Noen som har lest "Bort med den dagen da Jón ble født"?

Hele historien er en nedtelling som skal ende i å viske ut den dagen Jón ble født, altså han vil ta selvmord og ikke eksistere mer, verken i nåtiden eller i historien. Derfor starter den på kapitell 9 og ender på kapitell én.

Vi får først et innblikk i Jóns nære bånd til mora i barndommen, gjennom pannekake-historien. Deretter kommer Jhvh inn i baren, som jeg leser som morens liv, på en måte. Hun står og speider etter kjærlighet eller noe og tror hun finner den i Jhvh, men han (med sine guddommelige egenskaper) spiller et spill med henne som nesten tar livet av henne. Det hele er en metafor på hennes reaksjon på sønnens selvmord, som kaster henne inn i et følelsesmessig flipperspill. Snookerspillerne er "de andre", de utenfor sorgen til Maria, de som bare spiller videre (les: lar livet går sin vante gang). Jhvhs slektning som er død og var en byrde for alle er muligens en måte å bagatellisere selvmordet på - at det ikke var så farlig, og da han ender med å ta tak i det likevel (fordi søsteren tvinger ham) blir verden snudd på hodet (jmf. flipperspillet som plutselig tar over baren) og da rakner alt for Maria - hun holder på å dø. Evt. er familiemedlemmet et frampek på hvordan Jón kunne blitt en byrde om han hadde levd til han ble gammel, fordi han selv mener at livet hans ikke er noe verdt er det jo tydelig at han mener alle har det bedre uten ham.

De tre vise mennene som er ute og går og filosoferer over her og nå skal vel sette muligheten for at Jóns selvmord kan hviske ut den dagen han er født i perspektiv. Vi er her nå fordi vi sier vi er her mens vi er her, men vi vet ikke om det var her vi var nå i morgen, fordi da er her noe annet osv. "Non serviam" som de driver og sier er jo et typisk Lucifer (djevelen) sitat. Det betyr noe sånt som "Jeg vil ikke tjene ham" (altså Gud) og skal ha vært grunnen til at Lucifer ble forvist til helvete for evig tid. Det kan jo bety at Jón muligens blir forvist til helvete han også, men at muligheten for at Jhvh inne i baren har en annen plan for ham - evt. er Jhvhs tilstedeværelse et symbol på at noen vil ta seg av Maria når Jón er borte (etter at han har latt sannheten gå opp for henne på en noe traumatisk måte vel og merke ). Den greia med Brutus kan jo gå på romersk historie: Brutus drepte sin far, Cæsar. Jón dreper sin mor - i overført betydning.

Den sekvensen der de tre vise menn står på gata og ser på Trofast (bikkja til Jhvh) som underliggende snuser og slurper opp skjørtet til Maria der hun sitter og ser ut på regnet i baren, kan være at han hvisker ut sporene etter Jón. Han har heretter ikke satt spor i hennes livmor, han har aldri blitt født.

Selvmordet er jo grei skuring: Han ser seg selv ta sitt eget liv og kvier seg for å gå gjennom lyset fordi han angrer. Det ender jo med at han går fra pannekaka og inn i lyset til Tingeling, et tegn på at han løsriver seg fra den trygge barndommen og moren og går over i det hinsidige.

Det kapitellet der alle historiene flettes i hverandre "Har du sett'n Trofast, har du sett a mor" og det dritet der, kan ses på som tankespinn idet livet forlater kroppen. En slags livet passerer i revy og meningen med det, og dommen over hvor man ender (himmelen eller helvete) summeres opp.

Språket er jo ganske gjennomgående et forsøk på stream of consciousness eller bevissthetsstrøm, der alle tankene som farer gjennom hodet på jeg-personen i bokens nåtid blir gjengitt fortløpende. Det skal ligne mer på tanker slik de faktisk strømmer gjennom hodet (derav alle gjentagelsene , for eksempel), framfor mer ryddige og tilbakeskuende gjengivelser, som er mer vanlige (og lettfattelige) i bøker.