Hva er friluftsliv? Hvordan "bruker" du naturen?

Friluftsliv er liksom så maskulint, synes jeg. Det er gjerne synomymt med de voldsomme prestasjonene, de lange ekspedisjonene eller ihvertfall en skikkelig svett opplevelse.

Men hva synes du? Hvordan bruker du naturen? Til meditasjon, avkobling, trening? Springer du, klatrer du, sitter du på en stein og sanser? Bruker du naturen som stimulans i barneoppdragelsen, som lekeplass, som hageerstatning?

Er det friluftsliv å gå i en park? I botanisk hage? Å ta båten ut på øyene i Oslofjorden?

Ja, til det meste du ramser opp. For meg er friluftsliv noe som rommer veldig mye. Oslo by på langs eller Norge på langs. Noen timer i en park eller fem måneder på Finnmarksvidda. Ekspedisjon til nærmeste skogtapp med en treåring eller til Amazonas.

Vi er mye ute, både i hagen, på lekeplassen, i nærmeste skog eller i Jotunheimen. Barna våre er vant til at det er en del av hverdagen, ferien og livet, og for meg er det verdifullt på mange måter. Det er f.eks. ingen steder jeg lader flate batterier bedre enn på fjellet.

En annen ting er at for oss som prøver å leve og feriere miljøvennlig, er kortreist friluftsliv med egen kropp som motor perfekt.

Jeg tror at vi må være såpass rause at vi kaller en tur i parken friluftsliv. Det må ikke være sånn at man må opp på høye topper eller drive med småfarlige stunts for at det skal telle.

Jeg liker å gå på tur i fjellet, men formen og 6-åringen begrenser hvor langt vi kan gå. Men det er ikke de viktigste. Utsikten og lufta er (minst)like fin for meg som går sakte som for de som går flere mil på en dag.

Det gir meg også energi å bare være i naturskjønne omgivelser. For meg er dette hytta. Det er ikke miljøperspektivet som er min hovedgreie her, men det gir ro, både voksne og barn senker skuldre og har det fint.

Jeg tenker at friluftsliv (i den grad jeg bruker begrepet), er å være ute for å være ute, altså ikke transport. Trening ute synes jeg kanskje er noe litt annet, men det er jo flytende overganger her. For meg personlig handler det mest om intensjon, ikke sted.

Så en piknik i parken er en slags friluftsliv, mens å gå gjennom parken for å komme til kaféen er det ikke. En løpetur langs veien er ikke friluftsliv, mens en løpetur i skogen KAN (men må ikke) være det.

Båttur synes jeg godt kan være friluftsliv.

Friluftsliv er vel bare liv tilbragt i friluft Jeg kan ikke være i aktivitet noe særlig, men jeg er mye ute.

Vi bor jo med jærstrendene rett utenfor døren, og vi bruker dem mye. Barna våre er vokst opp med grilling på stranden, både på hverdager og i helger, og de har fisket etter strandkrabber siden før de kunne gå. Det er friluftsliv.

På hytta vi bruker er det en diger, fantastisk hage med mye terreng, og der er vi gjerne utendørs fra vi står opp til vi legger oss. Barna tar småturer i skogen rundt, klatrer, og spikker. Og de er med ut i båt og setter garn hver kveld, og trekke dem igjen om morgenen. Det er også friluftsliv.

Grovt regnet synes jeg det å være ute, med noe annet enn asfalt under beina, er friluftsliv. Sånn pluss/minus.

Friluftsliv er for meg opphold eller tur i fri natur. Parker og hager blir litt annerledes synes jeg, det er park- og hageliv.

Altså, hvis noen sier at de er et "ekte friluftslivsmenneske" og med det mener at de liker å ligge i Sofienbergparken når det er sol, så føler jeg at det blir litt off.

Jeg er enig i det, altså. Men det finnes jo flere måter å bruke parker på, og det finnes en del parker som er ... litt mindre urbane enn Sofienbergparken.

Friluftsliv for meg er å gå i skog og fjell som ikke er arrangert av mennesker slik en park er det. Men det kan godt være like utenfor stuedøren. Å være på eller ved sjøen er også friluftsliv.
Jeg går gjerne i skogene her med hund eller barn feks.

Det er å være ute for å være ute, ikke for å trene på vanlig måte eller for å sole seg. Man er ute for å være i naturen og bruke naturen. Park og hage utgår, det må være fri natur synes jeg.

Maverick skrev:

Friluftsliv er for meg opphold eller tur i fri natur. Parker og hager blir litt annerledes synes jeg, det er park- og hageliv.

Jah.

Katta skrev:

Det er å være ute for å være ute, ikke for å trene på vanlig måte eller for å sole seg. Man er ute for å være i naturen og bruke naturen. Park og hage utgår, det må være fri natur synes jeg.

Og den.

Jeg har noen løpeturer som bare tilfeldigvis er løpeturer i Marka. Men jeg har andre løpeturer der naturopplevelsen er en mye større del av greia. (Forskjellen illustreres gjerne av at jeg på sistnevnte ofte stopper og tar bilder. )

Vi er ikke så veldig "flinke" til å virkelig bruke naturen, men vi liker å rusle til eller langs elva. Ungene bygger pinnehytter i skogen bak huset. Vi sykler til et vann i Marka. De siste to somrene har vi hatt en kano+telttur. Vi går søndagsturer, men sykler oftere.

Om vinteren går vi langrenn.

Jeg er ofte og går tur rundt Østensjøvannet og på Brannfjell ved Ekeberg, men definerer ikke det som friluftsliv allikevel, egentlig. Men når jeg er i skogen på Godset er det friluftsliv, og fjellturer er friluftsliv. Da er det zen, avslapning og nedstressing som er greien.

Vi bruker friluftsliv aktivt for å stimulere barna. Familiegreiene går så mye lettere ute, vi minimerer krangling i alle ledd, vi får snakket sammen fordi vi har bedre tid, vi får fylt opp "gjøre-tanken" med barna osv. I tillegg er jeg veldig begeistret for å bevege oss i ulendt terreng. Jeg er ikke helseutdannet, men jeg ser med det blotte øyet at det gjør underverker for styrke, balanse og spenst. Jeg gidder ikke å måle om vi er "flinke nok" til å komme oss ut. Vi kunne sikkert vært ute mer, og andre er garantert ute mindre, men det er ikke noe stressgreie. Vi gjør det fordi vi har lyst.

Fjellturer for fysisk aktivitet og for kos,
og så drar vi ned til vannet (kortreist, plopp ) for å bade, finne skjell og bruke som sandkasse om sommeren.
Jeg elsker å sitte på svaberg og fjelltopper, bare for å sitte der. Det gjorde jeg ofte som barn og før jeg fikk barn, og jeg begynner vel sikkert å gjøre det mer igjen når barna ikke sitter på meg.

Katta skrev:

Det er å være ute for å være ute, ikke for å trene på vanlig måte eller for å sole seg. Man er ute for å være i naturen og bruke naturen. Park og hage utgår, det må være fri natur synes jeg.

Noe sånt, ja. Og det betyr at jeg i realiteten ikke praktiserer friluftsliv. Jeg har liten eller ingen interesse av å være ute for å være ute. Må jeg være utendørs, skal jeg helst bevege meg - da vil jeg sykle, løpe eller (til nød) gå, spille ball eller hva det måtte være. Bortsett fra for underlagets del gir jeg stort sett en god dag i om jeg løper på asfalt i bygater eller i skauen. (Nesten, i alle fall.)

Å spise utendørs eller generelt bare henge (for ikke å si sove ) ute kan andre ta seg av.

Jeg bruker skogen daglig/ukentlig for å gå tur med hunden vår og samtidig få trim siden jeg slanker meg, rekreasjon og avkopling.
Jeg synes også det å gå langrenn fungerer på samme måte. Ellers er vi dårlige på de lange ekspedisjonene og ta med ungene ut i skogen HVER helg. Men vi er glad i ski og turgåing, men det blir bare ikke så mye som ønskelig utover de daglige turene på 1-2 timer med hunden.