Rasisme kontra skepsis mot andre kulturer

Go\jenta skrev:

Jeg har ALDRI. hverken i 2007 eller tidligere, opplevd at noen blir fornærmet fordi man spør noen om opphavet deres!

Hverken adopterte, innvandrere, flyktninger , eller andre har blitt fornærmet, men heller vist stolthet over sin opprinnelse, og vært glad for at noen viser såpass interesse.

Det er min opplevelse også. De fleste setter pris på at andre viser interesse for deres person. Aldri møtt noen som har blitt fornærmet!

Go\jenta skrev:

Jeg har ALDRI. hverken i 2007 eller tidligere, opplevd at noen blir fornærmet fordi man spør noen om opphavet deres!

Hverken adopterte, innvandrere, flyktninger , eller andre har blitt fornærmet, men heller vist stolthet over sin opprinnelse, og vært glad for at noen viser såpass interesse.

Samme her. og hvis jeg spør så er det for å vise interesse, fordi jeg liker en person og som jeg har lyst til å prate med og bli kjent med.

Jeg opplever det motsatte, at folk som spør meg hvor jeg kommer fra, blir fornærmet når jeg sier sannheten. Snart begynner jeg å si Bosnia eller Syria, altså...

Mor til 4 skrev:

Samme her. og hvis jeg spør så er det for å vise interesse, fordi jeg liker en person og som jeg har lyst til å prate med og bli kjent med.

Ja ikke sant.

Bedre å spørre og lære, enn å snakke og anta bak ryggen. Man oppfordrer jo barn til å spørre om man lurer på noe, og verdsetter kunnskap og åpenhet i forbindelse med toleranse, så hvorfor skulle det å spørre fordi man er interessert, bli oppfattet som noe negativt?

Man kan bli noe lei av å bli spurt hvor man EGENTLIG er fra for n'te gang når man bor i en bittelita bygd oppi fjellheimen, og har bodd der hele sitt liv. Når man blir spurt av de samme menneskene. Igjen og igjen.

Ellers tror jeg ikke man blir fornærmet.

alfaCharlie skrev:

Man kan bli noe lei av å bli spurt hvor man EGENTLIG er fra for n'te gang når man bor i en bittelita bygd oppi fjellheimen, og har bodd der hele sitt liv. Når man blir spurt av de samme menneskene. Igjen og igjen.

Ellers tror jeg ikke man blir fornærmet.

Det kan jeg forstå. Sånn "Ting tar tid"-fjellheim.

Jeg derimot slipper unna med spørsmål ala: "Du er fra Mo i Rana? Kjenner du Bente i Bodø, Signe i Narvik eller Truls Olsen fra Harstad"? Er nord-Norge, ikke sant...

Jeg er drittlei av å si hvor jeg kommer i fra. Ærligtalt jeg spør da ikke folk hvor dem kommer fra. Så hvorfor er det greit at jeg skal si hvor jeg kommer fra til vilt fremmede folk!¨

Jeg har forresten begynt nå en stund å si at jeg kommer fra Stavanger!

Azi skrev:

J
Jeg har forresten begynt nå en stund å si at jeg kommer fra Stavanger!

Men det gjør du jo, gjør du ikke?

Jeg får spørsmål om hvor jeg kommer fra stadig vekk og det er litt slitsomt til tider. Av og til gjør jeg meg dum og later som jeg ikke skjønner hva de egentlig spør om.

Umuriel skrev:

Men det gjør du jo, gjør du ikke?

Jeg får spørsmål om hvor jeg kommer fra stadig vekk og det er litt slitsomt til tider. Av og til gjør jeg meg dum og later som jeg ikke skjønner hva de egentlig spør om.

Jepp det gjør jeg. Men får alltid spørsmål om hvor jeg opprinnelig kommer fra. Og da igjen svarer jeg Stavanger.

De standar spørsmålene hvis man er uheldig nok og glemmer seg ut og sier hvor man kommer fra er faktisk verre enn spørsmålet hvor kommer du i fra!

Det å bli sett på slik som alle andre og ta som selvfølge at den personen er norsk selvom jeg har annet utseende er faktisk noe jeg har alltid ønsket jeg hadde.

Husker på ungdomsskolen da jeg spurte læreren min om jeg ble hvit om jeg badet i klorvann.
Desperat forsøk på for å bli slik som andre.

Lurer egentlig på hvor mange nordmenn stopper opp og spør lyse folk om hvor dem kommer fra.

Azi skrev:

Lurer egentlig på hvor mange nordmenn stopper opp og spør lyse folk om hvor dem kommer fra.

Vel, nå har jeg aldri opplevd at folk spør vilt fremmede om slike ting, uansett hvordan de ser ut. Det er jo sært åkke som. Hadde aldri falt meg inn. Men når man snakker med noen - hvit eller annen farge, blanding, særtrekk, et.c, så er det jo en ganske vanlig ting å spørre om sånn etter hvert. Jeg opplever det jo selv stadig vekk, bare ut fra dialekt. Folk lurer på sånt. Men folk bør selvsagt også kjenne sin besøkelsestid.

Det er så klart noe helt annet når man prater med folk man har snakket med fra før. Men nå snakker jeg faktisk om fremmede folk som man har aldri sett.

Azi skrev:

Det er så klart noe helt annet når man prater med folk man har snakket med fra før. Men nå snakker jeg faktisk om fremmede folk som man har aldri sett.

Ja da forstår jeg reaksjonen din godt.

Azi skrev:

Det å bli sett på slik som alle andre og ta som selvfølge at den personen er norsk selvom jeg har annet utseende er faktisk noe jeg har alltid ønsket jeg hadde.

Jepp...

Det er ikke sånn at jeg går bort å spør vilt fremmende mennesker om hvor de kommer i fra. men hvis jeg kommer i snakk med noen så kan jeg godt spørre. hudfargen har ikke noe å si. jeg har nok spurt flest lyse.

Azi skrev:

Jepp det gjør jeg. Men får alltid spørsmål om hvor jeg opprinnelig kommer fra. Og da igjen svarer jeg Stavanger.

De standar spørsmålene hvis man er uheldig nok og glemmer seg ut og sier hvor man kommer fra er faktisk verre enn spørsmålet hvor kommer du i fra!

Det å bli sett på slik som alle andre og ta som selvfølge at den personen er norsk selvom jeg har annet utseende er faktisk noe jeg har alltid ønsket jeg hadde.

Husker på ungdomsskolen da jeg spurte læreren min om jeg ble hvit om jeg badet i klorvann.
Desperat forsøk på for å bli slik som andre.

Lurer egentlig på hvor mange nordmenn stopper opp og spør lyse folk om hvor dem kommer fra.

Er du født og oppvokst i Stavanger? Du føler ikke at du har tilhørighet noe annet sted?

I likhet med Electronica blir jeg også mange ganger spurt av vilt fremmede hvor jeg kommer i fra, fordi dialekten min er litt diffus for andre å plassere. Og jeg er lys.

Blir man virkelig stoppet på gaten eller i butikken og spurt hvor man kommer i fra? :sjokkert:

Benzo skrev:

Blir man virkelig stoppet på gaten eller i butikken og spurt hvor man kommer i fra? :sjokkert:

Man blir vel ikke direkte stoppet. Men når man handler og snakker med en ansatt hender det ofte at de spør. Særlig de som syns de kjenner dialekten, og har en bestefar som kanskje kom derfra. Men da er altså dialogen der allerede. Noen ganger har jeg opplevd det som plagsomt fordi spørre-runden blir så omfattende at en rask tur innom kiosken for å kjøpe et Flax-lodd ender med en 20-minutters utspørring i lokal-geografi og slektsforhold.

bina skrev:

Er du født og oppvokst i Stavanger? Du føler ikke at du har tilhørighet noe annet sted?

Det har faktisk ingenting med om man føler tilhørighet til noe annet sted. Jeg er vel like mye norsk selvom jeg er født og muligens oppvokst en annen plass enn Norge. Har norskstatsborgerskap og da er jeg like mye norsk og har samme rettighetene som andre nordmenn.

Forøvrig så er jeg oppvokst på storhaug.

Go\jenta skrev:

Jeg har ALDRI. hverken i 2007 eller tidligere, opplevd at noen blir fornærmet fordi man spør noen om opphavet deres!

Hverken adopterte, innvandrere, flyktninger , eller andre har blitt fornærmet, men heller vist stolthet over sin opprinnelse, og vært glad for at noen viser såpass interesse.

Det er min opplevelse også. Kanskje det kommer av måten man spør på? Jeg er i hvert fall oppriktig interessert de gangene jeg spør. Har snappet opp mang en god oppskrift på den måten.
Det skal sies at det ikke er det første jeg spør om, selvfølgelig. Det kommer naturlig etter hvert som man blir kjent.

Benzo skrev:

Blir man virkelig stoppet på gaten eller i butikken og spurt hvor man kommer i fra? :sjokkert:

Det har jeg blitt.

"jøss, er du virkelig norsk? Ungene dine er så pene!"

Jeg visste ikke om jeg skulle bli smigret eller fornærma.