Å sy klær

Jeg skrev i en annen tråd, men tenkte at jeg skulle starte en egen tråd om temaet.

Jeg er ekstremt imponert over syprestasjonene til mange brukere her inne. Det blir så dritstilig, og man får klærne i akkurat de fargene og stoffene man selv ønsker.

Jeg har forsøkt meg. Men konklusjonen ble følgende: jeg synes det er morsomt å sy, men det er så mye annet tilleggsarbeide jeg ikke satt pris på: klipping, stryking (ikke minst), skifte av tråd, lage mønsterark osv.

På akkurat samme måte hater jeg å sluttføre strikkeprosjektene mine (sy i knapper, feste tråder osv). Men når det kommer til strikking så blir det en veldig liten andel av selve arbeidet. Når jeg sydde så skjønte jeg at det jeg syntes var kjedelig måtte inngå som en del av arbeidet jeg måtte trives med hvis det skulle være noen vits. Den delen jeg syntes var gøy, nemlig å sitte bak symaksinen, ble så veldig kort.

Liker du hele syprosessen eller bare det å sy?

Jeg syns det er megagøy å klippe og å sy sammen, men legge opp, feste tråder og sy i knapper/glidelåser osv syns jeg er dødskjedelig.

Jeg synes det er rimelig kjedelig å tegne av mønster. Og å klippe dem ut. Og å tegne det av på stoffet og klippe ut. Og være så helsikes kjapp i avtrekkeren at jeg har lagt det på feil vei. Jeg stryker selvsagt minst mulig, for det er veldig kjedelig. Men noen ganger er allting gøy, og alt går fort og jeg får det til. Og da er livet bra.

Det er kjedelig å tegne av mønster og å klippe ut. Det er enda verre å klippe ut fôr og innleggsstoffer i tillegg til at det er kjedelig å stryke på innleggsstoffer.

Resten er gøy. Med unntak av å vrenge trange vrangsydde ting, da. Glidelåser, knapper og detaljer er gøy. Det er så enkelt og ser så bra ut.

Så langt har jeg ikke brukt strykejernet på så mye annet enn innleggsstoffer.

Jeg er nok litt der du er Tjorven. Stum av beundring for hva enkelte kan få til gikk jeg i gang. Kjøpte bøker, stoff, saks og jeg vet ikke hva.

Satte i gang med den berømte 'kosebuksa' og joda, bukse ble det, men om min gamle håndarbeidslærer hadde sett baksida så hadde hun snudd seg i grava.

Så jeg har konkludert med at jeg fortsetter å kjøpe klær. De har faktisk ganske mye fint på HM for eksempel. Og skulle jeg få lyst på noe hjemmesydd så er det veldig mange en kan spørre som faktisk kan det, og ikke tar særlig betalt for det heller.

Men glad jeg prøvde, for det er ikke umulig at jeg og symaskina har blitt såpass venner at jeg kanskje kan sy en pute eller legge opp en gardin om det skulle bli nødvendig.

mkj skrev:

Satte i gang med den berømte 'kosebuksa' og joda, bukse ble det, men om min gamle håndarbeidslærer hadde sett baksida så hadde hun snudd seg i grava.

Det spiller da ingen rolle hvordan baksiden ser ut! :har gjort mang en feil:
Hvis det går for fort når jeg syr bukser, så gjør jeg den samme feilen hver gang: Jeg syr hele innerfoten, og siden jeg er så godt i gang, så fortsetter jeg hele veien opp ... Og da blir det jo ikke bukse.

Øvelse gjør mester, også når det kommer til sying. Jeg har sydd bøttevis med handlenett, og på den måten blitt gode venner med symaskinen min. Det spiller jo ingen rolle hvordan de ser ut, bare de virker. 😉

Nei det spiller vel ingen rolle på en måte, men det sier jo noe om hvor lite flink jeg er til dette. Og når jeg ser andre syr vendbare ting (altså uten bakside) forseggjorte jakker, kjoler osv så innser jeg at jeg ikke har talent/tålmodighet nok til denne hobbyen, at det kanskje er andre ting jeg bør bruke tida mi på.

Jeg har ikke pakket bort maskina enda da. Har stoff til en genser også, men for å være helt ærlig så tror jeg ikke jeg kommer til å få det til. En ting er en kosete bukse, men en genser bør ha litt bedre passform. Er redd jeg blir fortvilet om jeg ikke får det til.

Jeg liker ikke hele prosessen, nei. Men selv om noe er kjedelig, så er det gøy å se at arbeidet går fremover. Det er ofte mye pirk og detaljer som må gjøres med nøyaktighet. Ikke som med strikkingen foran tv-skjermen, som går av seg selv. Men da er det ikke inviklet mønster på strikkearbeidet.

Jeg kan knapt nok tre i en nål og få på plass en knapp. Bøyer meg helt ned i støvet for det de driftige sy-damene he får til.

mkj skrev:

Jeg har ikke pakket bort maskina enda da. Har stoff til en genser også, men for å være helt ærlig så tror jeg ikke jeg kommer til å få det til. En ting er en kosete bukse, men en genser bør ha litt bedre passform. Er redd jeg blir fortvilet om jeg ikke får det til.

Du må få deg en prøvedukke. F.eks. av gaffa-teip. Da kan du nåle fast og prøve underveis - det er gull verdt! Og nesten helt gratis.

Man får til alt man vil, Skvetten.

Dessuten får man tak i nåltreder. Endel nye symaskiner har også automatisk nåltreder. Symaskiner kan også sy i knapper for deg. Det er EU-standard på avstanden mellom hullene. 🙂

Jeg syr også som en gris. Det er full gass på pedalen og det går i hurten og sturten. Det ser tilnærmet ok ut, men innsiden er litt av en skue.
Jeg synes det er ok å klippe og veldig morsomt å sy med maskinen, pirket til slutt er jo pynten på klærne (slik jeg lager dem) det tar en del tid, men det er jo det som gjør klærne. Nå er jo jeg så makelig anlagt at jeg velger å sy meget enkle ting, uten glidelås, fôr, masse knappehull og slikt. Pirk og nøyaktighet er ikke helt meg, for å si det slik.
Enkle mønstre og sammerbeidsvillige stoffer er greia Tjorven.

Veronal skrev:

Man får til alt man vil, Skvetten.

Dessuten får man tak i nåltreder. Endel nye symaskiner har også automatisk nåltreder. Symaskiner kan også sy i knapper for deg. Det er EU-standard på avstanden mellom hullene. 🙂

Nuvel, jeg kan opplyse om at jeg har forsøkt, har til og med gått på kurs uten at jeg ble nevneverdig flinkere av den grunn. Bare mer fustrert faktisk. Min mamma kunne sånt, men hennes artistiske gener har jeg nok ikke arvet desverre.

EU-standard? Er det mulig?

Jeg liker alle aspektene ved å sy, men selvsagt er ofte det å klippe til det kjedeligste - i allefall hvis jeg klipper mønsteret for ørtende gang. Mer spennende er det derimot når det er noe helt nytt jeg trår til med! 😉

Er veldig glad i å strikke også, men montering har jeg store problemer med å få fullført ...

Jeg kan ikke fordra å tegne mønster og klippe ut mønster.
Jeg kan godta å klippe ut delene til produktene jeg skal sy.
Jeg elsker å sy og jeg elsker å lage detaljer.

Alt i alt har jeg en skala fra 1 til 6 på terningen i forhold til hvor mye jeg liker de forskjellige fasene i prosessen.

Det å ferdigstille ett produkt gir meg ett så stort kick at det veier opp for mønstertegning og de punktene underveis som er mindre morsomme.
Så helhetsinntrykket mitt av min hobby er at det ikke er en hobby men en lidenskap.

Jeg liker stort sett hele prosessen, bortsett fra sånne ting som er nøye og tidkrevende. Jeg slurver litt med knappenåler, og tråkling vet jeg ikke hva er.

Heiko skrev:

Enkle mønstre og sammerbeidsvillige stoffer er greia Tjorven.

Og hvor finner jeg dette?

Jeg synes de tingene du syr er vanvittig stilige.

Jeg har sydd i fleece og fløyel/chenille til meg selv. Det samme til ungene + bommulstoffer. Fleece er det aller enkleste, du trenger ikke kaste over, det sklir ikke og er godt hold i.
Jeg tror det er lurt å sy en kjole sammen med en som kan det litt. Jeg gjorde det sammen med min mor og etter det gikk det helt greit. Som sagt er jeg jo så lat at jeg stort sett bruker de samme mønstrene til alle de kjolene jeg syr, og bare varierer litt. Da blir det enkelt og går raskt. Det vil nok muligens kjedet vettet av slike som trenger mer utfordring og progresjon i produksjonen sin.

Shamu skrev:

Jeg kan ikke fordra å tegne mønster og klippe ut mønster.
Jeg kan godta å klippe ut delene til produktene jeg skal sy.
Jeg elsker å sy og jeg elsker å lage detaljer.

Alt i alt har jeg en skala fra 1 til 6 på terningen i forhold til hvor mye jeg liker de forskjellige fasene i prosessen.

Det å ferdigstille ett produkt gir meg ett så stort kick at det veier opp for mønstertegning og de punktene underveis som er mindre morsomme.
Så helhetsinntrykket mitt av min hobby er at det ikke er en hobby men en lidenskap.

Dette var nett som å høre meg selv.

LilleLeo skrev:

Dette var nett som å høre meg selv.

Heyhey... My girl!!