Perfektum av å skvette (som i å bli skremt)?

Polyanna skrev:

Eg kvekke, kvakk og har kvokke.

Eg har skvotte hver gang. (Bergenseren i meg). Eller eg har kvoppe(t).

Jeg er semitrønder og her ville jeg sikkert sagt Æ ha skvotte. Eller hva med Æ ha skvotti? Blir man nordtrønder da?


Nei, det er nok en bøyning man ikke bruker.

My skrev:

Det er sant!

har skvotte ja, men sunnmring som jeg er har jeg nok heler kjippt meg ja.

Jeg har kvept, eller jeg har skvotte.

Å kveppe, kvapp, har kvåppe.....

Skvotte. Er fra Troms.

Skvetti.

Divine skrev:

Det er et verb som rett og slett ikke brukes i perfektum.

Dette! Jeg sier at jeg skvatt, men her i huset er det bare hundene som har skvettet. På det nye teppet under spisestuen.

Skvetta (nordlending).

Å skvette, skvette,skvatt har...eh...skvotte? Hva pokker sier man da? Høres jo ikke rimelig uansett :P

Det der har eg skvotte av før. :nordlending:

I slike sammenhenger går jeg rett over i dramatisk presens, tror jeg: "Jeg har sett denne episoden mange ganger og jeg skvetter på samme sted hver gang."

Om jeg må, blir det har skvetti. Men det høres jo ut som inkontinens, og bare det.

Herlighet så eg stokk. Eg stykke hver gang når...

Tror ikke jeg noensinne har brukt "har stokke", for det betyr at han har stikket av.

Jeg gjør det samme som rajraj, det høres mer naturlig ut. I tillegg har jeg en hjerne som gjør om (nesten) alt som snakkes om til en film, og i filmen "jeg har skvettet hver gang" går alle rundt og løfter benet og urinerer en skvett.

Señora skrev:

Herlighet så eg stokk. Eg stykke hver gang når...

Tror ikke jeg noensinne har brukt "har stokke", for det betyr at han har stikket av.

Nettopp Tror bare ikke det er et uttrykk man bruker i perfektum (på Stavanger dialekt)

Sier har skvetti uten å blunke, skriver i teorien har skvettet, men i praksis ville jeg nok ha skrevet om for å unngå det.

På bergensk. Å kveppe, kvepper, kvapp, har kveppet

Divine skrev:

Men tror du ikke vi unngår perfektum på trøndersk?

Jo - de få gangene jeg er i situasjonen hvor "skvotte" har vært naturlig ender jeg alltid opp med en undringsrunde om hvordan dette skal uttales. (skriftlig er jo grei, selv om å "skvettet" indikerer mer inkontines enn lettskremthet for min del)

Man bare sier det ikke.. Har har blitt skremt.