Dødsskrik var fødende kvinne

http://www.h-avis.no/nyheter/fodselsskrik-skremte-personalet-1.7507909

Min jordmor sa at man ikke måtte rope/skrike. Det hadde man nemlig ikke energi nok til.

Kirsebær skrev:

Min jordmor sa at man ikke måtte rope/skrike. Det hadde man nemlig ikke energi nok til.

Ville det forstyrre blomstringen?

Leste den nettopp, syns den var grådig artig.

Ja. Jeg skulle bruke all energi på blomstring.

Er det nå man skal finlese fødselsannonsene for regionen for å finne ut hvem som skriker slik? Knis.

Det første som slo meg, etter å ha knegget litt, er at folk er litt ekstra på alerten etter Sigrids forsvinning og det nevnte skriket som først ble satt i forbindelse med forsvinningen. Bedre å melde fra en gang for mye, kanskje?

Sonja Sockersöt skrev:

Det første som slo meg, etter å ha knegget litt, er at folk er litt ekstra på alerten etter Sigrids forsvinning og det nevnte skriket som først ble satt i forbindelse med forsvinningen. Bedre å melde fra en gang for mye, kanskje?

Det var min tanke også.

Synes det er greit at folk melder i fra da. Er jo bare "hyggelig" om det viser seg å være helt uskyldig. Når jeg får vondt så blir jeg helt stille (til en forandring) og nesten utilgjengelig for omverdenen så jeg er nok ingen brølende fødekvinne.

Jeg blir også helt stille, med unntak av siste rie, da barnepleieren l a seg oppå magen min nærmest. Og da var det ikke noe "primalskrik" som kom, men en brølende ordre om å dra seg av magen min litt brennkvikt.

Med førstemann trodde jeg hadde fødselsnervene under kontroll helt til jeg tilbrakte tre timer i dagligstua (eller hva det nå var) på Storken dagen før fødselen. Da det omsider demret for meg hva alle de fæle brølene var, fikk jeg den store skjelven, bokstavlig talt. Hvorfår må fødekvinner hyle sånn?

Eg var overbevist om at eg var svært så samla og kontollert, og at eg tok til meg alle råd som vart servert. Det var heilt til samboar kunne fortelja at eg ikkje berre hadde brølt, men også skjelt ut både han og jordmor når det stod på som verst.

Med lillesøster var historien litt anna i og med at eg av heilt andre grunnar hadde så store smerter at eg låg i fosterstilling og gynga. Då var eg visst skremmande stille i følge han.

rine skrev:

Hvorfår må fødekvinner hyle sånn?

Det er jobbelyder.

Dårlig selvdisiplin å skrike når man føder:p.

*lydløs*


Seriøst så grudde jeg meg ikke til føde i det hele tatt før jeg lå på fødeavdelingen og hørte alle de grusomme lydene ...

Jeg er ikke overrasket, jeg hylte det høyeste jeg kunne. Det var nødvendig for å kunne kanalisere kreftene etterpå.

Kirsebær skrev:

Min jordmor sa at man ikke måtte rope/skrike. Det hadde man nemlig ikke energi nok til.

Var det hun med blomsten?

Jeg har brøla meg hes med alle fire, så jeg kunne nok skremt livskiten av en som ikke visste at jeg fødte. Siste gang riktignok dempet av den digre maska med lystgass formet som et nebb. Min kjære hadde store problemer med å holde seg alvorlig når den enorme fuglen bakset rundt i senga og brølte. Slemme mannen, han sa det ikke før etterpå, jeg hadde jo drept han !

Da jeg fikk Guttungen, lå jeg de fire første timene av fødselen og skjønte ikke hva det var kvinner brølte sånn for. Vel, det var til jordmor tok vannet. Den siste timen, skjønte jeg poenget.

Etter å ha bodd 7 uker på fødeavdelingen skjønner jeg hvorfor de trodde det var noen som døde. :har hørt alt: