Jeg lot det avkjøle litt før jeg skrudde på lokket og snudde opp ned, for å være sikker på at det blir helt tett. I følge mannen har svigermor gjort "noe sånt som det". Hun er mammaen til en ganske pålitelig fyr, og så har hun lagd ripsgelé i ganske mange år nå. Han ante ikke om hun avkjølte det først, men jeg satser på at det går fint. 🙂 Jeg bor langt nord for polarsirkelen, og her er det bare den fremste bæra som begynner å bli rød, så det gikk som på skinner. Den smaker nydelig, og jeg gleeeeder meg til viltmiddag med geleen som ekstra høydare. Eventuelt bare på ei skive.
Kan forøvrig dele noen erfaringer:
1. Du trenger ikke renske bort rubbel og bit. Stilken kan fint ligge igjen. (Lærdom fra i forfjor).
2. Når ripsen koker i kasserollen, gjerne tilsatt vann: ikke tenk at det må jo være lurt å mose bærene for å få ut mest mulig saft. Det blir grumsete og umulig å få klart igjen ved hjelp av normalt kjøkkenutstyr. Det kommer til å irritere deg en smule.
3. Pass på at du har masse ledig benkeplass rundt deg. Dobbelt så mye som du tror du kommer til å få behov for. Og litt til. Det samme kan vise seg å gjelde kasseroller, litermål og røreredskap.
4. Still fram glass med riktig side opp før du nærmer deg med den glovarme kasserollen. Kanskje du mangler benkeplass til å sette kasserollen fra deg, og mangler vett til å sette den tilbake på plata mens du snur glassene.
5. Vær helt sikker på at lokk og glass hører sammen før du skal skru fast. Ellers kan du risikere å miste det ene glasset over benkeplata. Har du allerede sløst bort halve ripsmengden som i punkt 2, blir det ekstra frustrerende.
6. Jo større beholder du heller restene i, jo fortere kan du forsikre deg om at resultatet ble bra. Og forsikre deg på nytt igjen. Og enda litt til.
Ripsgelé er godt!
)
