Enkelte hundeeiere er rare vesener

Men det finnes heldigvis fantastiske hundeeiere også. To av ungene i følgegruppa er egentlig ganske redde for hunder. På vei til skolen møter de nesten daglig en hund og eieren hans. Han har vært alldeles super. Han kan nå navnet på alle ungene og tar særlig hensyn til de to redde. De klarer faktisk å kose med hunden hans nå. Det var helt uaktuelt for et år siden. Og hunden blir overlykkelig når de møtes.

Jeg er vanligvis i gruppen som er skeptisk til hunder og hundeeiere på generell basis, men det er store variasjoner altså. Nå når det er tursesong er jeg mer i fjellet enn om vinteren og jeg har møtt så mange flinke hundeeiere i det siste. Hunder som er i bånd. Hunder som ikke er i bånd, men som går nær hundeeieren og der eieren helt tydelig har kontroll med en gang de ser et annet menneske. Hunder som blir kalt til eieren det øyeblikket de ser et barn og som kommer til eieren.

Og nettopp fordi jeg er så kritisk, så har jeg også prøvd å si i fra til noen av disse hundeeierne at det er hyggelig å se dem og hundene deres og godt å se godt oppdratte hunder.

Ja det er mye rart av hundehold rundt omkring og det er forferdelig dumt både for mennesker og dyr. Jeg har de siste ukene jogget langs en turløype og nå som snøen er borte har det kommet fram massevis av hundeskit. Det kan virke som om folk tror at skit forsvinner bare fordi det hives snø oppå. Det er også stor forskjell på hvordan folk har kontroll på hundene sine når de er på tur. At hundene er under kontroll er veldig viktig siden det ikke bare er mennesker og hunder som går tur, men også hester som ris på samme område. Hund etter hest kan bli temmelig styrete.

Veldig mange hundeeiere er fornuftige, men noen ganger lurer jeg på hvor himla mye hundene til "disse få ufornuftige" skiter.

Jeg tror vi må være ekstremt heldige. I gata vår, som ikke er så lang, er det vel rundt ti hunder. Alle eierne er ansvarlige, plukker opp møkk, og holder stort sett hundene i bånd.

Den ene naboen har ofte hunden løs på egen tomt når de er ute å jobber i hagen f.eks, men de har sagt at det bare er å si fra hvis vi vil at de skal ha den i bånd hele tiden.

Min eldste er ikke veldig glad i dyr. Eller, hun er glad i dyr men hun er så engstelig for dem. En lekende kattepus kan skremme livet av henne.

I vinter var vi i den lokale akebakken og etter en stund kommer det en kar med datteren sin og en hund, en retriever av et slag. Han lar hunden løpe fritt rundt i akebakken med ungene. Min eldste blir redd når hunden kommer for nært, og jeg ber ham ta hensyn og enten holde ta hunden i bånd eller binde den fast i skogen ved siden av siden ungene blir redd. Svaret? Det kunne jeg bare drite i, hunden hans bet ikke, var overhodet ikke farlig og dessuten trodde han ikke på å ha hunder i bånd og hadde like stor rett som oss til å være der. Sjarmerende.

Juste skrev:

Min eldste er ikke veldig glad i dyr. Eller, hun er glad i dyr men hun er så engstelig for dem. En lekende kattepus kan skremme livet av henne.

I vinter var vi i den lokale akebakken og etter en stund kommer det en kar med datteren sin og en hund, en retriever av et slag. Han lar hunden løpe fritt rundt i akebakken med ungene. Min eldste blir redd når hunden kommer for nært, og jeg ber ham ta hensyn og enten holde ta hunden i bånd eller binde den fast i skogen ved siden av siden ungene blir redd. Svaret? Det kunne jeg bare drite i, hunden hans bet ikke, var overhodet ikke farlig og dessuten trodde han ikke på å ha hunder i bånd og hadde like stor rett som oss til å være der. Sjarmerende.

Charming.

Den hunden som bet meg kraftig da jeg var liten var heller ikke farlig. Ikke i det hele tatt visstnok. Den var bare så glad og leken.

Det hjalp meg lite at hunden var glad og leken der jeg gråt og hadde fått et kraftig bitt i leggen.

Juste skrev:

Min eldste blir redd når hunden kommer for nært, og jeg ber ham ta hensyn og enten holde ta hunden i bånd eller binde den fast i skogen ved siden av siden ungene blir redd. Svaret? Det kunne jeg bare drite i, hunden hans bet ikke, var overhodet ikke farlig og dessuten trodde han ikke på å ha hunder i bånd og hadde like stor rett som oss til å være der. Sjarmerende.

Som om man har noen som helst garanti for hvordan et dyr vil reagere. 🙄 Dette var også en hund som i utgangspunktet var snill som et lam...

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3387281.ece

Inagh skrev:

Nemlig - for majoriteten av hundeeiere, dømt ut fra superenkel forsking - de folka jeg kjenner med hund - er nemlig fornuftige folk som holder hunden i bånd og peller opp møkka etter den. Og blir de stempla som potensielle idioter, nettopp fordi det innimellom dukker opp tankeløse vesner som lar hunden ture fram uten kontroll? Jepp, det blir de.

Dette stemmer ikke med min erfaring. Jeg kjenner mange hundeeiere, men ingen som alltid holder hunden i bånd. Ingen som fullt ut respekterer båndtvangen på sommerstid. Ingen som ikke av og til lar være å plukke opp bæsjen fordi "det er vel ingen som går akkurat her..?". Og ingen som virkelig har full kontroll på hunden i en ekstremsituasjon. Mennesker som ellers er oppegående, og som i en diskusjon som denne ville mene at akkurat slik de gjør det er helt realt og akseptabelt. Vel, i mine øyne er det ikke det.

Ingen? Kjennere du ingen sånne?

Vel, jeg kjenner jo ikke deg, så det skal jeg ikke ta personlig, men det er da rart, vi er da vel ikke såååå unike. Som altså aldri slipper hunden ut ut bånd. Nå er det 100% båndtvang hvert sekund av døgnet i borettslaget vårt da, og klage fra styret om man bryter det (eller om man ikke bryter det, antakelig har noen trodd at hunden vår var løs i hagen, når hun sto i en line som var i en farge som var vanskelig å se) men det er. Jo for meg helt naturlig å ta på båndet før jeg åpner døra.

Har en god del ganger møtt på folk som lufter sin schäfer eller pittbull-lignende hund i gata langs barneskolen/barnehagen klokka halv ni og mellom 2-3.

Skulle ønske hundeeiere kunne velge en annen lufterute akkurat i verste "rushtid" til/fra skole og barnehage. Så digre hunder er det mange barn som er redde og da syns jeg det er ubetenksomt å klemme seg selv og bikkja gjennom masse barn på trangt fortau.

Sett ut i fra mengden dritt som ligger igjen på fortau og gangstier, og i skiløypene, rundt her, så får jeg inntrykk av at det er en relativt stor andel hundeiere som gir faen. Joda, en del er flinke - men jeg mistenker at en del som plukker opp gjerne gjør det så lenge de er på et sted hvor noen kan se at de evt. ikke plukker opp.

Jeg liker hunder. Jeg er vokst opp med hund - og det inkl. store hunder. Jeg liker imidlertid ikke fremmede hunder uansett.

Malama skrev:

Ingen? Kjennere du ingen sånne?

Vel, jeg kjenner jo ikke deg, så det skal jeg ikke ta personlig, men det er da rart, vi er da vel ikke såååå unike. Som altså aldri slipper hunden ut ut bånd. Nå er det 100% båndtvang hvert sekund av døgnet i borettslaget vårt da, og klage fra styret om man bryter det (eller om man ikke bryter det, antakelig har noen trodd at hunden vår var løs i hagen, når hun sto i en line som var i en farge som var vanskelig å se) men det er. Jo for meg helt naturlig å ta på båndet før jeg åpner døra.

Nei, dessverre gjør jeg ikke det. Derfor liker jeg ikke f.eks. å gå tur selv med relativt nære venner som har hund. Det kommer alltid til et punkt hvor hunden slippes løs når man er ute i naturen. "Det er jo så sjelden vi møter noen her". "Hun kommer når jeg roper". Hvis jeg stiller spørsmål ved denne tankegangen tatt i betraktning at grunnen til båndtvang f.eks. i perioder har med små dyre- og fugleunger å gjøre, vil de hundeiere jeg kjenner antagelig si noe i stil med at "hunden min har aldri kommet til meg med en fugleunge i munnen".

Eller jo - vent litt. Vi har noen naboer som har noen små hunder av gneldretypen, de har jeg aldri sett med hundene løse, det må jeg innrømme.

Slipper du aldri, virkelig aldri, hunden din løs, Malama? I hele den perioden om sommeren når det er båndtvang? Ikke på en eneste tur, ingen steder? I såfall tror jeg du er en veldig sjelden utgave av hundeeier, og jeg blir svært positivt overrasket.

Min forrige hund gikk aldri løs, for hun stakk av. Min nåværende gjør, og det hender jeg lar ham gå løs sjøl om det er båndtvang, men da bare i skogen rett utenfor døra mi. Da må han gå så nær meg at han like gjerne kunne hatt bånd på, og jeg stopper ham og klikker det på om vi skulle møte noen (noe som skjer kanskje en gang i uka). Men jeg plukker alltid opp etter ham, også i skogen. Jeg har ofte med toåring når jeg lufter hund, og hater til tider intenst de dustene som ikke kan ta med seg dritten. En av dem kan godt komme hit å vaske et par små sko i størrelse 23.

Jeg har sagt det før, og sier det igjen: De fleste som har hund, burde ikke hatt det. Mest for hundenes del, men for folk og.

Jeg er heldig der, absolutt alle jeg kjenner som har hund holder hunden i bånd og under kontroll der det trengs - som er stort sett overalt, unntatt der hvor svigers bor, langt pokker i vold innpå skaugen, der får hunden løpe løs på tomta, for det bor bare dem der. Når de er hos oss, holdes hunden i kort lenke når de går tur med ham.

Selv de to små ulldottene som bor i enden av rekka går lydig og fint i båndene sine når de er på tur.

Jeg kjenner fine folk.

Nei, virkelig aldri. I hele den perioden på 365 dager i året hvor det er båndtvang, bt.no mine som jeg bor i. Annet enn på egen veranda i andre etasje uten trapp, vi lar verandadøren stå åpen så hun går inn og ut, som oss andre med to bein. Hun kan ikke hoppe ned derfra uansett, så det regner jeg ikke som å la henne gå fritt.

Nå kan det jo påpekes at vi ikke har hatt denne hunden hele hennes liv, og ikke egentlig valgte å skaffe henne, vi fikk henne. Vi er kanskje ikke hundefolk i så måte. Vi bare bor sammen med en hund.

Svigerfar luftet henne altså uten bånd i nærområdet. Han hadde virkelig stålkontroll på henne. Jeg liker det dog likevel ikke. Vi har ikke det. Så vi tørr ikke slippe henne, fordi vi vet at vi ikke kan 110% garantere at hun kommer på første innkalling. Hun er lydig, men alt med måte. Så nei, hun slippes ikke fri. Løpeline, sånn flexibånd ja, men ikke fri.

(også går jeg virkelig ikke på plasser hvor jeg aldri møter noen. Og selv der ville jeg ikke likt å ikke ha kontroll)

Ja, nå har det seg jo slik t jeg ikke egentlig liker hunder da, og vet at hunden vår respekterer mannen mer enn meg, så det ville jo føltes absurd om jeg skulle hevde at jeg hadde så god kontroll at jeg ikke trengte bånd.

Malama skrev:

Nei, virkelig aldri. I hele den perioden på 365 dager i året hvor det er båndtvang, bt.no mine som jeg bor i. Annet enn på egen veranda i andre etasje uten trapp, vi lar verandadøren stå åpen så hun går inn og ut, som oss andre med to bein. Hun kan ikke hoppe ned derfra uansett, så det regner jeg ikke som å la henne gå fritt.

Nå kan det jo påpekes at vi ikke har hatt denne hunden hele hennes liv, og ikke egentlig valgte å skaffe henne, vi fikk henne. Vi er kanskje ikke hundefolk i så måte. Vi bare bor sammen med en hund.

Svigerfar luftet henne altså uten bånd i nærområdet. Han hadde virkelig stålkontroll på henne. Jeg liker det dog likevel ikke. Vi har ikke det. Så vi tørr ikke slippe henne, fordi vi vet at vi ikke kan 110% garantere at hun kommer på første innkalling. Hun er lydig, men alt med måte. Så nei, hun slippes ikke fri. Løpeline, sånn flexibånd ja, men ikke fri.

(også går jeg virkelig ikke på plasser hvor jeg aldri møter noen. Og selv der ville jeg ikke likt å ikke ha kontroll)

Ja, nå har det seg jo slik t jeg ikke egentlig liker hunder da, og vet at hunden vår respekterer mannen mer enn meg, så det ville jo føltes absurd om jeg skulle hevde at jeg hadde så god kontroll at jeg ikke trengte bånd.

Da er du en sånn som jeg skulle ønske alle hundeeiere er, men som jeg aldri har møtt.

Matilda, er du helt sikker på at du aldri vil komme i en situasjon hvor du ikke rekker å kalle ham inn før hun er for langt unna? En hareunge eller noe slikt som spretter over veien rett foran deg? Et lite barn som plutselig står rett foran og begge blir overrasket og barnet redd?

Egentlig skulle jeg nok ønske ingen hundeeiere var som meg.

I forhold til å plukke opp og bruke bånd, jo, gjerne.

Men jeg er altså en ufrivillig hunde"eier" (formelt er hunden svigerfar sin, men i praksis er hun vår) som ikke egentlig liker hunder. Det er nok på mange måter bedre for hund og eier om det er noe eier har valgt av ønske. Men da kommer man fort borti disse som "kan hund" og derfor ikke trenger bånd. Sånne usikre hundeeiere som meg, som ikke stoler helt på hundens vilje til å lytte, vi bruker bånd.

Det finnes oss som er helt frivillige eiere, som stoler på hunden så mye som den kan stoles på og som likevel respekterer det faktum at båndtvang betyr båndtvang og her jeg bor er det båndtvang hele året. Enkelt.

Hvis jeg skal trene innkalling eller søk, hvor hunden skal være "fri" bruker jeg sele og langline ( ikke løpeline).

Jeg mente selvsagt ikke at dere ikke finnes, Libra, bare at det er mye bedre med sånne som deg, enn sånne som meg, egentlig.

Malama skrev:

Jeg mente selvsagt ikke at dere ikke finnes, Libra, bare at det er mye bedre med sånne som deg, enn sånne som meg, egentlig.

Det er alltid bedre å være noe frivillig altså. 😀 Poenget mitt er at jeg tror du har et poeng.