Er du sosial?

Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap og kan kose meg for meg selv...en liten stund iallefall, men så må jeg ut. Betegner med i grunnen som veldig sosial. Elsker å stelle i stand og invitere gjester og er mye ute på ting og tang.

Jeg varierer veldig. Noen ganger, litt oftere enn andre kanskje, vil jeg bare være alene. Gå på kafé, ta en øl og lese avisen, rusle rundt på måfå, stikke av til noe. Andre ganger MÅ jeg være sammen med noen.
Å være her hjemme alene er ikke riktig alenetid. Alenetid nytes best ute.

Jeg er mindre sosial enn jeg skulle ønske. Det handler for en stor del om at jobb, studier og familieliv sluker tid og krefter. Men jeg har jo en veldig sosial jobb, så jeg får utløp for en del der. Av natur er jeg nok ikke utpreget sosial, men jeg liker sosiale samvær med god mat og mye moro. Og en fest i ny og ne.

Jeg liker meg best når det blir en fin balanse mellom hjemmetid og å være sammen med venner.

Jeg elsker å være aleine, jeg elsker å være sammen med andre 😀
Det går i veldig rykk og napp.

Jeg er veldig utadvent, og tar gjerne kontakt med folk ute også..

Jeg trives godt hjemme, men er nok mindre sosial enn jeg skulle ønske. Det skyldes delvis at jobb og barn spiser det meste av tiden min men også at jeg ikke er flink nok til å prioritere å være sosial. Jeg er altfor pliktoppfyllende og skal bare ditt og skal bare datt. På den måten klarer jeg rett og slett ikke å prioritere nok tid til å være sosial. Jeg hadde nok hatt det bedre med meg selv hvis jeg klarte å slappe av litt mer og bruke mer av tiden min på å være sosial med venner. Jeg jobber med saken

Er både og. Koser meg hjemme med mitt og mine, men synes det er supert å være sosial også.

Jeg er ikke laget for å være alene og vil helst være sosial hele tiden. Uansett: Om jeg så "må" være hjemme alene, så hånderer jeg det greit altså. Jeg har jo FP

Jeg er sosial av natur, når jeg har overskudd. Det betyr at jeg er langt mindre sosial i praksis enn jeg egentlig er av natur. Jobb, hus og barn spiser opp mye av sosialiseringstiden min.

Jeg havner egentlig mellom alternativ to og tre, men svarte alternativ tre.

Jeg trives godt hjemme, men liker å være sammen med andre iblant. Og ikke da fordi jeg MÅ.

Men sånn kjempesosial har jeg aldri vært, har alltid satt pris på egentid.

En blanding, men ja jeg elsker å være sosial. Får mye energi av det. Har stort nettverk og liker å komme i kontakt med mennesker.
Jeg er ikke typen til å sitte i telefonen timesvis med bestevenninen hver kveld da eller gå på endeløse kaffeselskaper for å snakke om været. Jeg liker nye impulser og mennesker som er lærerike, utfordrende og som byr på seg selv.

Frøken Rattata skrev:

Jeg er en sånn som gjerne kan unngå å være sammen med andre for heller å være hjemme. Men når jeg først kommer meg ut syns jeg som oftest at det er så moro at jeg ikke kan skjønne hvorfor jeg ikke gjør det oftere. Antagelig en kombinasjon av slitenhet, litt asosiale tendenser og altfor mange mil med dørstokk.

Med tre små barn er jeg nok ikke helt representativ for meg selv for tiden. For tiden er alenetid konstant en vidunderlig men sjelden opplevelse. Da jeg var singel og bodde alene, følte jeg at jeg aldri ville være alene.

Jeg er veldig glad i å være sammen med andre, men jeg trives også veldig godt hjemme og vil være hjemme mesteparten av tiden. (Og gjerne helt alene en god bit av tiden.) Å treffe noen utenom familien én til to ganger i uken er omtrent passe.

Jeg er veldig sosial men også glad i å være helt alene i min egen lille boble av og til.

Bauche skrev:

Jeg er ikke laget for å være alene og vil helst være sosial hele tiden. Uansett: Om jeg så "må" være hjemme alene, så hånderer jeg det greit altså. Jeg har jo FP

Jeg vil helst være sammen med andre hele tiden! Men trives også i eget selskap, særlig foran dataen om kvelden.

gnuri skrev:

Jeg er fryktelig hjemmekjær, men liker veldig godt å være sammen med andre også.

Jeg er også litt der kjenner jeg.
Jeg er veldig glad i å være sammen med andre også, men har de siste årene blitt mer bevisst på at jeg er sosial når jeg har lyst.

Frøken Rattata skrev:

Jeg er en sånn som gjerne kan unngå å være sammen med andre for heller å være hjemme. Men når jeg først kommer meg ut syns jeg som oftest at det er så moro at jeg ikke kan skjønne hvorfor jeg ikke gjør det oftere. Antagelig en kombinasjon av slitenhet, litt asosiale tendenser og altfor mange mil med dørstokk.

Det er samme greia her *nikker gjenkjennende*

Absalone skrev:

Jeg kan godt være hjemme av og til, og blant andre av og til - stemte jeg! 😉

Samme her.