Hvor mye plass bør en idrett få ta?

polarjenta skrev:

Hvor mange kamper er det, egentlig? Her er det jo ikke seriespill før i 13-14 årsalderen, så her er det snakk om 3 turneringer før sommeren, og 3 på høsten. Og kanskje 1-2 i løpet av vinteren.

Her har de spilt kamper hver uke i sesongen fra andre klasse, pluss 2-4 treninger og noen cuper.

Jeg synes det er naturlig hensyn å ta når man VET at mange av gjestene er aktive i en felles aktivtet. Det være seg korps, turning eller fotball liksom. Lagidrett krever jo strengt tatt at alle tar et takk og bidrar, og sånn sett bør innstillingen være at forpliktelsene til lagkameratene er viktige.

Hos oss fikk vi lov til å velge hvilke cuper vi ville være med på, og så meldte klubben på antall lag utifra det. Ikke noe press. Jeg synes fotball inne i mellom får ufortjent mye pes for å ta fokus og å være tidkrevende. Kanskje fordi den er så utbredt? For de helt minste i starten kreves det liksom ikke mer enn to bein og en ball, og de fleste lokale miljøer klarer å stable på beina en trener og lagleder. Jeg skulle likt å sett aktivitetsnivået rundt om hvis man kuttet ut de lokale forballinitiativene? Lillebror trener 3 dager i uka, og spiller kamp 1.dag. For oss spiller det ingen rolle. Vi er på jobb og hjemme uansett, og jeg synes jeg er heldig som har en gutt som trives med interessen sin.

polarjenta skrev:

Hvor mange kamper er det, egentlig? Her er det jo ikke seriespill før i 13-14 årsalderen, så her er det snakk om 3 turneringer før sommeren, og 3 på høsten. Og kanskje 1-2 i løpet av vinteren.

Her starter seriespillet fra 9 år, ikke med tabeller og resultat men med oppsatte terminlister. Det er ikke så veldig mange kamper i sesongen synes jeg, 5-6 lag i pulja og dobbelserie.

Knerten har spilt seriespill siden siden 1. klasse med kamper nesten hver uke.

På guttelagene er det ikke noe problem å få lånt spillere, men jentene er bare ett lag og de som er yngre spiller ofte nesten samtidig. Så alternativet er ofte at det ikke blir kamp hvis 4 ikke kan møte.

Det er jo ofte at de som driver med andre idretter må takke nei, men siden de driver med forskjellige ting så går det ikke utover bursdagsfeiringen når den ene ikke kommer. Men når 4 av 11 ikke kommer, så merkes det jo godt.

Tallulah skrev:

Da må kretsen rett og slett slutte med å sette opp så mye kamper.

Ja, men ungene vil jo spille kamper. De digger det jo.

Tjorven skrev:

Ja, men ungene vil jo spille kamper. De digger det jo.

... og det er skapt en forventning.

Fotball er en sport/frididsaktivitet som tar plass på en helt annen måte enn andre aktiviteteter. Det er ikke kun fordi mange er med på det, og at det dermed gjelder mange. Sammenlignet med andre sprortsaktiviteter barna mine har vært med på (friidrett, taekwondo, badminton) har fotball tatt utrolig mye mer tid enn de andre. Hvorfor er det sånn? Trenger man å trene mye mer på fotball enn f.eks friidrett når man er i barneskolealder? I 4. klasse var vi vel på tre treninger i uka, + endel frivillige treninger, kamper og cuper i tillegg + vennskapskamper og treningskamper. Det var ikke rom for noe annet. Det blir på siden av diskusjonen, men jeg undrer meg sånn over dette. For min 5.-klassing som droppet ut av fotballen, er "fotballgutta" (hvor han tidligere hadde gode venner) blitt nærmest utilgjengelige sosialt, fordi så mange ettermiddager og helger er viet til akkurat denne fritidsinteressen.

Over til spørsmålet - jeg synes vel det er naturlig å ta hensyn til en aktivitet store deler av klassen deltar på når jeg skal arrangere barnebursdager, og det spiller ingen rolle om den aktiviteten "alle" deltar på er skolens teatergruppe eller fotballaget.

Som sagt: det er mye fint med fotball. Det er fint med samhold, lagspill og forventning. Det er supert å finne noe man brenner for og vil gjøre hele tiden. Men alt dette er mulig uten den enorme beslagleggingen av tid og ressurser som er tilfelle mange steder. Hos oss er det kun fotballen som skoleavslutning, foreldremøter og andre barns bursdag legges utenom. Ingen tar hensyn til treningstider eller samlinger for noen andre fritidsaktiviteter. Grunnen til det er selvfølgelig den store oppslutningen, og beslagleggingen av tid. Samt at jeg mener det er skapt et slags unntak for fotball, av klubbene. Om hun ene som danser ballett ikke kan komme gjør ikke det like mye som om hvis 12 av 15 gutter ikke kan. Jeg syns det er supert å ta hensyn og gjøre sitt beste for å være smidig så man får til både bursdag og kamper.

Pebbles skrev:

Fotball er en sport/frididsaktivitet som tar plass på en helt annen måte enn andre aktiviteteter. Det er ikke kun fordi mange er med på det, og at det dermed gjelder mange. Sammenlignet med andre sprortsaktiviteter barna mine har vært med på (friidrett, taekwondo, badminton) har fotball tatt utrolig mye mer tid enn de andre. Hvorfor er det sånn? Trenger man å trene mye mer på fotball enn f.eks friidrett når man er i barneskolealder? I 4. klasse var vi vel på tre treninger i uka, + endel frivillige treninger, kamper og cuper i tillegg + vennskapskamper og treningskamper. Det var ikke rom for noe annet. Det blir på siden av diskusjonen, men jeg undrer meg sånn over dette. For min 5.-klassing som droppet ut av fotballen, er "fotballgutta" (hvor han tidligere hadde gode venner) blitt nærmest utilgjengelige sosialt, fordi så mange ettermiddager og helger er viet til akkurat denne fritidsinteressen.

Over til spørsmålet - jeg synes vel det er naturlig å ta hensyn til en aktivitet store deler av klassen deltar på når jeg skal arrangere barnebursdager, og det spiller ingen rolle om den aktiviteten "alle" deltar på er skolens teatergruppe eller fotballaget.

Alle de andre aktivitetene du beskriver er individuelle idretter. I slike er det i større grad opp til den enkelte hvor mye tid og krefter man velger å legge ned på trening eller i konkurranser. I en lagidrett, er det å være en brikke av noe større hele greia. Ergo så er det ikke ett fett om man stiller eller ikke. Felles opplevelser gir jo selvsagt også fellesskap og felles minner. Det betyr selvsagt ikke at man ikke kan ha relasjoner også utover fotballbanen, men jeg ser jo det også for Storesøster som rir, at hennes fritidsinteresser og relasjonsbygging primært foregår i stallen. Det er der hun "henger".

Her vi bor er det heller ingen lagsporter som opptar like mye tid som fotball, Billa.

Tallulah skrev:

Her vi bor er det heller ingen lagsporter som opptar like mye tid som fotball, Billa.

Er det noen andre lagidretter som er så tilgjengelige som fotball ofte er da? Jeg ser jo liksom for meg at hvis det var basketanlegg tilgjengelig på hver løkke, ville det også vært en mer utbredt idrett? De fleste andre lagidretter krever rett og slett noe mer tilretteleggelse enn fotball.

Her vi bor er det egentlig bare fotball som er lavterskel fellesidrett lokalt. Ellers så er det masse man være med på, men det krever transport til andre deler av kommunen/nabokommunen.

Tjorven skrev:

Ja, men ungene vil jo spille kamper. De digger det jo.

Joa, de fleste sikkert, men det er også de som gjerne skulle vært i en bursdag men ikke føler at de kan pga kampmøtepress. Og de snakker gjerne ikke så høyt om det i lagsituasjonene.

Det året jeg hadde gutta med på fotballen var jeg mildt fascinert av sektfølelsen man fikk helt ned i åtte-niårsalderen. Laget fremfor ALT, lissom.

Hos oss går bursdag foran kamper. Ingen sektfølelse her. Virker som alle er enige om det. Kræsjer det prøver man å låne spillere fra andre klasser/skoler (tre skoler, et lag) og hvis ikke det går flyttes kampen.

Jeg er av de som blir overrasket over de av dere som lar barna velge idretten fremfor bursdager. Her må jeg da ha som utgangspunkt alder på barna mine, da jeg antar at synet mitt endrer seg noe når barna blir en tre-fire år eldre (har 2007-barn som referanse).

Når vi arrangerer bursdag, forhører jeg meg med de andre foreldrene, og forsøker å finne en dag som ikke krasjer med andre ting. Det har gått fint hittil.

Ang fotball så har vi en kamp og en trening pr uke, samt flere lag i samme årskull. Det er dermed langt flere kamper/treninger enn bursdager. Jeg synes det er veldig viktig å prioritere bursdagene for samhold i klassene. Mye viktigere enn kamper. Satsningsnivået i klubben er heller ikke så høyt. Det er jeg glad for, da blir presset om å være med ikke så stort, og det mener jeg helt klart er på sin plass da det er barn vi snakker om.

Ja, idretten tar for mye plass, og spesielt fotballen. Det er fullstendig tullerusk at seksåringer trener to ganger i uka og 10-åringer tre, og jeg synes slett ikke det trenger å være kamper nesten hver helg slik det har vært her i flere år.
Når det er sagt, hvor mye plass f.eks. fotball skal få lov til å ta, avhenger av nivå og alder, tenker jeg. For min fotballgutt-13- sitt vedkommende, har de nå begynt å spille på nivådelte lag og i serien. Da snakker man mye planlegging for enkelte og store konsekvenser hvis halve laget plutselig bestemmer seg for å droppe en kamp. Det er jo ikke bare resten av laget det er kjipt for, det handler jo også om et motstanderlag der foreldre/trenere har fikset og ordnet for å kjøre/trene/hente osv. Jeg har selv vært i en situasjon der jeg avlyste helgeplaner for å kjøre et par mil på kamp en lørdag, bare for å få beskjed tre timer før avreise at kampen ble avlyst fordi motstanderlaget ikke klarte å stille lag likevel. Det er kjipt, og rimelig respektløst- synes jeg.
Svaret mitt er todelt, altså- idretten tar for mye plass for tidlig, men på et eller annet punkt må det være rom for at den tar mye plass. Det punktet trenger ikke kommer før ganske sent på barneskolen, tenker jeg.

Jeg er helt enig med Tallullah. Og jeg har unger på fotball og ishockey. Mine barn liker kamp, men kan bli stresset av presset om deltagelse. De har rett og slett stort behov for fritid utenom også. Jeg synes jeg ser min sønn velge idrett fremfor bursdag! Da hadde han sluttet, tror jeg.

Her er det aldri seriekamper i helgene, og vi ville nok prioritert bursdag foran fotball, men begge mine er jenter, det er kanskje mindre seriøst enn guttefotballen. F.eks er trening i morgen avlyst for ei av jentene, fordi det er skoleavslutning på to av de tre skolene som tilhører laget.

I vårt liv med korps, ballett og fotball synes jeg faktisk ikke fotballen tar så mye tid. Ikke like mye som det andre her beskriver. Det føles litt mye akkurat den helgen vår klubben har kjempestor cup og en må stille på to dugnader for hvert lag man har barn på, men ellers er det greit.

Jeg merker at mange av de som svarer har yngre barn enn deg jeg har. Jeg ville nok svart "bursdag foran idrett" for noen år siden, men nå svarer jeg altså "høre med trener om de fremdeles klarer å stille lag" før man evt. velger bursdag".

Tallulah skrev:

Her har de spilt kamper hver uke i sesongen fra andre klasse, pluss 2-4 treninger og noen cuper.

Men det er vel ikke noe nytt? Sånn var det når jeg spilte fotball for 25 år siden også.

Tallulah skrev:

Jeg tviler virkelig ikke på at fotball gir mye glede, og at barna som holder på med det virkelig elsker det og får mye ut av det. 🙂 Men jeg syns organiseringen burde holde litt igjen, rett og slett. Tenke at disse barna skal ha tid til annet også, og at ikke minst; samfunnet rundt dem skal kunne organiseres uten å måtte ta hensyns til klassens barnefotballag i enhver sammenheng. Man MÅ faktisk ikke ha så mange kamper og cuper. Det går an å elske noe dypt og inderlig, uten et like høyt antall samlinger som oppleves som obligatoriske.

Det er de ivrige og ambisiøse foreldretrenerne som drar i gang cuper og turneringer.
I min fotballkrets er det 6-8 lag i hver pulje og disse skal spille mot hverandre(i lille Es pulje er det bare 5 lag), dvs at fra påske til sommerferien såkalte dette gå uten å ta helt av, men ...

apan skrev:

Enig. Og jeg har en gutt som har spilt fotball, i flere år. Kanskje hadde han spilt ennå, om ikke han stadig opplevde at man stappet inn fotball overalt hele tiden og hadde null fokus på å beholde gutta og på at de skulle trives.
Han valgte håndball hvor det der hvor han spiller er fokus på å beholde, fokus på miljø og forutsigbarhet ift trening og kamper.


Enig, helt greit å svare sånn når man blir spurt.

I mitt nærområdet er det motsatt, håndballen er kun for de som satser. Fotballen gir tilbud til absolutt alle!

Bayone skrev:

Her starter seriespillet fra 9 år, ikke med tabeller og resultat men med oppsatte terminlister. Det er ikke så veldig mange kamper i sesongen synes jeg, 5-6 lag i pulja og dobbelserie.

Det er tydeligvis forskjell fra krets til krets, i min krets spiler de yngste aktivitetsturneringer frem til de er 9 år, dvs tre turneringer om båren og tre om høsten(her er det tirsdag som er turneringsdag, og alle lag spiller tre kamper i løpet av noen timer).

Jeg har to unger(ungdommer)som spiller fotball og jeg gir hver sesong beskjed om hva som går foran, bla skole og aktiviteter på skolen.

Når noen spør om det kolliderer er det helt innafor å si ifra, uten å føle at en er overivrig eller fotballidiot.