholder vold og skumle ting også.

Og den scenen i Nemo er vel igrunnen den han har reagert kraftigst på gjennom tidene. 🙂

Nei, han slår meg ikke akkurat som veldig blodtørstig.

banana skrev:

Jeg tenker helt motsatt enn deg, amylin. Jeg har nå også sett filmen. Jeg synes store deler av filmen ikke bærer noe preg av å være i et fremtidssamfunn eller en oppkonstruert verden. Naturen, menneskene, mye av det kunne vært "virkelig". Enkelte av scenene ble for tøffe for meg, faktisk, bl.a. åpningsscenene fra arenaen. Jeg synes også at den naive fremstillingen er mye tydeligere i boka enn i filmen pga. språket.

Å sammenligne med Rødhette og ulven blir helt søkt i mine øyne, det er jo så opplagt fantasi, mens deler av dette kunne vært virkelig hvis man løsriver det fra rammene. Og det er der jeg tenker at barn ikke alltid klarer det gjennom hele historien.

Men jeg må nok tenke mer på når de er gamle nok, og på de andre tilbakemeldingene som kom tidlig i tråden.

Men Rødhette og ulven er da heller ikke for 11-12-13-åringer, men for langt yngre barn.

Skilpadda skrev:

(Anne fra Bjørkely, for eksempel, og hennes fryktelig triste bakgrunn - eller for den del Gummi-Tarzan, som blir så brutalt mobbet av de andre guttene.)

da jeg leste Annebøkene som niåring syns jeg barnehjemsbakgrunnen hennes var riktig så romantisk. Da jeg leste dem igjen som voksen ble jeg helt satt ut av det samme, og gråt og gråt.

banana skrev:

Jeg synes store deler av filmen ikke bærer noe preg av å være i et fremtidssamfunn eller en oppkonstruert verden. Naturen, menneskene, mye av det kunne vært "virkelig".

Jeg tenker at for voksne er det mye lettere å se nærheten til vårt eget samfunn enn for tenåringer, nettopp på grunn av livserfaring. Det er ikke sikkert at barn opplever det likt.

min datter Liv (8 år) må heller ikke se hunger games på DVD, men hun har sett alle harry potter film på DVD

jane winter skrev:

min datter Liv (8 år) må heller ikke se hunger games på DVD, men hun har sett alle harry potter film på DVD

Det er godt å høre at du ikke tvinger en åtteåring til å se Hunger Games. Er du tilfeldigvis dansk, Jane?