Unge utenfor arbeidslivet - NAVere

Kaster inn en fakkel her nå: Unge(ne) nå til dags lærer ikke å jobbe hjemme. Jeg ser det selv på mine barn, så jeg sitter her og kaster stein i glasshus.

Jeg tror det holder på å bli større forskjeller i dagens samfunn. Jeg tror det istedet for å være "likt fordelt utover" så blir det en "vinner-gruppe" og en "taper-gruppe". Vinnerne er de med høy utdannelse, god helse og alle muligheter, og disse kommer typisk fra familier der også foreldrene har høy utdannelse og god helse. Taperne er de som kommer fra familier med lavere nivåer av ressurser, de som har det mer i fingrene enn i hodet og også de som kanskje ikke har evner nok til annet enn helt enkle jobber. Jeg tror mye av dette starter med at det knapt finnes enkelt, ærlig arbeid lenger. Selv butikkjobb er jo vanskelig å få nå, i allefall i sentrale strøk.

Og for disse er det jo en avveining mellom å a) jobbe livet av seg både for å få en jobb og uansett tjene ganske dårlig, eller b) få omtrent like mye/lite gratis penger av NAV. Det rasjonelle fornuftige valget er jo da å få nok til livsopphold, og tenke at da kan jeg heller bruke tiden til hobby. Problemet er at arbeid er en viktig kilde til mestring, sosialt miljø, identitet og god psykisk helse, og at uten en ok jobb går det ofte dårligere på sikt, og så blir det enda verre å gå ut i jobb, og da har man den onde sirkelen gående.

Man må begynne med dropouten i videregående tror jeg, og finne gode og attraktive livsveier også for dem som ikke er flinke på skolen. Jeg tror det er viktig å finne meningsfulle og gode jobber til unge, som ikke krever årevis med utdanning.

Guava skrev:

En ting som jeg tenker at vi godt kan utfordres på er hvordan vi kommuniserer ut holdninger til verdien av arbeid, selv om det ikke er snakk om høytlønnede yrker hvor man må ha ørtifjørti studiepoeng.

Jeg synes det er litt for mye nedlatende holdninger blant høytutdannede akademikere med tanke på helt vanlige gode jobber som samfunnet er avhengig av.
Jeg har også registrert at særlig foreldre med lista hengende svært høyt ikke håndterer særlig godt at avkommet ikke er like teoretisk anlagt og hvor det å ikke være skoleflink må forklares i diagnoser og sykdom.

Man er ikke mislykket, syk, dum, og det er slettes ikke noe å skjems over å ha jobber som ikke krever allverdens utdannelse.

Det er selvsagt bare en faktor.
At mange rett og slett ikke er vant til å bli stilt krav til er også en realitet.
Sosial arv er også viktig. Og nettopp derfor må en del yrker løftes fram.

Jeg er så enig med deg. Jeg blir så utrolig irritert når jeg hører ungdommer prate om "kassa på Rimi", som om det er det verste som kunne skje en. 😡

rine skrev:

Men hvor får ungene disse holdningene fra? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har snakket nedsettende om å jobbe i butikk eller i helsevesenet, jeg tror heller aldri jeg har uttrykt "forakt" på andre måter, sikkert fordi jeg ikke ser ned på folk som har disse yrkene.

Selv om du ikke gjør det, så finnes det nok av folk som gjør. Det finnes mange som polerer litt for selvsentrert på sin akademiske bakgrunn, og mange unge hører voksensnakk hjemme hvor budskapet er at en høyere utdanning er den eneste veien til et godt liv.

Guava skrev:

Å se mening i å jobbe i et lavtlønnet yrke er heller ikke så lett når holdningen er at det er yrker som egentlig "bare" har verdi som slit på vei til noe annet som er mye bedre og hvor man får feitere lommebok.

Og dette.

Hvorfor i alle dager er det mer status å jobbe i en økonomiavdeling eller som markedsanalytiker kontra snekker og rørlegger? Det er ikke sånn at alle med utdannelse etter videregående har dødsfete lønninger og susende karrierer. Gutten i artikkelen liker å skru på bil, bli bilmekaniker da. Holdninger om at mastergrad er eneste vei gjør at andre, helt normale og gode yrker får lavstatus og slik blir unge såkalte tapere eller?

Det er dette med lærlingeplasser også som er et nåløye endel av de som tidligere hadde "enkle jobber" ikke passerer. Hovedsaklig fordi de ikke greier enkle ting som å møte på jobb og gjøre en innsats. Jeg lurer av og til på hvorfor det er så vanskelig for endel ungdom. Er det fordi det alltid finnes et sikkerhetsnett? Er det veldig mye mer sånt nå eller var det andre utveier før?

En del av de jeg kjenner på min egen alder som har falt utenfor tror jeg ville fått mer hjelp på skolen i dag, og kanskje også en diagnose.

Jeg tror også at en del faller mellom to stoler om de befinner seg i nedre del av normal funksjonsevne.

Helt ærlig, når de har slike holdninger som dette

Han tar ikke hva som helst av jobber fram til skolestart i august.

- Det er ingen vits, da ville jeg bare slurve og ikke gjøre en god nok jobb.

da bør de ikke få en krone. Lett å sjekke er det også. Tilby dem helt ærlig, redelig arbeid og se om det tar det. Det burde finnes et arsenal av passende jobber i alle kommuner. Gatefeiing, klipping av gress, vaktmesterassistent. En "arbeid for trygd"-ordning, rett og slett. For de unge.

Wix skrev:

Jeg tror det holder på å bli større forskjeller i dagens samfunn. Jeg tror det istedet for å være "likt fordelt utover" så blir det en "vinner-gruppe" og en "taper-gruppe". Vinnerne er de med høy utdannelse, god helse og alle muligheter, og disse kommer typisk fra familier der også foreldrene har høy utdannelse og god helse. Taperne er de som kommer fra familier med lavere nivåer av ressurser, de som har det mer i fingrene enn i hodet og også de som kanskje ikke har evner nok til annet enn helt enkle jobber. Jeg tror mye av dette starter med at det knapt finnes enkelt, ærlig arbeid lenger. Selv butikkjobb er jo vanskelig å få nå, i allefall i sentrale strøk.

Jeg er også redd for at forskjellene i samfunnet vårt øker og vil fortsette øke. Og at dette forsterkes veldig av en voksende, utdannet middelklasse som skal kjøpe seg ut av alt som er kjedelig. Jeg tror at flere av oss burde vaske gulvene våre sjøl, vedlikeholde hyttene våre sjøl og male husene våre sjøl (eller få ungene våre til å gjøre det), blant annet for at de manuelle arbeidsoppgavene skal ha status som noe annet enn "noe kjedelig som de andre kan gjøre".

Lykken skrev:

Hvorfor i alle dager er det mer status å jobbe i en økonomiavdeling eller som markedsanalytiker kontra snekker og rørlegger? Det er ikke sånn at alle med utdannelse etter videregående har dødsfete lønninger og susende karrierer. Gutten i artikkelen liker å skru på bil, bli bilmekaniker da. Holdninger om at mastergrad er eneste vei gjør at andre, helt normale og gode yrker får lavstatus og slik blir unge såkalte tapere eller?

Han ville ikke blande hobby og yrke. Så nei. Ikke sant.

Har vært på et arrangement i ettermiddag med klassen. Mor til en av jentene er helsesøster på ungdomsskole og kunne fortelle om det økende presset ungdommene opplever, om de psykiske plagene mange får og om forventningene de setter til seg selv og føler at andre har til dem. "Alle", selv de som ikke er skoleflinke skal minst bli lege, noe annet duger ikke. Ingen vil gå på det som før het yrkesskolen og bli frisør, hjelpepleier og slike yrker.

Polyanna skrev:

Tilby dem helt ærlig, redelig arbeid og se om det tar det. Det burde finnes et arsenal av passende jobber i alle kommuner. Gatefeiing, klipping av gress, vaktmesterassistent. En "arbeid for trygd"-ordning, rett og slett. For de unge.

Tja, dette har i alle fall eksistert en gang i tiden, men jeg tror ikke det fungerer? Jeg har barn som er for unge til å ha prøvd å få seg sommerjobb (eldste er 13), men de jeg kjenner med eldre barn sier det er veldig vanskelig å få seg denne typer jobber. Nå er jo det en digresjon som ikke akkurat har noe med det du tenker på (regner med at du tenker på at det må settes krav opp mot trygden, på generell basis heller enn akkurat type jobb)

Tror ellers det er en trend i tiden at yrkesfag nedvurderes. Det pågår jo en kjempe kampanje nå for å "piffe opp" yrkesfagene, og rett og slett få søkere dit. Yrkesfagene er også blitt mye mer teoritunge (for å muliggjøre overgang til høyere utdanning så vidt jeg vet). Gapet mellom lavtlønnsyrker og trygd er også blitt mindre.

Selv kjenner jeg at jeg er skeptisk til yrkesfag - for meg er det personlige grunner, på grunn av sykdom er jeg helt sikker på at det er mange yrkesfag jeg ikke hadde mestret. Bare tanken på å sitte i kassa på Rema får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Det å være på en plass hvor jeg ikke kan gå min vei ...

Cuyahoga skrev:

Jeg er også redd for at forskjellene i samfunnet vårt øker og vil fortsette øke. Og at dette forsterkes veldig av en voksende, utdannet middelklasse som skal kjøpe seg ut av alt som er kjedelig. Jeg tror at flere av oss burde vaske gulvene våre sjøl, vedlikeholde hyttene våre sjøl og male husene våre sjøl (eller få ungene våre til å gjøre det), blant annet for at de manuelle arbeidsoppgavene skal ha status som noe annet enn "noe kjedelig som de andre kan gjøre".

Dette.
Det er jo søren ikke rart at de unge forventer gåseleverkanapeèr på sølvfat all den tid de lever i miljøer om har polakker til å legge brostein og vaske hus siden mor og far ikke har tid til slikt.
Jeg vet at mage er uenige med meg, men å pushe unge inn i yrkeslivet på et tidlig tidspunkt (men selvfølgelig ikke slik at det går ut over skolegang) er slett ikke så dumt. De lærer arbeid vs. penger, de får andre autoritetspersoner å forholde seg til enn foreldre og lærer, og ikke minst lærer de at innsats lønner seg.

Jeg kjenner forøvrig utrolig mye flott ungdom som står på både for seg selv og o organisasjoner o.l, og vil bare minne om at det er mange som fikser livet og kravene helt fint.

Jeg synes Kim Larsens Smukke unge mennesker er en herlig sang som beskriver de fleste unge og ungdomtiden så fint.
De smukke unge mennesker
Larsen, Kim Larsen, Kim
Komponist Tekst

De kom flyvende med storken
til dette Gudsforladte sted
Fra alle fire verdenhjørner
hvis vi ta´r det hele med.

Og nu er de blevet voksne
ligner ikke mere sig selv
Stemmerne er forandret, men
vi kender dem alligevel.

Åh, de smukke unge mennesker
Pludselig er de stukket af
som legesyge sommerfugle
den allerførste sommerdag.

Hvad det er de vil med livet
det kan kun de selv forstå.
Da, da, da
Åh, disse smukke unge mennesker
gid de længe leve må!


Der var nogen som blev tilbedt
andre måtte nøjes med
digitale vuggestuer
og tilfældig kærlighed.

Å de smutter før man ved det
pludselig er de stukket af
som legesyge sommerfugle
den allerførste sommerdag
Hvad det er de vil med livet
det kan kun de selv forstå.
Da, da, da
Åh, disse smukke unge mennesker
gid de længe leve må!

Der var nogen som blev elsket
andre måtte nøjes med
digitale vuggestuer
og tilfældig kærlighed.
Hvad det er de vil med livet
det kan kun de selv forstå.
Da, da, da
Åh, disse smukke unge mennesker
gid de længe leve må!

https://www.youtube.com/watch?v=X4lixcFirpI

Jeg lurer på hvor reelle disse holdningene egentlig er. Det er sikkert lettere å si "jeg gidder ikke ta hvilken som helst jobb" enn "jeg er livredd for ikke å klare jobben og få flere nederlag", særlig i en setting hvor alle kan lese det. Da er det kanskje bedre å framstå som tøff og stor i kjeften, enn liten og sårbar.

Celebelen, det tenkte jeg også. Det er lett å gå inn i en forventet rolle når man blir intervjuet slik. Det leste jeg endel om i forhold til statistiske undersøkelser da jeg studerte. Grupper som allerede føler seg stigmatisert bidrar ytterligere til stigmatiseringen selv ved å nærmest på ubevisst trass svare som forventet.

Å kutte barnetrygd og andre trygdeytelser tror jeg virkelig ikke er løsningen her. Problemet med at forskjellene øker har mye med at det ikke lenger er noen få som er styrtrike, men svært mange og at mye vil ha mer.

Hvordan arbeidskraft verdsettes i kroner og øre har ingen logisk nødvendig sammenheng og jeg tenker at øvre middelklasses "mye vil ha mer"-holdninger problematisk.

Faller man utenfor faller man langt utenfor og veien opp er lang, lengre enn den var i min foreldregenerasjon.

Katta skrev:

Det er dette med lærlingeplasser også som er et nåløye endel av de som tidligere hadde "enkle jobber" ikke passerer. Hovedsaklig fordi de ikke greier enkle ting som å møte på jobb og gjøre en innsats. Jeg lurer av og til på hvorfor det er så vanskelig for endel ungdom. Er det fordi det alltid finnes et sikkerhetsnett? Er det veldig mye mer sånt nå eller var det andre utveier før?

Jeg lurer også på det, og tror du har rett i at sikkerhetsnettet er for finmasket. Om man ikke møter på en jobb, er det det bare å legge seg tilbake i senga og vente på at skole/rådgiver eller hvem det nå er skal prøve å finne noe annet som passer bedre/som er nærmere/som starter senere på dagen etc.

celebelen skrev:

Jeg lurer på hvor reelle disse holdningene egentlig er. Det er sikkert lettere å si "jeg gidder ikke ta hvilken som helst jobb" enn "jeg er livredd for ikke å klare jobben og få flere nederlag", særlig i en setting hvor alle kan lese det. Da er det kanskje bedre å framstå som tøff og stor i kjeften, enn liten og sårbar.

Også et godt poeng. Og så er det jo ikke slik at "noen har det i hodet og noen i hendene." Noen er heldige og har det begge steder, og noen sliter med det meste, dessverre.

Er det ikke sånn at NAV stiller krav til at du søker jobber og at du ikke kan si nei til flere enn 3 jobber uansett relevans? Og at de kan kreve at du flytter på deg. Det er heller ikke sånn at det er lett å få uføretrygd. Det å kutte i ytelser fordi noen snylter er ikke en særlig solidarisk tanke mht til alle som virkelig trenger det. Men å stille krav og tenke nytt mht å få langtidsledige og unge ut i jobb og i aktivitet er nødvendig. Så en artikkel om et NAV område som ansatte personer med annen yrkesbskgrunn i stillinger som tradisjonelt sett var besatt av sosionomer etc, de mente det hadde god effekt for veiledning og hjelp til arbeid.

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor behovsprøvd barnetrygd blir sett på som "kutt i ytelser til de som trenger det", altså. Og jeg har lest artikkelen til noen.

Nei, der er jeg enig med deg. Men mener å ha hørt at det å administrere en behovsprøvd ordning koster mer enn nåværende.