Reise alene på tur/ferie

Ja, det kunne jeg gjort. Jeg hadde nok foretrukket selskap fremfor å reise alene, men jeg har forlenget jobbturer flere ganger og hatt glede av det.

Nenne skrev:

Jeg reiser veldig mye både for jobb og verv (opp mot 100 reisedøgn i året) og det gjør meg virkelig ingenting å bare ha mitt eget selskap. Men jeg ville aldri ha reist alene på ferie uten mann og barn. Ikke fordi jeg var bekymret for sikkerhet eller noe annet, men fordi jeg er mye borte fra dem i hverdagen, så ferier skal vi i hvert fall ha sammen.

Jeg kan i grunn bare signere dette.

Jeg har reist alene noen ganger, og elsker det!
Dette var riktignok før barn. Behovet har vært å få påfyll med sol og avslapping i den mørke delen av året, og når jeg har ferie igjen, men kjæresten og venninner enten ikke har hatt lyst eller mulighet til å bli med, så har jeg dratt alene. Nå bygger jeg gjerne ut jobbreiser med litt ekstra tid, men det er nok ikke aktuelt å bruke en hel uke av dyrebar ferie på egentur nå mens jeg har små barn. Derimot får jeg dekket litt av det samme behovet med å reise med et barn av gangen.

Jeg trives utmerket i eget selskap, og skulle jeg få behov for sosial omgang så småprater jeg med folk i nærheten eller blir med på et arrangert opplegg.

Jeg dro alene til Egypt et år. Det ble faktisk mer ubehagelig enn jeg hadde sett for meg, jeg hadde jo vært der med venninner et par ganger før. Turer utenfor hotellresorten ble kun på arrangerte turer, for ellers ble oppmerksomheten for pågående. Jeg opplevde også at en mann som kom inn for å fylle på minibaren gjorde et stort nummer ut av at jeg var dame alene på tur, og ikke ville gå igjen. Antagelig ikke farlig, men særdeles ubehagelig.

Ellers har jeg vært ei uke på Gran Canaria samt reist jorda rundt med ryggsekk. På jorda-rundt turen la jeg inn besøk hos venner i ulike verdensdeler og fikk det beste av både reiseopplevelser, egentid og venninnetid i samme turen.

Jeg er glad i å reise, og reiser veldig gjerne sammen med gjengen min også. Det er utrolig kjekt at ungene begynner å bli større slik at vi kan dra på litt mer spennende ferier igjen!

Jeg trives veldig godt i eget selskap, men jeg reiser ikke alene på ferie fordi jeg vil bruke ferietid med mannen og barna.

Nei, jeg er ikke typen som hadde trivdes alene på ferie. Jeg nyter eget selskap, men da vil jeg helst være hjemme. På tur ønsker jeg noen å dele opplevelsen med, aller helst mannen.

Jeg skulle gjerne reise et sted alene, men prioriterer som regel feriedager sammen med familien. Jeg er stort sett aldri redd av meg så sikkerhet skulle ikke bekymre meg om jeg ikke reiste til et veldig utsatt sted, type Syria og dit skal jeg neppe.

Jeg gjør det jo aldri, det er fordi jeg heller vi reise med noen. Først og fremst familien min, men også venninnetur er høyt oppe på prioriteringslisten. Alenetur vil nok komme så langt ned på listen at jeg tror ikke jeg kommer til å gjennomføre det med det første. Men jeg er absolutt ikke redd, og jeg tror nok det kunne vært både deilig og fint å være på ferie alene, det er bare det at jeg synes det er enda gøyere å reise sammen med noen.

Det tror jeg at jeg hadde taklet helt fint.
Da helst i en storby tror jeg, i Europa. Bøker, ro, kafé og kos. Det jeg kanskje hadde syntes ville være verst var kanskje det det å spise middag alene

Kan godt reise alene, og det er ikke veldig viktig å bruke absolutt all feriefritid med familie. Vi er mye sammen i hverdagen, og unga har ferieaktiviteter de drar på, alene.

Lengste tur er 10 dager, men det var en organisert treningstur for folk som sånn stort sett reiste alene. Så der var det avtale om at de som ville spise middag med andre møttes kl xx i resepsjonen. Akkurat å spise middag sammen er hyggelig, synes jeg.

Jeg var nylig litt på tur alene. Det fristet ikke så veldig til gjentakelse. Jeg var først på en tur sammen med en gruppe, så skulle jeg på en annen tur med en annen gruppe litt etterpå. Istedet for å reise hjem og så avgårde igjen, hadde jeg omtrent halvannet døgn alene, med buss, fly, taxi og flere måltider. Transportetappene var ikke noe problem, men jeg følte meg helt "lost" første kveld og brukte internet på mobilen som support da jeg skulle ut og spise. Så satt jeg inne på et grusomt hotellrom og kikket på to fotballkamper i stedet for å utforske en ny og ukjent by. Kom meg heldigvis litt mer ut dagen etter, men det ble mye mer passivt enn om jeg hadde hatt noen å dele ideer med. Nei, jeg trives bedre med folk rundt meg, definitivt.

Det kunne jeg nok gjort, om jeg ikke var så avsindig mørkredd og uansett ikke hadde sovet et sekund. Da blir det liksom litt meningsløst med ferie

Jeg reiser mye i jobb og trives godt i mitt eget selskap. I og med at jeg reiser mye, har jeg veldig sjelden samvittighet til å bli igjen en dag eller to ekstra. Nå har vi leilighet i Spania, så da hender det at jeg drar dit alene, eller blir igjen lengre enn de andre. Jeg har mer ferie/avspasering enn mannen, så det går ikke utover felles ferie.

Jeg tror at ut skulle gjøre noe som innebar aktivitet om jeg reiste selv. Når jeg gikk pilgrimsled var det mange dom gikk alene. Noe slikt hadde jeg kunnet gjøre for da kan man også velge å spise sammen med andre dom også er alene etc. Jeg skulle ikke dra til storby, tror jeg.

Jeg hadde nok reist på treningsferie, yoga, SUP, turer til fots eller sykkel. Og tatt med meg rikelig med lesestoff. Kanskje ikke syv dager, men fem. Jeg gjør det nok når behovet for å passe egne barn avtar, akkurat nå bruker jeg alle fem ukene med egne barn.

Jeg har dratt alene flere ganger. Først til Pelen i Miami (vidunderlig) med fire dager i New York etterpå. Så besøkte jeg Acsa i California, nok en vidunderlig reise, og jeg ble trygget på at jeg klarte meg fint alene. I fjor var jeg i Sør-Dakota alene, nok en fantastisk tur. Det er altså ikke skummelt å reise alene.

Jeg liker meg egentlig alene, og er ikke redd for/flau over å reise alene, men noe særlig mer enn en weekend alene, tror jeg ikke jeg hadde orket uten å bli litt lei. Å reise alene for å besøke venner på andre kanter av landet, har jeg gjort mange ganger. En gang reiste jeg også langt for å besøke venner utenfor Norges grenser.