Hvordan "slanke" en 13-åring?

Altså, hvordan få han til å stoppe opp i vekt til han vokser? Han er ca 157 nå. Han plages av "pupper" og at buksene er trange i livet, litt "bilring". Altså vi snakker ikje om dette hjemme, men han nekter gå i bar overkropp og gruer seg til svømming osv.

Så vi ønsker å bremse vekten hans litt. Har også et barn som må opp i vekt i følge helsesøster så dette er ikke så lett.

Tenker kanskje lunsjen hans kan være en synder. Han får to skiver stort sett med mager servelat eller brunost. I tillegg til mye frukt.

Idag hadde han to skiver servelat. Et bittelite eple, en Kiwi, litt blåbær og gulrot

Han vil ofte ha kakao, ber om mer mat, spiser veldig mye når vi har god middag, elsker grønnsaker og frukt. Ungene får ikke ukepenger lenger pga han brukte de på mcdonald. (En cheeseburger koster 10kr). Jeg tror også han sniker i skaper etter godteri og kjeks.

Han trener 2 ganger i uken på kampsport (ikke kondisjonstrening). Sykler 3km hver vei til skolen hver dag.

Det blir mye stillesitting med kompiser etter skolen.

Hvordan bør jeg gå fram på best mulig måte?
Sier vi noe til han?
Hvordan forklare en 13 åring dette uten å ødelegge forhold til mat og vekt?
Hvor mye frukt?

Jeg er på gyngende grunn her og vet ikke hvordan vi skal gripe problemet. Vi ønsker jo ikke at det skal utvikle seg til overvekt som blir et større problem.

Tips og råd?
Noen som har vært i samme situasjon?

Jeg ville i alle fall kuttet ned på frukten. Gi han heller grønnsaker. Ville også forsøkt å få han enda mer aktiv (i helgene), og begrenset middagsporsjonene til en og ikke hatt ting han kan snoke etter i skapet.

Så bra at du tar tak i det og fokuserer på å stabilisere vekten!

Jeg har ingen egen erfaring med dette, men jeg tror det er lurt å ha med helsesøster eller fastlege på laget. Her står det en del tips:
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/overvekt-hos-barn-14371.html?page=6

Lykke til! Håper andre her har råd å gi!

Jeg har ikke så store barn, og har heller ikke erfaring med å måtte slanke ungene, men mest mulig hverdagsaktivitet monner vel? Det høres jo ut som om dere har et godt utgangspunkt.

Mannen min er ganske ram på at vi skal gå eller sykle i alle avstander som tilsier at det er rasjonelt at vi skal gå eller sykle, og det gjelder også ungene. Han går heller 2 km i pissregn for å hente seksåringen i stedet for å sette seg i bilen og svippe bortom, og ergo må jeg gjøre det samme. Men sånt hjelper jo, med tanke på å få inn gode vaner og for å øke den totale mengden bevegelse i løpet av en dag.

Og så tror jeg ikke at barn automatisk får et trøblete forhold til mat av at voksne forklarer sammenhengen mellom hvor mye energi man får av maten man spiser og hvor mye energi man bruker ved å bevege seg, og at dersom man stadig får i seg mer energi enn man bruker så får man et problem. Jeg tror heller man gjør ungene en bjørnetjeneste med ikke å forklare sånt.

Takk for tips, flere ønskes!

Frukten kan være en liten synder. Min feil, for jeg har puttet mest mulig oppi matboksen for å være snill.

Middagen er vanskelig. Den ene ungen bør spise så mye som mulig for å legge på seg, den andre begrenses.

Mer aktivitet bør vi få inn. Litt vanskelig å finne noe mer som han liker. I tillegg har vi den andre ungen som trener veldig mye mer i uken som bør ikke trene mer.

Men dere trenger jo ikke trene for å være mer aktive? Gå på butikken i stedet for å kjøre, sykle til en vennefamilie? Jeg kan ikke skjønne at dere skal trenge begrense hvor mye mer lillebroren går tur?

Cuyahoga skrev:

Og så tror jeg ikke at barn automatisk får et trøblete forhold til mat av at voksne forklarer sammenhengen mellom hvor mye energi man får av maten man spiser og hvor mye energi man bruker ved å bevege seg, og at dersom man stadig får i seg mer energi enn man bruker så får man et problem. Jeg tror heller man gjør ungene en bjørnetjeneste med ikke å forklare sånt.

Dette!

Det er stor forskjell på å ha et usunt fokus på slanking og det å ha det fokuset Cuyahoga så fint skriver over her.
Dersom man ikke gir disse gode forklaringene og etterlever dem har ungdommen veldig dårlig forutsetning for å kunne forstå, og bidra til å få et godt, balansert nivå på inntak og forbrenning.

Øke hverdagsaktivetet har jeg også troa på. Gå/sykle alle steder der det er mulig. Begrense spilletid, dra oftere på tur eller i svømmehallen etc.

Vi kjører sjelden vår eldste noe sted og det at hun må gå til trening, venninner, pianoundervisning og whatsnot gir masse ekstra bevegelse hver dag. Hun liker det ikke da, men hun er vant til at hun har ansvar for å komme seg fra A til B selv og da gjør hun det.

Og så ville jeg sørget for å ikke ha kjeks/godteri i skapet i det hele tatt. Sånn snoking går fort ut av kontroll. Å begrense en lunsj som består av to skiver, frukt og grønt ville jeg ikke gjort. Det vi derimot har gjort er å endre sammensetningen av middagen for hele familien. Det vil si at vi har kuttet kraftig ned på mengden kjøtt og økt mengden grønnsaker. 100 g kjøtt i snitt til hver pr. middag. Poteter, ris og pasta i normale mengder er jeg ikke egentlig redd for, men kanskje særlig pasta kan med hell begrenses - det er jo så lettspist.

Jeg er synser uten erfaring. :disclaimer:

Men prinsipielt så tror jeg ikke det er galt å snakke med et så stort barn om valg, hvorfor man tar dem og hva de kan medføre.

Jeg ville begynt med å spørre ham hva han tenker selv, tror jeg, og hva han selv tenker at han kan gjøre. Og så tatt tak i det som du tror kan være "rotproblemer". Jeg syns jeg ofte ser at overvektige barn har en kombinasjon av minst to av følgende faktorer:
- Veldig bedagelig anlagt
- Anlegg for å legge på seg
- Glad i mat generelt
- Fysne på godsaker spesielt

Så da må man ta det punkt for punkt, tenker jeg, når man ser hva som er greia. Det høres ut som han er en bedagelig anlagt fyr, og det er ikke bare lett å fikse sånn lett som plett. Men jo bedre form man er i, jo lettere er det å velge de litt mindre bedagelige utveiene: Stå når man kan sitte. Ta trappene i to steg om gangen. Gå to ganger i stedet for å ta latmannsbører. Om du kan få ham til å se poenget med å ha god kondis, mer enn bare at han skal bevege seg akkurat når han trener, så tror jeg du kan komme et stykke på vei. Kondis kan trenes på spesifikt. Da må han bli skikkelig anpusten helst hver dag. Men det er umulig å trene kondis om man ikke er motivert for det selv, for det er så ubehagelig. 😛

Og fysingen: Snakk med ham om det. Hvilket behov er det han prøver å dekke? Hva annet kan han gjøre i stedet? Kan han velge andre strategier? Alltid spise en gulrot først? Kan han øve seg på å tenke på fysingen som noe helt annet enn sult. At det ikke er et behov som skal dekkes, men mer som en sårskorpe man ikke skal klø på?

Jeg tror fint man kan snakke konstruktivt og fornuftig om sånne temaer så lenge man er respektfull, prøver å finne ut hva som er barnets drivkrefter, og unngår moralisering og dømming og "du må!", "du bør", "du må jo skjønne at".

Også vil jeg bare minne om at tråden ligger i åpent forum nå, men det var kanskje meningen?

Cuyahoga skrev:

Men dere trenger jo ikke trene for å være mer aktive? Gå på butikken i stedet for å kjøre, sykle til en vennefamilie?

Tja, ja og nei. Det er mye lettere å være aktiv om man er i god form. Og det er ikke alle som får anstendig kondis av vanlig "ut på tur", noen må legge inn litt kondistrening. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt med det da jeg var ung. At jeg kunne trent opp kondisen. (Jeg var enormt hverdagsaktiv, for jeg hadde late 70-tallsforeldre som aldri kjørte oss noen steder, og jeg måtte gå og sykle overalt. Men jeg tok jo aldri i, for skrekk og gru om jeg skulle bli anpusten! Så alt gikk i slow motion bestandig. )

Jeg kan ikke så mye om dette, men jeg synser at jeg ville:
- trappet litt ned på frukt til fordel for grønnsaker.
- latt kakao være forbeholdt spesielle anledninger - ikke kosedrikk i hverdagene
- begrenset pasta, potet og ris til middagen, da jeg av erfaring ser at mine barn kan sitte
og småspise særlig potet lenge (og uten at det er et problem for deres del, men det er
tross alt ganske mange kalorier i dette). Mange, meg inkludert, kan spise middag nr 2
med bare saus og potet umiddelbart etter måltidet.
- vært bevisst på at det ikke er snop i skapene.
- eventuelt ha laget en krukke/bolle med vann og skrelte gulrøtter, kålrot etc i
kjøleskapet, slik at det var lett tilgjengelig.

Polyanna skrev:

Tja, ja og nei. Det er mye lettere å være aktiv om man er i god form. Og det er ikke alle som får anstendig kondis av vanlig "ut på tur", noen må legge inn litt kondistrening. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt med det da jeg var ung. At jeg kunne trent opp kondisen. (Jeg var enormt hverdagsaktiv, for jeg hadde late 70-tallsforeldre som aldri kjørte oss noen steder, og jeg måtte gå og sykle overalt. Men jeg tok jo aldri i, for skrekk og gru om jeg skulle bli anpusten! Så alt gikk i slow motion bestandig. )

Joda. Men hvis man trener 3-4 ganger i uka, så er det kanskje greit nok, og så kan man ha fokus på å øke hverdagsaktiviteten. Type gå på butikken, ta trappene i stedet for heis, gå på besøk i stedet for å kjøre, sykle på apoteket, sykle til fotballtreninga etc etc. Og da kan jeg ikke skjønne at man trenger blir anpusten, det er da uansett fryktelig mye sunnere enn å sitte i sofaen eller å kjøre bil? Og dersom det er sånn man lever hver bidige dag så monner det på kaloribudsjettet altså.

Røverdatter skrev:

Også vil jeg bare minne om at tråden ligger i åpent forum nå, men det var kanskje meningen?

Det går fint å ha den på åpent forum. Jeg har alltid passet på å vridd litt på ting så om han skulle forville seg inn her tror jeg ikke han ville skjønt at det er han det er snakk om! :-) tenker det er mer tips og råd å få på åpent forum og temaet er ganske viktig!

Cuyahoga skrev:

Joda. Men hvis man trener 3-4 ganger i uka, så er det kanskje greit nok, og så kan man ha fokus på å øke hverdagsaktiviteten. Type gå på butikken, ta trappene i stedet for heis, gå på besøk i stedet for å kjøre, sykle på apoteket, sykle til fotballtreninga etc etc. Og da kan jeg ikke skjønne at man trenger blir anpusten, det er da uansett fryktelig mye sunnere enn å sitte i sofaen eller å kjøre bil? Og dersom det er sånn man lever hver bidige dag så monner det på kaloribudsjettet altså.

Hvis man er skrudd sammen slik jeg var, så blir man ikke noe særlig i form om man beveger seg på den måten. Man får beveget seg, det gjør man, og det monner jo. Men man tar helt andre valg om man er i god form, fordi alt blir mindre slitsomt. I tillegg til at grunnforbrenningen blir høyere. En som er i god form sitter mer aktivt i stolen, beveger seg spenstigere, protesterer mindre når man skal gå på butikken, kommer ikke på at det er noe alternativ å be om skyss til kompisen, etc. Med en 13-åring tror jeg det er mye bedre å satse på å skape denne "egendrevne" motoren som god kondisjon er, som å påtvinge hver bidige meter som skal gåes.

Polyanna skrev:

Hvis man er skrudd sammen slik jeg var, så blir man ikke noe særlig i form om man beveger seg på den måten. Man får beveget seg, det gjør man, og det monner jo. Men man tar helt andre valg om man er i god form, fordi alt blir mindre slitsomt. I tillegg til at grunnforbrenningen blir høyere. En som er i god form sitter mer aktivt i stolen, beveger seg spenstigere, protesterer mindre når man skal gå på butikken, kommer ikke på at det er noe alternativ å be om skyss til kompisen, etc. Med en 13-åring tror jeg det er mye bedre å satse på å skape denne "egendrevne" motoren som god kondisjon er, som å påtvinge hver bidige meter som skal gåes.

Hvordan tenker du at det skal gjøres i denne konkrete situasjonen da? At 13-åringen skal bytte idrett?

Jeg har vanskelig for å se for meg at en 13-åring er veldig entusiastisk til å bytte idrett, adaptere en ny idrett eller å være med på foreldrenes treningsøkter. Den egendrevne motoren er jo ikke noe alle har i utgangspunktet, så jeg ville gått for mer påtvunget hverdagsaktivetet i første omgang. Jeg tror det hjelper veldig mye.

Det skal sies at jeg ikke har sånne unger som synes å leve i symbiose med meg og gjerne vil at vi skal gjøre noen artige treningsting sammen for å styrke familiebåndene. Vi er ikke en sånn familie. Min snart 13-åring vil helst ha minst mulig familiebåndsstyrking og har mer enn nok med å svelge de tingene vi faktisk MÅ gjøre sammen. Andre har sikkert barn som er mindre opptatt av løsrivelse altså, men jeg tenker bare litt praktisk ut fra meg og mitt her.

Jeg tenker sånn at en trettenåring kan bidra en del med fysisk arbeid hjemme som bidrar til hverdagsaktivitet man ikke tenker på som trening også. Som å ha ansvar for å bære ut søpla, bære inn ved, måke snø, vaske syklene, vaske bilene, rake plenen, vaske vinduer. Masse forskjellige greier som får tenåringen opp av sofaen på en vanlig onsdag. Særlig nå når det går mot vår er det jo masse ting å hjelpe til med.

Syns han skal få frukt da. Det er sunt med frukt om man ikke spiser mengder av det. Jeg ville heller ha tenkt på middagen da. Kjørt på med supper feks, og ikke velge middager med sauser, gratinerte retter og generelt veldig kaloririk mat. Rent kjøtt, ren fisk, gode grønnsaker. Og vann å drikke. Ikke ha juice, brus og sukkerholdig saft tilgjengelig i hverdagen.

Synsing helt uten å ha kjennskap til det å ha barn i den aldersgruppen i det hele tatt altså.
Men jeg har klokketro på det å få barn mer aktive på hjemmebane i stedet for å spille og se tv.

Mindre frukt og mer grønnsaker.
Vann til alle måltider, bortsett fra et par glass skummet melk.
Ikke yoghurt, så sant det ikke er naturell.
Havregrøt til frokost, knekkebrød i stedet for skiver, hvis ikke skivene er hjemmebakte og veldig grove.
1 porsjon til middag, aldri mer. Og det er ikke sikkert tallerknen skal være så stor. Vi bruker små gammeldagse middagstallerkner, det er ganske lurt.

Hverdagsaktivitet: Gå og sykle til det aller meste. Ikke kjøre. Dere kan sikkert la det være alle sammen, som et prosjekt? Jeg bedrev aldri noen idrett da jeg var liten/ung, men siden jeg hadde venninner 3 og 5 km unna og måtte komme meg til dem selv, så gikk jeg, syklet, gikk på ski og fikk slik sett mange kilometer i beina hver dag. Han er mer enn stor nok til å vaske, grave i hagen, bære ved, henge ut tøy og bevege seg masse. 13-åringer kan også være med i DNT-ung og andre aktiviteter. Kan dere ha en påske med mye tur i år? Sommer med hytte til hytte?

Røverdatter skrev:

Hvordan tenker du at det skal gjøres i denne konkrete situasjonen da? At 13-åringen skal bytte idrett?

Jeg har vanskelig for å se for meg at en 13-åring er veldig entusiastisk til å bytte idrett, adaptere en ny idrett eller å være med på foreldrenes treningsøkter. Den egendrevne motoren er jo ikke noe alle har i utgangspunktet, så jeg ville gått for mer påtvunget hverdagsaktivetet i første omgang. Jeg tror det hjelper veldig mye.

Det skal sies at jeg ikke har sånne unger som synes å leve i symbiose med meg og gjerne vil at vi skal gjøre noen artige treningsting sammen for å styrke familiebåndene. Vi er ikke en sånn familie. Min snart 13-åring vil helst ha minst mulig familiebåndsstyrking og har mer enn nok med å svelge de tingene vi faktisk MÅ gjøre sammen. Andre har sikkert barn som er mindre opptatt av løsrivelse altså, men jeg tenker bare litt praktisk ut fra meg og mitt her.

Ja, vi svarer sikkert alle ut fra egne erfaringer og egne unger, altså. Jeg vet at min snart-13-åring lett ville forstått poenget dersom det ble ble rasjonelt og grundig forklart, med at kondisjon ville hjelpe ham med å 1) få høyere generell forbrenning 2) gjøre aktivitet til mer lystbetont og mindre av et ork og 3) gitt ham mer mestring i idretten han driver. Men han er ekstremt rasjonell. Sta som et esel, og nekter å ta en kommando "just because I say so", men når han først forstår argumentene helt gjennom, så går det som oftest veldig glatt. Dersom han selv hadde hatt en utfordring med vekt som han syns var kjip, så vet jeg at han hadde villet gjøre tiltak som han forstod ville vært bra.

Og så liker de å gjøre fellesfamilieting alle mine, da, eller en-til-en-voksenting, sånn at felles joggeturer, for eksempel, oppleves som kvalitetstid.

Jeg har erfaring som overvektig i alle år. Til min frustrasjon har jeg vendt kroppen til å alltid bli ubehagelig mett når jeg spiser. Altså at jeg ikke stopper i tide, og det er det som har blitt metthetsfølelse for meg. Så jeg ville forsøkt å øve på å stoppe med å spise når man er mett. Det er godt med en porsjon middag til, men det høres ikke ut til at han trenger den.

Å trene inn riktig metthetsfølelse tar veldig lang tid, og krever ganske mye selvkontroll i starten.