Nabbe skrev:
Jeg kan forholde meg til fakta, eller det andre kaller "fakta", men jeg trenger ikke godta de.
Som når Kadra sitter på Skavland og sier at guttene sa "Allahu Akbar" som betyr, ifølge henne, "I Guds navn". Skal hun snakke om islam, bør hun jo få med seg grunnskolepensum, i alle fall... Eller sånn som når glade anti-islamister kommer og påstår at Mohammed var sånn og sånn, eller at islam er sånn og sånn, så trenger ikke jeg godta noe som helst av fakta de føler at de kommer med. Jeg støtter meg på de som har studert islam i mange mange år, framfor noen som ikke er muslimer engang, som kun er drevet av hat.
Jeg stiller spørsmålstegn og blir svart med harme, ikke noe konkret. Bortsett fra Sitron da, som kommer med sine sedvanlige uttrykk uten å innvolvere seg og/eller gidde å debattere.
Dette er debatt, men man skal visst ikke debattere dette, eller hva?
Nabbe har alltid vært en vennlig sjel når det gjelder å svare "folkelig" på spørsmål som dette. Men siden sist har jeg satt meg mer inn i dette, og er oppriktig interessert.
Og jeg oppfatter også Nabbe som mer "intens" i sin tro nå enn for 3 år siden. Uvisst av hvilken grunn...
At Sitron sier at jeg kommer med piss (hennes vokabular) og at Nabbe reagerer med harme, blir meg en smule uforståelig. (Nabbe altså, ikke Sitron)
Jeg debatterer, setter spørsmålstegn ved ting jeg lurer på, skryter av Nabbe som en god "talskvinne" for en utskjelt religion, etc, etc.
Også ender det sånn. Hm...Betenkelig...
Etter min mening bunner det i mangel av objektivitet og evne til å se ting fra flere sider enn sin egen.
Jeg har vokst opp i et strengt, puritansk, kristent hjem, der Helvete og Satan var skremselen, Gud var noe man skulle frykte.
Som 5-åring stilte jeg spørsmål til min egen bestefar ved hans tro. Jeg kunne ikke forstå, utfra det jeg leste selv, allerede da, at han faktisk var troende. Han gikk jo mot sin egen tro ved å dømme andre!!!
Jeg leste: " Gud alene skal dømme, intet menneske skal ta seg den rolle!"
Han dømte i hytt og gevær. I følge min "oppdragelse", "indoktrinering", betydde det at han, han jeg var så glad i, kom til helvete! Jeg var livredd, og prøvde å "redde" ham, Han ville aldri høre, ble bare harm!
Men jeg er likevel veldig opptatt av å tilegne meg kunnskap, noe en debatt kan gi meg, Og svar på mine konkrete spørsmål.
Denne debatten blir bærende for mye preg av "prestisje", så jeg velger å la det ligge.
Kanskje...Men jeg kommer aldri til å slutte å forundre meg over at tro kan overskygge reine, vitenskapelige fakta, samt rettferdiggjøre all den urett som begås i Guds navn. Over hele verden. Aldri!
Jeg støtter meg på de som har studert islam i mange mange år, framfor noen som ikke er muslimer engang, som kun er drevet av hat.
Jeg er drevet av kunnskapshungrighet og nysgjerrighet.

Hva driver deg? Sånn egentlig, Nabbe?