Senor Peregrino

Noen som har lest den? Og som forstår slutten? Mulig jeg er litt treig. Er det virkelig, det han forteller om fødselsmerket på slutten, eller er det "magi"? Hadde hennes bestemor også dette? Og var hun den samme som Rosa i boka?
Kjenner jeg blir litt gal nå, og trenger svar...

Jeg tolket det som at Rosa hadde fødselsmerket og at hun dermed var bestemoren. Er det noen spesiell grunn til at du tenkte det var magi?

Slutten var det som virkelig tippet boka over på minus for meg. I tillegg til alle de andre klisjeene kom dette tåredryppende pisset. Bare tull.

Jeg opplevde det med merket til Rosa, og hennes mulige slektskap til hva hun nå het som noe man kunne velge å tro på eller la være.

Jeg likte ikke boka noe særlig, men det var mest fordi jeg ikke klarte å kjenne noe som helst sympati med den "stakkars, tragiske, vansirede, vakre og uskyldsrene" hovedpersonen. Er visst blitt for hardhjertet til å la meg rive med i tåredrypperiet.

Da slutten kom, var jeg så irritert, at jeg ga beng i både fødselsmerker og slektskap. Ei Dårlig Bok.

Jeg syns den var helt fantastisk, tenkte bare på hvordan man kan tolke den slutten.

Kasia skrev:

Jeg tolket det som at Rosa hadde fødselsmerket og at hun dermed var bestemoren.

Det tolket jeg det som også. For godt til å være sant, men helt i tråd med alle håpene jeg hadde om tilfeldigheter når jeg var tenåring.

Det var jo en bok med tro, håp og mirakler i fokus, så at det skulle slutte med noe i den retningen var ikke helt uventet.

Ser det er lenge siden dere diskuterte denne boka, men jeg har akkurat lest den og trodde det skulle være god og lett ferielektyre. Jeg likte virkelig ikke boka, og minst av alt likte jeg slutten. Så både "bestefaren", og love-interest-en gjennom hele boka valgte vekk kvinnene med fødselsmerke. Det etterlot jo ikke særlig med håp for hovedpersonen, selv om hun nå fikk en rik (og snill?) slektning.