Er så sint at jeg koker innvendig!

......

Eg forstår godt at du blir sint når han tydelegvis ikkje har respekt for dykkar grenser i det heile tatt. Eg trur eg hadde vurdert å kjøre på med hardt mot hardt, og sagt at eg faktisk vurderte å begrense samværet om ikkje han begynte å ha respekt for mine reglar og grenser.

For min eigen del så synest eg det er heilt ok at besteforeldra skuldar på meg og seier at eg har sagt at dei ikkje får meir is eller godteri. Det gjer meg ingenting, og eg synest det er mykje betre at dei gjer det enn at dei ikkje bryr seg om kva eg har sagt.

Det med å begrense samværet er liksom siste kortet jeg har, og vil ikke trekke det frem hvis det ikke er helt nødvendig. Problemet er at svigerfar tar all kritikk personlig, han blir pottesur hvis vi påpeker at noe kunne vært gjort annerledes eller hva det måtte være, han er som en liten unge. Så jeg er redd for at han vil bli utrolig såret og kanskje ikke snakke til meg igjen før om ti år.... Men samtidig så må han jo forstå at han ikke kan holde på sånn. Dessuten er han troendes til å late som og si at de ikke skal få godteri eller is, men så gir han det allikevel bak ryggen vår. Har tatt han på fersken et par ganger, og da har han alltid en god unnskyldning på lur.

Jeg synes du burde snakke med mannen din om det og få han til å prøve å snakke med faren sin. Tre is er vel egentlig ingen krise. Her gjelder det helt andre regler hos besteforeldre enn hjemme. Mine foreldre har en tendens til å pøse på med godteri når ungene er der. Jeg gjør så godt jeg kan med å se gjennom fingrene med det. Det skjer tross alt ikke så fryktelig ofte. Men at han lar dem smake på Munkholm, det ville jeg hatt meg frabedt. Ellers vil jeg vel si at man sier utrolig mye man ikke burde sagt når man er sint, så det kan jo hende at det beste er å bare late som ingenting over alt han sa om at du er så ekstrem, det tror jeg egentlig ikke du er. Det har blitt veldig mange ekstreme av oss i så fall. De fleste småbarnsforeldre er bare mye mer bevisste på sukker enn det man var for bare en generasjon siden.

Jeg har kranglet med min svigermor flere ganger om sukker. En gang fordi hun klarte å gi et helt stykke marsipankake til Lillebror da han var 7 mnd.

Lykke til!

Problemet er jo også at guttene mine er småspiste og ligger litt under på vekstkurven. Så det lille jeg får i de av mat vil jeg gjerne at skal være sunn mat med næring i. Og no har det endelig begynt å løsne etter at vi har kuttet ut mye unødvendig sukker i hverdagen, og så skal han bruke sommeren til ødelegge det vi har jobbet for.

Lucifer skrev:

Jeg synes du burde snakke med mannen din om det og få han til å prøve å snakke med faren sin. Tre is er vel egentlig ingen krise. Her gjelder det helt andre regler hos besteforeldre enn hjemme. Mine foreldre har en tendens til å pøse på med godteri når ungene er der. Jeg gjør så godt jeg kan med å se gjennom fingrene med det. Det skjer tross alt ikke så fryktelig ofte. Men at han lar dem smake på Munkholm, det ville jeg hatt meg frabedt. Ellers vil jeg vel si at man sier utrolig mye man ikke burde sagt når man er sint, så det kan jo hende at det beste er å bare late som ingenting over alt han sa om at du er så ekstrem, det tror jeg egentlig ikke du er. Det har blitt veldig mange ekstreme av oss i så fall. De fleste småbarnsforeldre er bare mye mer bevisste på sukker enn det man var for bare en generasjon siden.

Jeg har kranglet med min svigermor flere ganger om sukker. En gang fordi hun klarte å gi et helt stykke marsipankake til Lillebror da han var 7 mnd.

Lykke til!

Jeg vet at tre is er ingen krise, men vi har besteforeldre som bor veldig nærme, farfaren, mormor og morfar og farmor + ny mann. Hvis alle skulle gitt tre is hver gang ungene var innom, så ville det blitt ganske mye til slutt. Og min mann kan fortelle at de slett ikke fikk mye godteri og is da de var små. De var nesten ungdommer før de fikk smake Cola.

Jeg tror det beste er å sette seg ned å prøve å snakke litt ordentlig med han, prøv å unngå skyttergrav-argumenter.
Si at du setter pris på at han ønsker å glede barna dine, hjelp han å finne alternativer, prøv å tenke ut noe han gjør veldig bra som du også kan peke på. Forklar hvorfor du ikke vil at de skal ha så mye sukker.

Personlig synes jeg ikke 3 is på en dag hos bestefar er noen katastrofe, ei heller noen timer med TV (kommer litt an på hva de gjorde resten av tiden).
Masse mentos gir jo veldig mye sukker, så det hadde jeg synes var litt dumt.

Han går bare helt i vranglås når jeg prøver å snakke med ham, begynner å angripe meg i stedet. Selv om jeg på en helt normal måte prøvde å fortelle ham hvorfor jeg ikke vil at ungene skal spise så mye sukker.

Er guttene glade i frukt? Oldefaren til ungene mine kjøper alltid druer, jordbær e.l. når vi kommer på besøk. Prøv å foreslå det for han.

Var ikke klar over at han bor så nærme og så de så ofte. Her må svigermor legge litt bånd på seg for hun bor fem minutter nede i gata, men mine foreldre som bor to timers kjøretur unna har det litt friere.

Men det kan være at det er enklere om mannen din tar den diskusjonen med faren sin. Om han er enig med deg, vel og merke.

Ja, han er enig med meg, men har liksom gitt opp å diskutere med faren, så den kampen må jeg ta... Men jeg skal prøve å få han til å snakke med ham igjen og få han til å forstå at det er alvor. Jeg har fått ganske mange frekke bemerkninger av min svigerfar opp igjennom tidene, blant annet at jeg har hatt null ambisjoner og drømmer for fremtiden fordi jeg ville begynne å studere på universitetet. Han mente jeg burde se på ungene hans, som har jobbet siden de var 19. Han er jo så dum at jeg klarer ikke å ta ham seriøst, men jeg må jo allikevel forholde meg til ham. Og det tok lang tid før min mann grep inn hver gang han kom med stikk mot meg. Så vi har kranglet en del fordi jeg har følt at jeg ikke har fått noe støtte av mannen min. Han så imidlertid hvor sint jeg ble i dag, så jeg tror nok jeg skal klare å få ham til snakke med faren.

Hvor ofte passer han gutten?

Rypejenta skrev:

Ja, han er enig med meg, men har liksom gitt opp å diskutere med faren, så den kampen må jeg ta... Men jeg skal prøve å få han til å snakke med ham igjen og få han til å forstå at det er alvor. Jeg har fått ganske mange frekke bemerkninger av min svigerfar opp igjennom tidene, blant annet at jeg har hatt null ambisjoner og drømmer for fremtiden fordi jeg ville begynne å studere på universitetet. Han mente jeg burde se på ungene hans, som har jobbet siden de var 19. Han er jo så dum at jeg klarer ikke å ta ham seriøst, men jeg må jo allikevel forholde meg til ham. Og det tok lang tid før min mann grep inn hver gang han kom med stikk mot meg. Så vi har kranglet en del fordi jeg har følt at jeg ikke har fått noe støtte av mannen min. Han så imidlertid hvor sint jeg ble i dag, så jeg tror nok jeg skal klare å få ham til snakke med faren.

Eg trur litt av nøkkelen er å innsjå at de har ulike verdiar og at de rangerer viktigheita av ting ulikt. Det kan hende at det hjelper å seie at du forstår at han ønsker å gi dei godteri og is, men at det for dykk er viktig at dei ikkje får for mykje slikt. Han treng ikkje vere einig, men han skal respektere dykkar syn. Det kan vere lettare å få gjennomslag dersom ein erkjenner andre sine kjensler kring dette, men står fast på at de set reglane for dykkar born.

Det er helst eldstemann han passer, og det varier veldig hvor ofte. No om sommeren er det en del ganger, både med og uten oss foreldre. Denne uken har vi vært der nesten hver dag siden han har ferie. Ellers stikker han alltid innom oss, minst en gang i uken, bare for å si hei til guttene. Da har han selvfølgelig alltid med seg tyggis, drops fra jobben eller is.

Alfa skrev:

Eg trur litt av nøkkelen er å innsjå at de har ulike verdiar og at de rangerer viktigheita av ting ulikt. Det kan hende at det hjelper å seie at du forstår at han ønsker å gi dei godteri og is, men at det for dykk er viktig at dei ikkje får for mykje slikt. Han treng ikkje vere einig, men han skal respektere dykkar syn. Det kan vere lettare å få gjennomslag dersom ein erkjenner andre sine kjensler kring dette, men står fast på at de set reglane for dykkar born.

Ja, han er jo veldig opptatt av at jeg skal respektere hans syn på ting (ivrig motstander av homofile, likestilling etc.) så da er det vel på sin plass at han også må respektere vårt syn. Jeg tror du har rett i at vi kommer lenger med å si at vi også forstår hans side av saken.

Rypejenta skrev:

Jeg vet at tre is er ingen krise, men vi har besteforeldre som bor veldig nærme, farfaren, mormor og morfar og farmor + ny mann. Hvis alle skulle gitt tre is hver gang ungene var innom, så ville det blitt ganske mye til slutt.

Dette er et problem for oss også. Vi har bestefar, bestemor, oldefar og onkler boende i nærheten, og det virker ikke som om de er klar over at unger er utspekulerte og bruker det for det de er god for. Først innom bestemor og klage litt over at de ikke har fått is i dag, ca-ching! Så innom bestefar etter å ha tørket is-sporene fra trynet og smiske seg til en is til, ka-ching! Så innom oldefar for å se på barnetv så mye de lyster og gofle i seg enda en is, ca-ching! Så kommer de hjem og så vet stakkars mamma ikke hvor lure de har vært og gir dem is til dessert etter middag🙄 Jeg vet at de synes jeg er litt rar som ikke synes det er stor stas når de løper og henter is til ungene, men det blir så ekstremt mye is på en og samme dag, HVER dag at jeg føler jeg nesten aldri kan gi dem is selv, når alle andre har foret dem stappfull av det allerede.

Thula skrev:

Dette er et problem for oss også. Vi har bestefar, bestemor, oldefar og onkler boende i nærheten, og det virker ikke som om de er klar over at unger er utspekulerte og bruker det for det de er god for. Først innom bestemor og klage litt over at de ikke har fått is i dag, ca-ching! Så innom bestefar etter å ha tørket is-sporene fra trynet og smiske seg til en is til, ka-ching! Så innom oldefar for å se på barnetv så mye de lyster og gofle i seg enda en is, ca-ching! Så kommer de hjem og så vet stakkars mamma ikke hvor lure de har vært og gir dem is til dessert etter middag🙄 Jeg vet at de synes jeg er litt rar som ikke synes det er stor stas når de løper og henter is til ungene, men det blir så ekstremt mye is på en og samme dag, HVER dag at jeg føler jeg nesten aldri kan gi dem is selv, når alle andre har foret dem stappfull av det allerede.

My point exactly! Det blir jo til at jeg ikke vil kjøpe lørdagsgodt engang fordi de får så mye i seg ellers. Mannen min har en stor familie og alle bor nærme, så det er ofte bursdagsbesøk eller kaffebesøk osv. Da blir det til at jeg får dårlig samvittighet hver gang jeg setter fram noe godteri eller kake hjemme.

Jeg skjønner godt at du blir irritert. Helt greit at besteforeldre kan skjemme bort barnebarna, men å gå tvert imot det foreldrene ønsker da dere har sagt ifra,det er bare frekt og respektløst. Det er mange som sliter med det samme problemet vet jeg.

Også kjenner jeg at jeg blir ekstra sint fordi han sier at jeg er ekstrem (på en lite hyggelig måte).

Det er vel ikke du som er ekstrem, det er vel heller han som er ekstremt opptatt av seg og sitt og det som føles godt for ham. Og selvfølgelig er det deilig å skjemme bort barnebarna - lett å se og lett og skjønne, men når man skjønner så lite som han gjør, og det stilles krav til at man skal gjøre ting annerledes og respektere foreldrenes verdier så er det mye enklere å bare skylde alt på håpløs svigerdatter

Det er nok mannen som må ta denne kampen, for ungenes skyld er det viktig at dere kommer til en ordning som er grei for alle parter. Svigerfar høres ut som en som fint kan si ja og ha, og så gjøre noe helt annet fordi han likevel vet det beste for deres unger.

Skjønner godt det kokte over for deg