Polyanna skrev:
En lege/forsker jeg hørte på radioen for et par år siden kommenterte at man i dag fikk en stadig større mengde "ubrukelige" arbeidstakere. Bygdetullingen, stabukken, dumskallen, vriompeisen, latsabben, han litt enkle, men ellers greie, han som ikke liker nye ting, den laaaangsomme, men grundige fyren. Folk som før fikk lov til å stå ved et samlebånd eller pusle med enkelt vedlikehold der det ikke gjorde noe at de var umulige å ha med å gjøre, helt endringsuvillige eller ikke spesielt gløgge. Jobber som ikke finnes mer. Og det er liksom ingen kategori å putte dem i. De ER jo egentlig ikke uføre. Det er bare ingen som vil ha dem, de kan ikke gjøre nytte for seg i et moderne arbeidsliv, med all verdens omskolering. Han oppfattet at dette var et kjempetabu, og for ham som lege veldig vanskelig å forholde seg til.
Dette er viktig tror jeg. Dessuten tror jeg at arbeidslivet til en viss grad hadde en plass for denne gruppen tidligere. Det er vel ikke uvanlig for vår generasjon å høre historier om en raring på byens verksted som jobbet med å sope spiker, eller en som var visergutt i den lokale butikken til han var 70 år.
Og, all ære til husmødrene. De jobbet jo ræva av seg i en periode der med å holde hjemmet strøkent samtidig som de passet på et eller flere barn under tre år.

Jeg greier ikke noen av delene og dør litt ved tanken på å kombinere de to på heltid.