Dvergpinscher?

Vi vurderer å anskaffe oss en valp, og har sett på flere raser. Nå er det en dvergpinscher som er aktuell, kjenner noen som har kull som er leveringsklare på en tid som passer oss ganske bra. Men jeg har ingen erfaring med rasen, og lurer på om noen her har det?

Jeg har ikke hatt dp selv, bare den rasen som ligner. Jeg har sett noen av dem på kursplass, og generelt inntrykk er at de har lett for å bli aggressive. Jeg har hatt en på bronsemerkekurs som jeg ikke kunne komme inntil fordi han bet. Og han bet etter alle.

Hør med hundeinstruktører som har jobbet i noen år om deres inntrykk av rasen.

Takk for svar. Vi ønsker oss en hannhund, og kommer nok til å kastrere den tidlig. De blir vel gjerne roligere da, når kjønnsdriften fjernes/dempes? Kullet vi vurderer å kjøpe fra, er forøvrig i et hjem med små barn, så de vil være vant med barn fra starten av.

Jeg har ikke så mye peiling, men ei venninne har to stykker, to hanner. Hun har de i "fosterhjem" og har hatt de et års tid. Bikkjene er ganske forskjellige, den ene er rolig, bjeffer ikke når det kommer folk etc, mens den andre er litt mer hyper og "er der det skjer", hører ikke like godt etter etc. Jeg har overhode ikke inntrykk av at noen av hennes er aggressive. Hun har et barn og det går helt fint, gutten hennes kan gå tur etc, nå er han riktig nok 10 år. Jeg har vært sammen med de ganske mye, og hundene virker "snille og greie". Nå er de 3 og 5 år tror jeg, og hun ville jo naturligvis gjort en hel del annerledes hvis hun hadde de fra de var valper.

Vi har den litt større typen, altså ikke dverg, men pincher.

Syter, syter og syter i dag så jeg er villig til å selge henne billig...

Men bortsett fra det er hun en fin hund altså, familievennlig og rolig. Dog vet jeg ikke om dvergtypen er annerledes i lynne.

Jepp. Kjenner en sånn. Klin gæærn.

Bitteliten sak som tror den er kjempestor og en supertøff vakthund, men det er jo bare å plukke den opp, så klart.

Det er nok mye hund i liten kropp ja.
Har dere godt med hundeerfaring?

Avatar skrev:

Det er nok mye hund i liten kropp ja.
Har dere godt med hundeerfaring?

Jeg har hatt to dachser, men det er en del år siden og pre-barn. Fikset ihvertfall oppdragelsen deres fint. Det var forøvrig omplasseringshunder, så vi hadde ikke valpetida. Mannen har aldri hatt hund. Så noe stor erfaring kan vi ikke påberope oss, nei.

Jeg/vi ønsker oss en relativt liten hund, men ingen fislete veskeutgave. Og så må den være pen. :shallow: Syns det er veldig vanskelig å finne den perfekte hunden for oss.

Hvordan noen finner den perfekte hund aner jeg ikke.

Da er det enklere sånn vi fikk vår, svigerfar valgte hund, hadde den i sju år, fikk en datter som var allergisk, og nå bor den hos oss.

Perfekt er hun på ingen måte (den sytinga kan få meg til å jyle "holdt nå kjeft!" selv om jeg prøver å la være siden Knerten plukker opp alt mulig, og min mann kan i stressede situasjoner være truendes til å komme med styggere gloser. Og at n glatt kunne gått på billigsalg, ja jeg ville betalt for å kvitte meg med henne til tider, er jeg ikke den eneste som føler der og da.

Men nå ligger hun stillferdig og sover, og da glemmer jeg jo hvor sittande sint jeg kan bli på den sutringa hennes. Også går det seg jo til likevel.

(men altså, vi skulle egentig ikke ha hund når vi hadde små barn. Nå har vi det, men har derimot konkludert med at vi skal ikke ha ny hund når denne ikke lever lenger. I alle fall ikke før mannen er pensjonist og har god tid til å gå tur. Jeg er ikke noe hundemenneske uansett, og vil ikke savne å ha hund. Kan nok komme til å savne henne, men ikke det å ha hund.)

Det er jo ikke vanlig at en hund piper hele tiden. Enten er det tillært eller så er hun understimulert. En pinscher trenger vel mye trim, både fysisk og psykisk?

Rasen er ifølge svigerfar kjent for å syte.

Og hun syter altså selvsagt ikke hele tiden, men f.eks syter hn når hun står i bånd inne, hvilket hhun gjorde når vi bar flyttelass i helga, fordi hun ellers snek seg ut døra som stadig var åpen (og det er 110% båndtvang i boretslaget) og nå om dagen mens jeg rydder og jobber i kjelleren fordi hun altså har plassen sin i stua men er litt for glad i sofaen, som hun har forbud mot, til at jeg stoler på henne frittgående nå som hun har løpetid (hater blod lekker i sofaen)

Selvsagt syter hun ikke hele tiden, men når hun gjør det er det innmari fælt å høre på. Nå som jeg heller rydder og jobber på stua er hun derimot fornøyd der hun ligger på teppet sitt, og merkes knapt.

Noe understimulert er hun dessuten også for tiden, all den tid lange turer ikke bøir prioritert i flyttestria. Men hun går tur med meg og vogn hver dag, også luftes hun kort for mer basale behov utenom.

Ah, da skjønner jeg. Det blir jo litt anderledes enn jeg først forstod det. 🙂

Malama skrev:

Rasen er ifølge svigerfar kjent for å syte.

Og hun syter altså selvsagt ikke hele tiden, men f.eks syter hn når hun står i bånd inne, hvilket hhun gjorde når vi bar flyttelass i helga, fordi hun ellers snek seg ut døra som stadig var åpen (og det er 110% båndtvang i boretslaget) og nå om dagen mens jeg rydder og jobber i kjelleren fordi hun altså har plassen sin i stua men er litt for glad i sofaen, som hun har forbud mot, til at jeg stoler på henne frittgående nå som hun har løpetid (hater blod lekker i sofaen)

Selvsagt syter hun ikke hele tiden, men når hun gjør det er det innmari fælt å høre på. Nå som jeg heller rydder og jobber på stua er hun derimot fornøyd der hun ligger på teppet sitt, og merkes knapt.

Noe understimulert er hun dessuten også for tiden, all den tid lange turer ikke bøir prioritert i flyttestria. Men hun går tur med meg og vogn hver dag, også luftes hun kort for mer basale behov utenom.

Ser det er en gammel tråd, men vi har hatt Pinscher i straks 10 år, og han er den roligste og snilleste hunden som finnes. Syter og bjeffer ikke. Men han kan klage(flyr fram og tilbake mellom utgangsdør og stuevindu mens han piper) litt om noen av oss går ut og han ikke får være med. Da blir han enten kommandert til å legge seg, og da roer han seg og slutter med pipinga.

Hvis dere har problemet fremdeles, kanskje det kan hjelpe med litt hjernetrim ? F.eks gjemme godbiter som han må lete/snuse seg fram til.

Jeg kjenner en familie som har sin andre dvergpincher.
De har to små barn som har vokst opp med disse. Den ene ble akutt syk og døde, og de skaffet en ny.

Glade i å gå tur. Og ganske lik Jack russel terrier i lynne tror jeg. Som vi har.
Krever mye som valp, litt mindre som halvvoksen, og relativt rolig som voksen er det inntrykket jeg har fått.

Aktiv og liker å være der det skjer. Liker ikke å stå ute alene. Liker å ligge i sofa og i fanget.
Lett å ha med overalt pga størrelse.

Kjempefine hunder!!

MokkMokk skrev:

Takk for svar. Vi ønsker oss en hannhund, og kommer nok til å kastrere den tidlig. De blir vel gjerne roligere da, når kjønnsdriften fjernes/dempes? Kullet vi vurderer å kjøpe fra, er forøvrig i et hjem med små barn, så de vil være vant med barn fra starten av.

Du får ikke kastrert en hund i norge med mindre det er medisinsk grunnlag for det. Å spørr du meg er det forkastelig og fjerne friske kropsdeler på et dyr, fordi man skal gjøre ting lettere for seg selv.

Downfall skrev:

Du får ikke kastrert en hund i norge med mindre det er medisinsk grunnlag for det. Å spørr du meg er det forkastelig og fjerne friske kropsdeler på et dyr, fordi man skal gjøre ting lettere for seg selv.

Vel, her i byen kastreres ihvertfall hunder dersom eier ønsker det. Tipsene får sågar fjernet livmoren på en klinikk, vet jeg.

Sånn ellers: Tenk dere om tre ganger ekstra før dere skaffer valp. :sliten og søvndeprivert:

Hyacinth skrev:

Vel, her i byen kastreres ihvertfall hunder dersom eier ønsker det. Tipsene får sågar fjernet livmoren på en klinikk, vet jeg.

Sånn ellers: Tenk dere om tre ganger ekstra før dere skaffer valp. :sliten og søvndeprivert:

Trasig. Har hunden et stort adferdsproblem rundt tisper, å eier har prøvd alt annet, ja da KAN det være en utvei (ikke alltid det hjelper).
Men slik jeg forstår det på TS, tar hun sorgene på forskudd å virker lite innstilt på å heller ta tak i dette tidlig, å prøve lære inn hunden at den ikke får snuse og jokke på alt mulig.

Valper er mye arbeid ja! Men samtidig utrolig koslig:) Har selv hatt schæfertispe, å makan til flott hund skal man lete lenge etter<3 Har nå en Pomeranian:)
Hvilken hund har du?

Må jo svare her.

Dvergpinschergutten vår nærmer seg ett år, og kastreringsvurderingen er lagt vekk for lengst. 😉 Jeg ser nå at jeg virket veldig bastant i innlegget mitt vedrørende det, det var vel egentlig et stykke unna sannheten. Han er veldig tenåring om dagen, men vi har fått litt erfaring gjennom kurs etc., og takler ham helt fint. Han er veldig avhengig av meg, tror kanskje denne rasen lett får en "hovedforsørger", men fikser fint å være hjemme alene når vi er på jobb og er glad i folk flest. Han bjeffer dog en del, men denne rasen har jo et sterkt vakthundinstinkt, og vi jobber med å plukke av det verste. Litt varsling må han jo få lov til. Han er en herlig liten kar som vi er blitt veldig glad i, og vi er glad vi valgte ham.

MokkMokk skrev:

Må jo svare her.

Dvergpinschergutten vår nærmer seg ett år, og kastreringsvurderingen er lagt vekk for lengst. 😉 Jeg ser nå at jeg virket veldig bastant i innlegget mitt vedrørende det, det var vel egentlig et stykke unna sannheten. Han er veldig tenåring om dagen, men vi har fått litt erfaring gjennom kurs etc., og takler ham helt fint. Han er veldig avhengig av meg, tror kanskje denne rasen lett får en "hovedforsørger", men fikser fint å være hjemme alene når vi er på jobb og er glad i folk flest. Han bjeffer dog en del, men denne rasen har jo et sterkt vakthundinstinkt, og vi jobber med å plukke av det verste. Litt varsling må han jo få lov til. Han er en herlig liten kar som vi er blitt veldig glad i, og vi er glad vi valgte ham.

Flott å høre! 🙂
Det er som du sier veldig mye jobb med hund, men absolutt værdt strevet når man ser resultatene! 🙂