Skryter du eller deler du?

Jeg er veldig enig i at det er trist å surmulende kalle det for skryt og tillegge folk kjipe hensikter når de forteller om eller viser frem ting de er glade for å ha fått til eller gjort - eller fått, for den del.

Jeg tenker selv på det som deling, både når jeg selv og vennene mine gjør det, aldri som noe som er gjort med tanke på å gjøre andre lei seg eller misunnelig. Men egentlig er jeg enig med dem som sier at skryting (som i "vise frem noe man er stolt av for at andre også skal synes man har vært flink") godt kan være noe positivt. (Mulig vi mangler et ord for positiv selvhevdelse?)

Java skrev:

Enig. Jeg ville bare presisere at skryt er et negativt ladet ord.

Synes du ordet alltid er negativt, eller bare når man skryter av seg selv? Jeg bruker jo f.eks. det samme ordet når jeg skal fortelle andre hvor flinke jeg synes de har vært, og det kan da ikke være negativt?

Skilpadda skrev:

Synes du ordet alltid er negativt, eller bare når man skryter av seg selv? Jeg bruker jo f.eks. det samme ordet når jeg skal fortelle andre hvor flinke jeg synes de har vært, og det kan da ikke være negativt?

Da heter det ros.

Jeg legger en annen mening i ordet "skryt" enn det som står i ordboken. Det høres egentlig ut som en definisjon fra jantelovens tid?

Det jeg legger i å skryte er å fortelle noe jeg er veldig stolt av. "Jeg har løpt kjempelangt!!", "SE hva for noe fint jeg har laget!!", "Se så fin jeg ble på håret!!". "Jeg har bakt!!!!"

Det er jo å dele OGSÅ. Jeg deler at jeg er stolt av meg selv.

Polyanna skrev:

Jeg legger en annen mening i ordet "skryt" enn det som står i ordboken. Det høres egentlig ut som en definisjon fra jantelovens tid?

Det jeg legger i å skryte er å fortelle noe jeg er veldig stolt av. "Jeg har løpt kjempelangt!!", "SE hva for noe fint jeg har laget!!", "Se så fin jeg ble på håret!!". "Jeg har bakt!!!!"

Det er jo å dele OGSÅ. Jeg deler at jeg er stolt av meg selv.

Nemlig! My point exactly!

Jeg kjente jeg ble så irritert da leste innlegget og fikk lyst til å spørre forfatteren om hva hun egentlig vil - vil hun at alle skal slutte å dele positive og hyggelige ting fra livet sitt?

Bluen skrev:

Da heter det ros.

Ja, det kan det også hete, men jeg bruker ofte ordet "skryte" om det. (Eller om at andre har sagt noe pent om meg eller en jobb jeg har gjort, for den del.) Så da lurte jeg på om det også i den sammenhengen blir oppfattet negativt.

Synonymordboka er ikke bare negativ, syns jeg:

annonsere, lansere, markedsføre, propagere, reklamere, spre informasjon, vise fram, øve påtrykk, blære seg, braute, briljere, glorifisere, hovere, prale, reklamere, skyte fram brystet, stikke nesa i sky, vise seg, briefe, briske seg, bryste seg, kjekke seg, oppe seg, prale, prange, tøffe seg, ville imponere, vise seg, være dumdristig.

Ros er jo ikke helt det samme som å skryte. Ros er jo noe man i hovedsak gjør av andre. Å rose seg selv er vel mer en privatgreie, enn offentlig. Litt sånn klapp på skuldra.

Man roste jo ikke seg selv før i tiden, jeg tror det er derfor ordene er definert og brukt som de er. Interessant, i grunnen.

Lurer på om et tekstsøk fra 60- eller 70-tallet hadde møtt på termen "skryte av meg selv" noe særlig?

Jeg vet ikke hvor mye som er skryt og hvor mye som er deling, men jeg synes det er flott og inspirerende både å dele/skryte og at andre deler/skryter. Jeg liker å være en del av et samfunn hvor vi er åpne, byr på oss selv og inspirerer hverandre.

Nooria skrev:

Jeg vet ikke hvor mye som er skryt og hvor mye som er deling, men jeg synes det er flott og inspirerende både å dele/skryte og at andre deler/skryter. Jeg liker å være en del av et samfunn hvor vi er åpne, byr på oss selv og inspirerer hverandre.

Ja, jeg signerer dette. 🙂

Vi har ikke lange tradsijoner for å skryte av oss selv i dette landet - ikke av andre heller. Svigerforeldrene mine synes at å rose barna er en uting og vil føre til at de blir selvgode. Selv er jeg oppvokst med ros i hverdagen og har slett ikke noe anstrengt forhold til å skryte av både meg selv og andre.

Om jeg opplever andres skryt som positiv deling eller noe negativt, avhenger av helheten. Jeg kan godt se at enkelte former for skryt ikke er noe ok. Om intensjonen er å hevde seg på andres bekostning, og men ellers er et lite raust menneske, kan jeg se poenget med at skryt fører til fremmedgjøring.

Og selv om vi som er voksne og trygge på oss selv er vant til å ha folk på vennelista vår med et uhøydydelig syn på seg selv og skryt og selvironi i skjønn forening i newsfeeden, framstår nok sosiale medier som annerledes for tenåringer. Dagens tenåringer er så airbrushed både på nett og ellers at jeg nesten får klaus på deres vegne. Så selv om jeg kan irriterer meg over voksne mennesker som sutrer over naboens skrytebilder på FB, ser jeg definitivt alvoret for tenåringer.

For meg er hva jeg oppfatter som skryt og hva jeg oppfatter som deling veldig sak- og personavhengig. Det er det vel egentlig utenfor sosiale medier også, i det såkalte RL. Det kommer helt an på personen, hvor godt kjenner jeg vedkommende, hvordan blir ting sagt/skrevet/hva blir sagt/skrevet, osv. Dvs. at jeg er i stand til å oppfatte en person som legger ut bilde av pepperkakehuset sitt som skrytete (ofte fordi jeg oppfatter han/henne slik RL, men svært ofte fordi oppdateringene er så hyppige og går i det samme hele tiden) men jeg tenker "så hyggelig at du deler et bilde fra førjulstiden din" om en annen FB-venn som legger ut bilde av sitt pepperkakehus. Sosial intelligens gjelder i aller høyeste grad på sosiale medier også, så jeg er ikke med på at alt som skjer i virkeligheten er deling, mens alt som skjer på Face og Instagram er skryt. Det blir for enkelt- og, enig med HV, veldig 2011.

Jeg må ha usedvanlig jordnære tenåringer på FB, for de fremstår både som ekte, sunne, hverdagslige og fornuftige. Og godt gjenkjennelige for oss som kjenner dem i RL.

Jeg skryter forresten mye av andre på FB, og jeg liker det. Min nåværende status er en hyllest til min kule svigermor, som jeg selvsagt har tagget henne i så hun kan se det selv. Jeg tror nok hun setter pris på det. 🙂

rine skrev:

For meg er hva jeg oppfatter som skryt og hva jeg oppfatter som deling veldig sak- og personavhengig. Det er det vel egentlig utenfor sosiale medier også, i det såkalte RL. Det kommer helt an på personen, hvor godt kjenner jeg vedkommende, hvordan blir ting sagt/skrevet/hva blir sagt/skrevet, osv. Dvs. at jeg er i stand til å oppfatte en person som legger ut bilde av pepperkakehuset sitt som skrytete (ofte fordi jeg oppfatter han/henne slik RL, men svært ofte fordi oppdateringene er så hyppige og går i det samme hele tiden) men jeg tenker "så hyggelig at du deler et bilde fra førjulstiden din" om en annen FB-venn som legger ut bilde av sitt pepperkakehus. Sosial intelligens gjelder i aller høyeste grad på sosiale medier også, så jeg er ikke med på at alt som skjer i virkeligheten er deling, mens alt som skjer på Face og Instagram er skryt. Det blir for enkelt- og, enig med HV, veldig 2011.

Jepp, godt sagt.

Jeg deler mest, siden jeg ikke er så veldig personlig av meg på FB, men har jeg en god grunn til å skryte av noe konkret, så gjør jeg det også

Niobe

Jeg må ha usedvanlig jordnære tenåringer på FB, for de fremstår både som ekte, sunne, hverdagslige og fornuftige. Og godt gjenkjennelige for oss som kjenner dem i RL.

Jeg tenker ikke at tenåringer flest forstiller seg til det ugjenkjennelige på FB.Men noe som kjennetegner tenåringer generelt, og ikke bare denne generasjonen, er at man har veldig lett for å føle seg alene med problemer og annerledeshet. Man er i en usikker periode og er gjerne ikke der at man står trygt nok i seg selv til å selvironisk dele sin egen uglamme side. Da blir sosiale medier et forstørrelsesglass i så måte og jeg tenker at det er naturlig effekten av det er at "alle andre er penere/tynnere" og "Ingen andre strever med xxxx" er tanker som får mer næring. Så når så mange voksne mennesker gir uttrykk for at sosiale medier gir dem mindreverdighetsfølelse, kan man jo lett forestille seg at dette i enda større grad preger tenåringer.

Jeg tenker at selvskryt er et problem først og fremst hvis det er jug. Hvis jeg later som pepperkakedeigen min ble kjempebra når den ble fantastisk latterlig mislykket, så vil jeg a) skape et uriktig positivt bilde av mine husmoregenskaper (ikke så farlig), b) åpenbart ha et behov for å fremstå annerledes enn jeg er (ikke særlig bra) og c) frarøve mine medborgere gleden av å le hjertelig av og med meg (livsfarlig, siden en god latter forlenger livet).

Tallulah skrev:

Ros er jo ikke helt det samme som å skryte. Ros er jo noe man i hovedsak gjør av andre.

Ja, det var jo det jeg svarte på her - det Padda skrev om andre.

Ja, om det blir jug er det problematisk. Eller om det fremstår som en formaning eller dissing av andre som gjør det anderledes.

Jeg blir nok oppfattet som skrytete av mange. Det får så være. Jeg er bare så innmari stolt når jeg får til ting at jeg har lyst til å dele med alle!