NAV, arbeidsledighet og bostøtte

I db.no kan man lese om en som heller vil i fengsel. Han sier at han ikke får jobb. Jeg må si at jeg hadde vært skeptisk selv til å ansette en som ikke hadde et hjem. Og om man ikke har et sted å bo, er desperat etter jobb, hvorfor ikke nytte sjansen til å flytte på seg?

Så har man de som må på fattighuset, selv om de har laget et budsjett. Jeg håper at det er journalisten som har vært uheldig med formuleringen. Det er jo ikke vits i et budsjett om man ikke følger det.


Er de norske sosialsatsene for lave? Er tilgangen til kommunale boliger for dårlig?
Hva kan man gjøre for at færrest mulig skal ha det ille?

Jeg vil tror at det ikke er bare bare å flytte på seg. Man vil jo uansett ha problemer med å få leid noe om man ikke har jobb. Mulig han kan søke på jobber lengre unna, men det er også mulig han har gjort det.
Når man har hele sitt sosiale enttverk et sted er det nok ekstra vanskelig å flytte.
Om man har et budsjett kan det alltid komme punkter som ødelegger alt. Han man lite skal det også så mye mindre til for at en liten ekstra utgift rakner alt.

Sosialsatsene er lave. Jeg er helt enig med både NAV i artikkelen som sier den er for lav til å leve av over tid. Og jeg er helt enig med arbeidsministeren i at det er problematisk å ha sosialsatser som er så høye at det er helt OK å leve på dem over tid.

Jeg vet ikke hva man bør gjøre med det. Jeg tror jeg er tilhenger av at NAV skal ha større muligheter til å sette folk under tvungen forvaltning uten samtykke.

Det er definitivt for liten tilgang på kommunale boliger, og de som er - i hvert fall i Oslo - holder ofte en forferdelig standard.

I Bergen er også en del av de boligene som kommunen disponerer helt aldeles forferdelige.

Tvungen forvaltning høres interessant ut. Hva går egentlig det ut på.

annemede skrev:

Tvungen forvaltning høres interessant ut. Hva går egentlig det ut på.

Jeg vet ikke om det finnes, men det er jo bortimot tvungent de gangene de sier at "du underskriver på forvaltning dersom vi skal dekke husleia du har spilt bort for fjortende gang," mens barnevernet sitter ved siden av og understreker at "det er faktisk en del av foreldreoppgaven å sørge for at barna har et sted å bo." I utgangspunktet skal forvaltning være frivillig.

Hva skal de satsene dekka da? Er det bare mat og forbruk?

annemede skrev:

I Bergen er også en del av de boligene som kommunen disponerer helt aldeles forferdelige.

Det er meningsløst at folk skal vente på kommunal bolig i årevis, og særlig når boligen knapt er bedre enn hølet man har oppholdt seg i på midlertidig basis.
Rusavhengige samles sammen og trekker hverandre ned, og havner i tilbakefall etter lengre tids mestring og behandling.

amo skrev:

Hva skal de satsene dekka da? Er det bare mat og forbruk?

Alt utenom strøm og husleie.

Med tvungen forvaltning, meiner du at NAV går inn og disponerer inntekta til ein person. I så tilfelle er jo det noko ein gjer stadig vekk, i situasjonar der ein person månad etter månad står utan pengar til mat siste veka/ene. Då vert rett og slett vilkåret for vidare hjelp at NAV (eller bankkontakten, eller heimehjelpa...) får disponere all inntekta. I tilfeller der sosialhjelp er einaste inntekt, er det som regel nok å dele opp mndbeløpet til fleire utbetalingar per mnd, for at pengane skal vare lenge nok.

Det er jo ikkje tvil om at sosialhjelpssatsane er låge, viss ein ser kun på staten sine rettleiiande satsar. 5288,- for ein einsleg å leve på etter at buutgifter er dekka, er ikkje mykje. Iallefall ikkje viss ein har ymse abonnement, som parabol, mobil og internett.. Det ein må huske på, er jo at dette er den faste stønaden, som vanlegvis ikkje er skjønnsbasert. I tillegg vil dei fleste få ekstra hjelp i særskilde situasjonar, f.eks viss vaskemaskina ryk, ein treng nye kle, må i gravferd og findressen har hol, osv. Og gjerne ekstra tilskot til jul og liknande. 5288,- er difor pengar til det heilt ordinære forbruket ein har til mat, abonnement, og enkel supplering av garderoba.

Viss ein f.eks har utgifter til bil, og kan sannsynleggjere at ein har behov for å disponere bil pga <viktig oppdrag>, går mange kontor inn og dekker desse utgiftene.

Viss ein tek ei familie med to born under 5 år, vil ein sitte igjen med 12817,- etter at buutgifter er dekte. Viss NAV ser det tenleg at borna er i barnehage (gjerne fordi mor/far er arbeidssøkarar, eller har deltidsstillingar som er viktige å oppretthalde), dekker ofte NAV barnehagen i tillegg. Vidare reknar mange kontor barnetrygda utanom, sånn at ein kan plusse på 1940,- til summen over. Fett er det jo ikkje, men eg trur nok periodevis at enkelte småbarnsfamilier med foreldra i full jobb, ikkje har veldig mykje meir igjen når huslån/straum/forsikringar er betalt..

Tante Sofie skrev:

Med tvungen forvaltning, meiner du at NAV går inn og disponerer inntekta til ein person. I så tilfelle er jo det noko ein gjer stadig vekk, i situasjonar der ein person månad etter månad står utan pengar til mat siste veka/ene. Då vert rett og slett vilkåret for vidare hjelp at NAV (eller bankkontakten, eller heimehjelpa...) får disponere all inntekta. I tilfeller der sosialhjelp er einaste inntekt, er det som regel nok å dele opp mndbeløpet til fleire utbetalingar per mnd, for at pengane skal vare lenge nok.

Joa. Min erfaring er at dette sitter litt i overkant langt inne, i hvert fall når det ikke er snakk om rusmisbrukere på "gateplan." Men jeg forholder meg mest til NAV sosial i forbindelse med barnefamilier - der kunne det definitivt vært konstruktivt i blant om man så på disponeringene og vurderte forvaltning ut fra at disse var på trynet, selv om husleia ble betalt.

...for lite penger å leve på over tid er det uansett. Det kunne kanskje være ønskelig med ordninger mer tilpasset de det er fullstendig usannsynlig å få ut i arbeidslivet noensinne, som man altså må forvente skal leve på sosialstønad resten av livet. Sånn type traumatiserte analfabeter i femtiåra med vond rygg og åtte utagerende unger.

Traumatiserte analfabeter i femtiåra med vond rygg og åtte utagerande ungar skal vel aller helst ha ei uføreyting, og ikkje sosialstønad?

Tante Sofie skrev:

Traumatiserte analfabeter i femtiåra med vond rygg og åtte utagerande ungar skal vel aller helst ha ei uføreyting, og ikkje sosialstønad?

Ja, gjerne for meg. De jeg møter bruker ikke verken få noen uførestønad eller ha ressursene til å kjempe for en. Det er gjerne snakk om en artig kombinasjon av faktorer som gjør at verken NAV eller noen andre egentlig ser for seg en arbeidslivskarriere som realistisk, men de går nå der på sosialsatser år ut og år inn.