For å gjøre en lang historie kort måtte jeg og min mor hive oss i bilen rett over nyttår og kjøre over 30 mil til min hjemby for å redde det som reddes kunne etter et større strømbrudd som førte til at fryseren deres hadde røket. En slik STOR og stappfull fryser. Naboene ringte og fortalte at det hadde begynt å lukte, så da kan dere jo tenke dere ...
Nu vel, vi dura inn og var i Oslo tidlig ettermiddag. Da viste det seg at det ikke bare var fryseren på loftet som hadde stoppet opp, det hadde også fryser og kjøleskap inne i leiligheten. dobbel-
Vel, det endte altså sånn at vi slettes ikke møtte åpne dører ved fyllinga ved Drammen heller, og da vi tilfeldigvis "dumpet" over en container utenfor et eller annet sykehjem eller hva nå det var på utover mot E18 igjen, som attpåtil stod ulåst, ja så lempa vi til sist alt over der, i ren og skjær desperasjon. Herregud, jeg har aldri følt meg så kriminell i hele mitt liv som den kvelden!! I mørket stod vi der og lempet poser fulle av fordervet kjøtt/dyrelemmer, blodig fisk, fjærkre og _hva har du_. Jeg følte det som om jeg var med i en episode av Dexter el.l, og midt oppi altå holdt vi vel på å le oss halvt ihjel tror jeg, fordi det ble så veldig veldig psykt hele greia. Husker vi kunne ikke komme oss fort nok unna, heiv oss i bilen og kjørte avsted mens vi lo og grein om hverandre. Uff, nei det var bare fælt! Virkelig fælt!
Så joda, neida. Hvem gjør sånt!???
Ikke jeg.