Poden vil lage mat

Ved kjøkkenbenken for å lage sjokoladekake til en bursdagsfeiring.



Eller på benken, mens en og en hjelper til og smører formiddagsmat.

Er det bare på Tara det har vært uvanlig høy barnedeltagelse på middagslagingen i dag?

Jeg ble inspirert til å ta med lillebror på middagslagingen. Han skulle ikke lage pasta, men ville heller ha grøt. Så da ble det grøt på oss, med hjelp fra toro.

Jeg fikk maten ferdig servert når jeg kom hjem, og hva guttungen har deltatt med er noe uklart, han svarte at han hadde vasket hendene sine...

Chanett skrev:

.... Og i tillegg har hun funnet ut at andre venninner ikke får ta seg ut på kjøkkenet fordi mødrene (jadda, det er visst mødrenes domene) er redde for rot og søl og da drasser hun hjem venninner og lager enda mer mat. :lykke:

Sånn er det her også, hos andre i nærheten her er de så strenge på at det ikke skal rotes, så de havner stort sett her. 14-åringen har full kontroll på kjøkkenet nå og har fast dag hun lager middag. 11-åringen klarer det meste hun også, og nå har oppvasken begynt å bli så bra tatt at vi slipper jobb i det hele tatt. De rydder opp etter seg selv, og ordner så fint atte!

Barn på kjøkkenet er en ressurs, det krever litt jobb til å begynne med, men når man tar det på en positiv måte så går det ganske greit. Etterhvert får man igjen for innsatsen man har lagt ned.

Men den derre eggknusinga. Hvordan klarer de bittesmå det uten at det blir fullt av skall i røra? For det er det eneste som hindrer meg i å overlate søndagspannekakene til gullungene.

Kakke egget i et lite glass først, fiske ut skall, og ta oppi der det skal være.

gajamor skrev:

Men den derre eggknusinga. Hvordan klarer de bittesmå det uten at det blir fullt av skall i røra? For det er det eneste som hindrer meg i å overlate søndagspannekakene til gullungene.

Ja, jeg klarer det jo ikke selv en gang! Ellers en inspirerende tråd, jeg skal la mine delta mer. De deltok i dag faktisk. Han raspet gulrot, jeg hadde hjertet i halsen. Hun satt på benken og så på det som ble stekt.

Sybil skrev:

Ja, jeg klarer det jo ikke selv en gang! Ellers en inspirerende tråd, jeg skal la mine delta mer. De deltok i dag faktisk. Han raspet gulrot, jeg hadde hjertet i halsen. Hun satt på benken og så på det som ble stekt.

Min gutt på to krever å få bli med. Han iler til kjøkkenet når han ser at vi begynner matlaginga. Drar en stol bort til benken og står på den. Det er en god stund siden han begynte å raspe gulerøtter, g for en måneds tid siden raspet han med en fingertupp. Javel? Han fikk plaster, vi vasket rivjernet og han raspet videre.

Fireåringen min skar seg nettopp på en skarp kniv, men det er ikke farlig. Hun lærte tidlig å håndtere kniver, først litt sløve, skarpere etterhvert. En kan ikke lære seg å passe seg for kniver om man ikke får prøve dem. 😛

Et annet moment med å ha barn med i matlagingen er at de faktisk får være med å lage noe, på lik linje med foreldrene. Hvor ellers enn på kjøkkenet har vi den muligheten? De lærer alt det pratiske, men tilleggsgevinsten er vel større; de lytter til beskjeder, vi koser oss sammen, de opplever mestring, og de opplever en mer komplett matglede.

Jeg synes også det er helt fantastisk å ha ungene med på kjøkkenet, og de er med på å rydde opp, tenne stearinlys og dekke bordet. Så da er det lite griseri når måltidet er slutt også.

Er det dette vi kaller trådkupp? Kunne kanskje startet en ny tråd om temaet generelt? :fersk i formugamet:

gajamor skrev:

Men den derre eggknusinga. Hvordan klarer de bittesmå det uten at det blir fullt av skall i røra? For det er det eneste som hindrer meg i å overlate søndagspannekakene til gullungene.

jeg er oppvokst på gård med frittgående høner og man vet jo aldri heeelt sikkert hvor gamle eggene er. Så jeg kakker alltid egg i kopp eller glass først. Det er #¤"%& harmelig når en hel kakedeig går i søpla, fordi egg nr. 6 var gammelt. Så jeg lærer ungene å kakke ett og ett i kopp også. Da er det lettere å fiske ut skall.

Tror nok jeg må innstille meg på å stå opp tidlig på søndagene ei stund til framover. Knasende pannekaker høres ikke godt ut. Eller kanskje det går an å få tak i slike jogurtbegre med pasteuriserte egg som de bruker nedover i Europa? Resten av prosessen styrer de ganske bra selv. (NB: Jeg går bare inn på kjøkkenet for å lage mat, ryddingen er mannfolkarbeid. Det er mulig husbonden ikke er heeeelt enig med meg i at fireåringen skal få lage pannekaker alene...)

Meta skrev:

Er det dette vi kaller trådkupp? Kunne kanskje startet en ny tråd om temaet generelt? :fersk i formugamet:

Du er nok fersk her inne, ja.
Enhver god tråd skal avspores minst 3 ganger. Det er en jungellov.

Det ser ut til at fredagen blir hos bestemor, og da blir det sikkert masse baking og slikt også. Blir sikkert en bra kokkeleringsdag.

gajamor skrev:

Men den derre eggknusinga. Hvordan klarer de bittesmå det uten at det blir fullt av skall i røra? For det er det eneste som hindrer meg i å overlate søndagspannekakene til gullungene.

lillegutt kakker i kopp ett og ett, men kakke og kakke, fru blom.
Han får det ikke helt til, og klemmer vel heller egget flatt

Går helt fint det og. Bare å plukke ut skallet.
Og han får jo ikke lært hvis han ikke får prøve heller.

gajamor skrev:

Tror nok jeg må innstille meg på å stå opp tidlig på søndagene ei stund til framover. Knasende pannekaker høres ikke godt ut. Eller kanskje det går an å få tak i slike jogurtbegre med pasteuriserte egg som de bruker nedover i Europa? Resten av prosessen styrer de ganske bra selv. (NB: Jeg går bare inn på kjøkkenet for å lage mat, ryddingen er mannfolkarbeid. Det er mulig husbonden ikke er heeeelt enig med meg i at fireåringen skal få lage pannekaker alene...)

Kan du ikke knekke eggene før du legger deg kvelden før, og putte dem i Tupperware eller noe? Eller dauer de da?

Her er søndagene ungenes bakedag. De har en søndag hver på omgang og planlegger veldig hva de skal lage. Brød, muffins, vafler ect. de finner selv oppskrifter og lager handleliste til meg fredagen før.
Fredager er taco-dag, det er eldstemanns ansvar, nå helt alene etter lang trening med meg litt i bakgrunnen.

Min mor ringte i går og varslet at de antakelig kommer en tur enten neste uke eller uken etterpå, pappa skal på et møte her i byen (de bor 35 mil unna, så med et møte neste torsdag blir mamma med, så blir de i helga) Derved er det en viss mulighet for at vi faktisk har besteforeldrebarnevakt på planleggingsagen neste fredag. Kanskje jeg skulle si "så kan dere jo ta ham med på litt bollebakst" eller noe sånn 😀

Lillesøster har vært med mannen og bakt brød siden hun var knappe året gammel. Han lager litt ekstra deig, og lar henne gyve løs med kjevle og kakemennformer eller trille boller eller lage rundstykker i muffinsbrett. Resultatet var at jeg for to år siden hadde en jente på nesten tre år som laget helt prefekte peppernøtter og sandnøtter da vi laget julekaker. Baking er det morsomste hun gjør, og jeg kan bare tro at jeg får ha kjøkkenet for meg selv når det skal bakes noe.

Jeg har to utfordringer når det gjelder å ta med ungene. Det ene er meg selv: Jeg liker faktisk å være helt i fred når jeg gjør ting, for jeg blir så innmari sur av å bli forstyrret når jeg konsentrerer meg. Og jeg liker at det er tjoff-poff-hei-vil-du-gå. Multi-tasker og gjør ting fort. Så jeg må skikkelig ta meg selv i nakken på å sakke av på farten og la det ta tre ganger så lang tid.

Den andre utfordringen er at det blir så forbanna mye krangel av det, når man har tre tette. Alle skal knekke, alle skal røre, og den jobben en av dem akkurat hadde er selvsagt den besteste. ("HAN fikk RØRE og jeg fikk bare HELLE!! Det er URETTFERDIG!!") og sånn. Jeg har prøvd å løse det med at det er bare en på kjøkkenet om gangen, men det utløser jo også tredje verdenskrig.


Men vi får det til stundevis, og da er det hyggelig.

Eldstemann tar av bordet og setter i oppvaskmaskinen, da. Foreløbig sammen med en av oss, men det er for kvalitetskontroll og litt for selskapets skyld.

Storebror hadde en periode der han var veldig interessert i å være med. Nå har det dabbet av litt, men han blir ofte invitert med på matlaging, og noen ganger deltar han med iver. Skjærer opp og rører og sånn. Han var også innmari begeistret for å kna gjærdeig en stund. Fikk sin egen del av bolledeigen som han knadde, eltet, klappet, kooooste med og kysset på. Vi stekte hans boller på eget brett, for å si det sånn.