Flere nyfødte dehydreres

http://www.ba.no/nyheter/helsemagasinet/article5036433.ece

De siste årene har antallet nyfødte som legges inn på Barneklinikken på grunn av alvorlig dehydrering økt. Samtidig har liggetiden på barsel gått ned.

Problemet er at man ikke ser tegn på dehydrering så lett hos spedbarn. Den eneste måten å oppdage det på er å sjekke om de går mye ned i vekt, sier han.

Barnelegen og forskeren mener tidligere veiing kan motvirke økningen.

– Har spedbarnet gått mye ned i vekt, bør mor få hjelp til amming. Det kan også bety at barnet bør få morsmelkerstatning.

Erling Tjora spør seg om kanskje terskelen for å gi morsmelkerstatning er blitt for høy

– Vi mener det er viktig at mødre ammer, men kommer ammingen i veien for at barnet får mat, er det ikke bra, fastslår han.

Tankevekker, i grunnen. Det er jo unektelig et problem at nybakte mødre blir sendt hjem fra barsel uten at amming er etablert, spesielt i kombinasjon med høy terskel for å gi MME.

Merkelig. Mitt inntrykk, på grunnlag av omgangskrets og venners venner, er at terskelen for MME er lav. Veldig lav. Av de jeg kjenner har et absolutt flertall gitt MME, og få av disse har ammet i tillegg. Men det er sannsynligvis ikke representativt det, da?

Jeg slet litt med å få i gang melken med enern, og fikk beskjed om at hun bare skulle få vann til melken kom. Hun var sulten og krakilsk, men de gav henne bare vann. Med toern ga jeg beskjed om at hun skulle ha melk allerede første dag. Det hentet de til henne. Skulle bare mangle, det kan jo ta lang tid før melken kommer. Og hvem liker vel å være sulten?

For meg er ikke dette overraskende, jeg vet om flere tilfeller.
Å slite med amming virker være forholdsvis normalt samtidig som mødrene det gjelder ofte tror de er de eneste som ikke får det til. Og mange ser på det som et personlig nederlag å måtte gi MME.

Tipper det har sammenheng, ja.

Jeg ble sendt hjem halvannet døgn etter min første fødsel,
uten melk 🙄 Tror det var bare flaks at det gikk bra.

Klart det er en sammenheng. Men selv om man ligger lenge, så er det ikke alltid villighet tilstede til å hjelpe skikkelig. Da jeg fikk mellomste så var han slapp, litt gul og han sugde skikkelig, skikkelig slapt. Og de foretok seg ingenting. Jeg sa han ikke klarte ta tak på grunn av det veldig stramme tungebåndet. Men svaret var at de klippet han om han fikk taleproblemer.

Derfor tror jeg at det muligens er en kombinasjon både av liggetid og kompetanse hos de som skal rådgi de nybakte mødrene.

En av grunnene til at jeg valgte å føde på det minste av to mulige sykehus var at de etter sigende har lenger liggetid på barsel og tettere oppfølging der. Vi kunne bli til vi følte oss trygge på å dra, gjerne lenger enn de 3,5 døgnene vi var der. Ei venninne som fødte på det andre sykehuset jeg kunne valgt følte ikke hun fikk god nok oppfølging av amming. Jeg fikk hjelp når jeg måtte ønske det, men synes vi fikk litt motstridende råd.

Småtten var sulten og utrøstelig den andre natta; han fikk kun vann. Jeg hadde melk morgenen etter, så deretter gikk det greit.

Hjelper heller ikke at mor blir stresset. Fek med de nye reglene for far på barsel som er her i Bergen. en ting på 70 tallet når det var vanlig, men nå som man vet hvordan det er å ha far med er det et stort savn for mange mødre. Og kan gjerne føre til mer stress.

Jeg fikk beskjed på barsel om å gi MME fordi han hadde gått ned så mye. Kan være de hadde lavere terskel siden det var midt på varmeste sommeren. Fikk aldri helt til ammingen.

Jeg dro også hjem uten melk, det første døgnet drakk han ikke heller, han var vel halvannet døgn, mer enn det, før jeg fikk til å amme ham (utenom at han fant frem på fødestua, DET var det eneste de fokuserte på, fant han frem da, ville det ordne seg) Ca 1,5 døgn etter fødsel skjønte de at han hadde sovet natten gjennom, jeg hadde ikke ammet, han ville uansett ikke ha. Da fikk jeg hjelp til å håndmelke ut en og en dråpe som jordmor fanget opp med sprøyte, vi fikk ut 0,7 ml fra begge sider tilsammen... Utpå kvelden fikk jeg ham til å suge litt, lettelsen var stor. Beskjed om å vekke annenhver time hele natta... og neste formiddag dro vi hjem. Heldigvis kom melka natt til dagen etter det igjen eller noe sånn, men neste veiing var ikke før han var 6 dager (født natt til tirsdag, veiing mandag) så det er litt lenge å gå uten mat om jeg ikke hadde fått det til...

Hos meg kom melken sent, og vi fikk MME å gi til tuppa når vi trengte det. Måtte be om det de første gangene, for vi merket veldig godt at hun ikke roet seg, og at det var mat hun ville ha. Var ganske tydelig at hun trengte ekstra siden hun roet seg fort når hun fikk. Hun gikk i tillegg ned over 10%, så vi fikk være ekstra lenge for å sikre at melken kom i gang, og vi fikk dra hjem først når de så vekten pekte oppover igjen. Følte vi ble veldig godt ivaretatt, men de hadde veldig mye forskjellige råd de som skulle hjelpe syns jeg.

Tror det er veldig viktig at man får den hjelpen man selv trenger, enten det er veiledning om amming, eller MME. Det er jo galskap at barna sendes hjem med fare for å bli dehydrert!!

Jeg måtte bli temmelig krakilsk før jeg fikk gi MME på KK. Og gutten gadd til slutt ikke prøve å suge når han ble lagt til brysteten gang. Da han hadde fått litt flaskefor i et døgns tid, fikk han krefter til å suge igjen, og ammingen kom i gang.

Leit å lese. Selv har jeg ikke nok melk pga brystoperasjon. Da vi lå på barsel sist var alle likevel fulle av positive råd om at "man kan ha nok melk likevel". At Lillesøster ikke hadde EN våt bleie de 3 døgnene vi lå der bekymret ingen (mulig det er helt ok, ikke vet jeg?).

Hadde med bokser med ferdig Nan + flaskevarmer selv og ga totalt 3 flasker på barsel, var deilig å kunne styre det selv uten å blande inn andre. Hun hadde likevel gått ned såvidt over 10 %.

Nå er vi hjemme og hun får vel ca 40/60 % mm/mme.

Jeg glemmer aldri de særdeles varme sommerdagene i juli 1994. Jeg var blitt mor for første gang, og jentebabyen min var stor og sulten. Hun lå til puppen konstant, men melken kom ikke igang før 3. døgn. Etter det første døgnet sugde hun febrilsk og illskrek når hun slapp taket innimellom. INGEN ville høre på en fortvilet førstegangsmor på 23 år som mente at hun måtte få noe annet i seg. Inntill melken kom igang. Neida. Hun skulle klare seg fint. Melken kom snart! Legg henne til!

På det 3. døgnet kom det en ny, eldre barnepleier på jobb. Hun satte jenta på fanget og ga henne vann rett fra springen. Jente drakk og drakk. Stakkar!

Det var grusomme døgn og at barnet mitt var dehydrert er jeg overhode ikke i tvil om. At hun skrek for sitt liv, forstod jeg senere.

Surre skrev:

På barsel derimot, så fikk jeg stempelet "3.-gangsmor som kan alt, og som ikke trenger hjelp, og som bør dra hjem med en gang" i det jeg entret døren på barsel.

Samme stusset jeg på mht meg selv. "2. gangsmødre trenger lite hjelp". De glemte stadig at jeg hadde hatt ks og skulle ligge 72 timer, flere navnte at jeg skulle ut etter 48 t pga andregangs.

At jeg da jeg fikk nr 1 fødte prematurt, ikke ammet, ikke hadde barn på barsel og dermed null erfaring med noesomhelst av vanlige barselting ble ikke vektlagt, for jeg var jo andregangs. Det skjønner jeg ikke helt. Heldigvis hadde jeg ks, så jeg fikk bli 3 dager.

Blir ikke overrasket over å lese dette nei. Jeg får melk sent, ca etter 3.døgnet. Og har hatt rasende babyer fra 2. natten etter fødsel. Ingen som tenkte på at det skulle gis tilllegg, her må nybakte mammaer få råd altså, jeg visste virkelig ingenting om amming og trodde det var slikt det skulle være.
Skulle inderlig ønsket at det kom en varm og trygg person til meg på barsel og sa at det var ufarlig å gi litt tillegg, at babyen ville roe seg og at det ikke villle gå utover min produksjon. Mine barselopphold har vært marerittaktige, og etter ks sist ville de ha meg ut etter 48 timer, og nektet meg smertestillende bl.a. .

Med eldstemann husker jeg at vi fikk beskjed om at en nyfødt fint klarte seg uten mat de tre første døgnene. Det virket som en generell holdning at det var først etter flere døgn uten mat det var nødvendig å sette i gang tiltak. Poden fikk allikevel MME (muligens MM?) gjennom sonde i nesa siden han var innlagt på barneintensiven. Jeg syntes det virket som to ganske forskjellige kulturer på barsel og på barneintensiven.

Jeg opplevde tiden på barsel som forvirrende og skremmende. Jeg ville bare hjem, og grein meg hjem før tredje døgnet var omme. Jenta mi tok ikke brystet på fødestua, og innen vi kom inn på barsel var jeg endelig sliten og trøtt nok til å få sove. Så begynte frøkna å gråte. Brystet ble tilbudt, men det gikk rett og slett ikke. Jeg følte meg helt maktesløs og utenfor, og fattet ikke hva som var feil. Til slutt ble det sagt at frøkna rett og slett var kjempesulten og trengte å få litt i seg for å roe seg ned. De spurte meg om jeg synes det var greit at hun fikk litt mme (de spesifiserte til og med hvilket merke de ville gi ) og det hjalp litt, men alt i alt var amming en katastrofe fra dag én her i gården.

Jeg fikk fantastisk støtte fra helsesøster da det viste seg at Bølla slett ikke fikk i seg nok mat da hun var rundt fire måneder, og hun sa det rett ut at det som måtte dukke opp av dårlig samvittighet skulle jeg bare droppe. Jenta mi fikk mme og grøt fra fire måneders alder og etter tre måneder på mme nektet hun plent å drikke det óg.

Jeg tror jeg skal snike med med meg "vår" helsesøster på barsel neste gang. 😛 Hun var kjempefin når det gjaldt å støtte meg i amming, gi råd og hjelpe til, men samtidig hadde hun gangsyn nok til å si at nok er nok, nuh er det over på mme og grøt da hun så at det var nødvendig.

Irma skrev:

Med eldstemann husker jeg at vi fikk beskjed om at en nyfødt fint klarte seg uten mat de tre første døgnene. Det virket som en generell holdning at det var først etter flere døgn uten mat det var nødvendig å sette i gang tiltak. Poden fikk allikevel MME (muligens MM?) gjennom sonde i nesa siden han var innlagt på barneintensiven. Jeg syntes det virket som to ganske forskjellige kulturer på barsel og på barneintensiven.

Jeg kan bare snakke for "min" avdeling, der er det de samme som bestemmer hva som gjelder av matrutiner for barna på intensiv og barna på barsel. Forskjellen på de to gruppene er at de på barsel er (stort sett) friske og store, de på intensiv er enten syke eller små. De vi tar over for observasjon, men som er presumptivt friske, får heller ikke ekstra mat selv om de ligger på nyfødt intensiv med mindre de trenger det fordi de går raskt ned i vekt. De fleste terminbarn tåler fint å være uten mat til melken kommer igang (eller lite mat, det er jo ikke helt tomt), men det kan jo være forhold som tilsier at de trenger mat. Enten fordi de går for mye ned i vekt, de er små i utgangspunktet eller melken kommer tregt igang.

De barna vi har fått innlagt som har vært underernærte/dehydrerte er ikke barn på 4.-6. døgn hvor foreldrene ikke har fått anbefalt MME på barsel, det dreier seg om noen dager eldre barn. Det er helt klart en risikofaktor å ha førstegangsmamma som bor et stykke unna sin mor og som har reist hjem fra barsel før barnet snur i vekt. Og av en eller annen grunn virker det som om ingen tenker tanken for lite mat før det har gått veldig langt. Dette dreier seg vel om de barna som reiser tidlig hjem fra barsel, ikke følges opp av ammepoliklinikken og ikke har tidlig oppfølging fra helsestasjon (eller oppfølging som ikke virker). For foreldre som ikke har håndtert nyfødte før er det ikke så lett å vite hvordan det skal fungere, og mange vil ikke renne ned dørene til helsestasjonen i tide og utide heller.

Jeg gråt meg til å få dra hjem etter 6 døgn på barsel. Var en svensk pleier der som ikke ville slippe meg hjem før ammingen var i orden. De gjorde sånn og sånn i Sverige å det fungerte der, dermed skulle det også fungere på meg.
Gutten illskrek etter mer mat, men mme fikk vi ikke til han. Poden gikk ned endel i vekt på de dagene vi var der.

Mitt inntrykk er vel heller at mange er veldig raske med tillegg. Jeg har aldri fått melk for fullt før 3. dag etter fødsel, så de har helt klart vært litt sultne i starten. Men friske nyfødte skal jo tåle å vente på at morsmelken kommer, og det eransett som helt normalt at de går ned en viss prosent i vekt de første dagene. Jeg ble tilbudt MME på barsel ihvertfall i ett tilfelle, men jeg ville heller amme ofte og gi litt vann i tillegg. Det var ikke snakk om noen dehydrering, og etter de aller første dagene hadde jeg masse melk. Det er jo et poeng å ikke blande inn flaske også når de skal lære seg å spise.