Spiser dere på Michelin-restauranter?

Toffskij skrev:

Ja, det er sant! I hvert fall ikke med noen som er motvillig og skeptisk.

Og gjerrig.

Toffskij skrev:

I hvert fall ikke med noen som er motvillig og skeptisk.

Det er jeg ikke det!

Nenne skrev:

Det gjør jeg gjerne om jeg får med noen som er like interessert som meg. Hvis ikke, er det ikke verdt det.

Samme her. Som når det gjelder andre typer kulturopplevelser, som film, teater, kunst etc. - det forstyrrer og ødelegger dels min egen opplevelse dersom de(n) jeg er sammen med misliker det hele eller er skeptisk/misfornøyd til det.

Jeg kan tenke meg å gå på en slik restaurant hvis jeg har med meg noen som er kjennere. :hinter:

Nenne skrev:

Det gjør jeg gjerne om jeg får med noen som er like interessert som meg. Hvis ikke, er det ikke verdt det.

Dette er virkelig sant. Et av stjernerestaurantbesøkene våre var med et vennepar av oss som slett ikke er så matinteresserte, men som ble med fordi vi hadde giftet oss den dagen og de var forloverne våre (og vi betalte). De var svært entusiastiske og gode skuespillere. Derfor er det faktisk morsomt når de i etterkant forteller hvordan de krympet seg innvendig over noen av rettene. Dog har vi aldri gått ut og spist med dem igjen.

Bluen skrev:

Og gjerrig.

Det var jeg altfor høflig til å si.

Har gjort det. Synes generelt sett at mat kan være en kulturopplevelse, men det er ikke alltid det passer. Spiser gjerne på BurgerKing også. På samme måte som med feks musikk, noe musikk hører jeg fordi ungene elsker det, noe musikk fordi jeg blir nostalgisk, noe musikk fordi jeg selv kan synge med, noe på grunn av helhetsopplevelsen og noe som kun et kunstuttrykk.

Mat blir det selvfølgelig mer "dagligdags" enn andre kulturopplevelser. Man må jo nesten spise hver dag. Personlig opplever ikke jeg at jeg må gå på Michelin restaurant for å få en god opplevelse, mye går på det med å spise noe man ikke kan lage selv. Feks syntes jeg det var en stor opplevelse å spise japansk mat og vegetarmat.

Nei det frister ikke.
Jeg er glad i god mat, men det jeg har sett av menyer og priser på sånne virker ikke verd det.

Vi har gjort det to ganger, eller nå ser jeg at det bare er en av dem som har stjerne, men to ganger har vi spist 10-retters på virkelige gode restauranter og begge gangene har vi sittet igjen med en Wow-følelse. Det blir som en kulturell opplevelse,det er noe vi har sett frem til og fiksa barnevakt for, jeg vil sammenligne det med en konsert, som jo også koster en del.

Begge gangene har vi vært innstilt på å bruke timesvis, god samtale er liksom en del av greia. Vi har fått veldig god service og det hjelper jo på følelsen av at dette er noe ut over det vanlige.

Nei, det er bortkastede penger da jeg overhodet ikke finnes interessert i mat.

Å ja! Jeg elsker gode matopplevelser.

Ja, og jeg elsker det. De senere årene har vi ikke prioritert det, da det er så mye annet som vi bør bruke penger på i stedet. Det er drepen for opplevelsen og sitte å tenke at "Nå spiser jeg en ny komfyr" eller "Dette tilsvarer to måneder med avlastning".

Teofelia skrev:

"Nå spiser jeg en ny komfyr" eller "Dette tilsvarer to måneder med avlastning".

Det er det som holder meg tilbake, dessverre. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å nyte maten når jeg vet at jeg har så LITE penger, men så MYE jeg skulle brukt dem på.

Dessverre. Men jeg har likevel lyst til å oppleve en slik restaurantopplevelse en gang. Men da må jeg ha med meg kjennere.

Nei. *veganer og ikke noe glad i vin*
Men jeg er veldig matinteressert og reiser gjerne land og strand rundt for å spise på gode veggis(vennlige) restauranter. Blir flere og flere av dem. Praha er himmelen for meg, dit reiser jeg gjerne igjen nesten utelukkende pga. maten.

Bare en gang har jeg gjort det, så vidt jeg vet. Både smakene og servicen var fantastisk, men det bikket nesten over til å bli litt komisk fancy, nesten som en overdrevet parodi, og jeg følte meg mildt sagt "out of place". Men en opplevelse, helt klart, som er gøy en sjelden gang, men ikke noe jeg har behov for å gjøre for ofte (også om man ser bort fra prisen).

Når maten er ekstremt kunstferdig dandert, alt er veldig stivet, hvitt og skinnende, og kelnerne tripper rundt og fyller glasset på vei til munnen, iler til og flytter på stoler med en gang man rører seg, og holder lange, høytidelige taler om både mat og vin, så man nesten ikke får tid til å nyte den skikkelig, bukker og skraper og behandler oss som om vi var kongelige, så blir jeg litt sånn barnslig fnisete, og føler meg som Eliza i My Fair Lady.

Men kan absolutt tenke meg å teste ut noen flere, om det finnes de som ikke er riktig like pretensiøse. Jeg ønsker meg samme gode mat og vin, men litt mer avslappet stemning. Det finnes vel Michelin-restauranter med avslappet stemning ja? For da kunne det fort bli en vane hvis jeg hadde penger til det. Jeg elsker god mat og gode viner, elsker å prøve nye smakskombinasjoner, og ikke minst eksklusive råvarer.

Dixie Diner: Vi har blant annet vært i Tyskland i sommer. Det må da være en drøm for veganere? Jeg har aldri spist så mye vegetarmat noen gang tror jeg (jeg er verken vegetarianer eller veganer), og det på samme restauranter som mann og sønn spiste svineknoker og schnitzler.

Det har hendt, men det må sies at det utelukkende har forekommet når noen andre har invitert og spandert. Jeg er i grunn relativt uegnet for den slags eskapader, siden jeg veldig ofte sliter med å sitte lenge til bords, og ikke drikker vin.

Jeg har spist på en-stjerners gjennom jobb et par ganger, og det var stas det.

Jeg kunne hatt glede av å gjøre det privat også, men ikke nok til at jeg prioriterer det økonomisk sett.

Jeg synes folk spanderer sånt på meg altfor sjelden.

Nei, bare på en anbefalt. Jeg kunne godt tenkt meg å prøve, men det er ikke noe vi har prioritert og blir det neppe med det første. :dyr oppussing på gang: Det er ikke viktig for meg heller, mer sånn "kunne vært artig". Jeg har litt kompliserte matbehov, så det begrenser også en del.