Å bo en periode i USA

Palmen skrev:

Da fortsetter jeg litt til. Jeg har bodd i California i nesten 7 år, men litt lengre sør. (LA). California har et veldig behagelig klima, så jeg ser mange fordeler ved å ha små barn der, mindre påkledning og mindre styr for å komme seg ut.

Det var det jeg også trodde gitt. Hadde før jeg flyttet til SF bare vært i San Diego og LA, og der var det varmt gitt, SF er ikke alltid like varmt. Var der sommeren for 2 år siden igjen, og da var der ikke mer enn 15 grader i midten av juni 🙄 Men når det nærmer seg juli, august og september, blir det skikkelig varmt!

Jeg må si at jeg skjønner den lite eventyrlystne siden din. Det er jo mye positivt som de andre har vært inne på, og ganske sikkert en unik mulighet. Samtidig blir det mye styr og ikke en "normal" og "avslappende" fødselspermisjon denne gangen heller. Og jeg skjønner hvorfor du har lyst på det også. Samtidig er jeg relativt hjemmekjær og bruker også lang tid på å bli kjent med nye folk og å komme inn i nye miljøer, så 6 mnd blir nesten litt for kort til at det er noen vits hvis det var meg. Men her er vi jo forskjellige. Egentlig skulle jeg nok ønske at jeg var av typen som tar sånne utfordringer på strak arm, men jeg vet med meg selv at jeg sannsynligvis ikke ville reist.

Tror du har fått mange gode råd her. Men man må jo ville treffe nye mennesker og søke nye bekjenskaper. Og du må jo ville det selv.

Det jeg tenkte på var at jeg har ett inntrykk av at mange får en lettere barseltid med nr 2 enn med nr 1. Nå tenker jeg selvsagt ikke på kolikk og slikt, men generelt. Man har litt mer erfaring, gjort det før. Man har ammet før, kroppen har vært gjennom hele greia før. Skuldrene ligger vel ofte litt lavere enn med nr 1? Og babyen er ikke helt nyfødt når dere drar.
Om det blir til dere drar så kan du jo få mannen til å sjekke ut hvem andre som drar som har barn på samme alder, så kansje dere kan bli litt kjent?

Lykke til.

Benytt muligheten! Reis!! 🙂

Ut fra min lille erfaring og ting jeg har hørt, tror jeg San Francisco og Boston må være to av de "enkleste" amerikanske byene å bo i som nordmann, både ift. klima og kultur. Du trenger ikke være så veldig eventyrlysten for å trives der, tror jeg. 🙂 Klart, som flere sier: har du virkelig ikke lyst, så teller det mest. Men hvis det primært er de praktiske innvendingene du nevner som er problemet, så synes jeg du skal overvinne motstanden og prøve. Kanskje kan du også bruke nettet til å prøve å finne noen hyggelige mennesker i den aktuelle byen på forhånd - kanskje noen med barn i samme alder som du kan møte, så du har noen "kjente" der allerede når dere kommer?

San Francisco er en strålende by, en av de beste jeg vet om, og i alle fall den flotteste byen i California (min mening). Det som er så deilig med SF er at det er en by, med et sentrum som det er mulig å gå rundt i.

Men hvis du ikke vil, og bare gruer deg, så ville jeg ikke reist.

Jeg skjønner godt at dette er en blanding av spennende og skummelt. Hvis det er snakk om fra januar 2009 ville jeg definitivt ikke gjort det. Jeg ville ikke en gang reist til sydligere strøk såpass tidlig. Da har knapt bebsen kommet ut, og man vet jo aldri hvordan de første månedene etter fødsel vil fortone seg. I nyfødtperioden kan det være greit å ha det kjente og nære rundt seg (slik dere har erfart), for ikke snakk om nettverk for litt avlastning og slikt. Hvis det er snakk om lenger ut i 2009 synes jeg det høres mer interessant ut.

Lykke til med avgjørelsen!